Innenriks

Frykter mer togkaos er i vente

SAMFERDSEL: Når togselskaper fra hele verden begynner å kjøre tog i Norge, kan passasjerene virkelig få grunn til å bli forbannet over forsinkede tog.

Det frykter organisasjonen «For Jernbane», med henvisning til hva som har skjedd i Sverige etter at togmonopolet ble opphevet der.

- Jernbanen i Sverige ble så upålitelig at de begynte å regne tog for å være i rute så lenge de var mindre enn 15 minutter forsinket, forteller leder Kjell Erik Onsrud.

Til sammenligning regnes norske lokal- og regiontog for å være i rute hvis de ankommer endestasjonen mindre enn fire minutter etter angitt tid. For langdistansetog er det snakk om ankomst innen seks minutter for å være i rute.

Jernbanereform

Torsdag ble det kjent at både et fransk, et tysk og et Hong Kong-basert togselskap har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet for å få avklart mulighetene for å starte togtrafikk her til lands.

Regjeringen har varslet en stor jernbanereform som kan åpne for oppheving av NSB-monopolet og full togkonkurranse innen neste stortingsvalg.

Leder av Stortingets transportkomité, Linda Hofstad Helleland (H), håper å se de første konkurranseutsatte togene på skinner i 2016. Den datoen får Onsrud til å stusse. I januar 2012 inngikk nemlig NSB en trafikkavtale med staten som løper helt til utgangen av 2017.

Onsrud ser helst at avtalen med NSB blir forlenget.

- NSB er ikke så dårlig. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får ved en konkurranseutsetting, påpeker han.

I Sverige er det nå en rekke selskaper som konkurerer om å få frakte togpassasjerene, men den skjerpede konkurransen har altså på ingen måte ført til at det er blitt slutt på forsinkelsene.

- En rapport som det svenske Trafikverket la fram i slutten av august, viser at trøbbel på jernbanen i form av forsinkelser og innstilte tog fører til merkostnader på fem milliarder svenske kroner i året, forteller Onsrud.

Passasjerene må ta om lag halvparten av denne kostnaden, i hovedsak i form av tapte arbeidstimer og mindre fritid.

- Da rapporten ble lagt fram, opplyste Trafikverket at problemene i stor grad skyldes manglende samarbeid mellom de mange aktørene, fortsetter Onsrud.

Skjerpet tidskravet

Etter massiv kritikk fra mange hold, bestemte Trafikverket seg for å endre definisjonen av et punktlig tog igjen fra 1. september i fjor. De skjerpet punktlighetskravet fra 15 til fem minutter. Dette gjelder nå for alle tog som kjører på svenske skinner, uansett selskap.

De nyeste tallene fra den tidligere monopolisten SJ, viser at 72 prosent av deres langdistansetog og 87 prosent av deres regiontog var i rute i juli. Målsettingen er at 90 prosent av togene skal være i rute.

Samme målsetting har Jernbaneverket, men den kan det bli vanskelig å oppfylle med flere togselskaper på skinnene, tror Onsrud.

- Det er allerede en hodepine for NSB på Kongsvingerbanen at tog fra Sverige kommer i hytt og pine. Da blir det vanskelig å lage pålitelige rutetabeller.

Forsker Jørgen Aarhaug ved Transportøkonomisk institutt, sier at det ikke er gitt hva en konkurranseutsetting vil føre til for togpassasjerene.

- Det kan bli flere forsinkelser og flere innstilte tog, men det trenger ikke å bli det, sier han.

- Hva kan tilsi et dårligere togtilbud?

- Oslotunnelen kan bli et problem etter som trafikken gjennom den legger føringer for hele resten av jernbanenettet, og de ulike togselskapene vil nok til samme tid ønske seg flere avganger gjennom Oslotunnelen enn det er kapasitet til. Også i Drammensområdet og på Østfoldbanen er det lignende flaskehalser, svarer Aarhaug.

Samtidig kan Samferdselsdepartementet få problemer med å få noen til å kjøre tog på strekninger med få passasjerer, tror han.

Faren for stans i togtrafikken kan også komme til å øke, hvis selskaper med gamle tog av dårlig kvalitet får innpass.

- Konkurranseutsettingen vil stille store krav til Samferdselsdepartementet, mener Aarhaug.

Statsekretær John-Ragnar Aarset (H) i Samferdselsdepartementet, sier at regjeringen vil lære av det som er gjort i Sverige, når togtrafikken konkurranseutsettes.

- Vi skal ikke tro at konkurranseutsetting av persontogene vil løse alle utfordringer. Derfor vil konkurranseutsetting bare være en del av reformprosessen vi er inne i, sier Aarset.

- Hvorfor tror regjeringen at konkurranseutsetting vil være bra for passasjerene?

- Erfaringen fra de fleste plasser i samfunnet er at tilbudet til befolkningen og kundene blir bedre hvis det er noen som konkurrerer om å gi et best mulig tilbud, svarer Aarset.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen