Frykter mer arbeidslivskriminalitet

Fra og med 1. januar neste år skal terskelverdien ved offentlige anskaffelser øke fra 500 000 kroner til 1,1 million kroner. Enkelt forklart: Innkjøp under 1,1 millioner kroner må ikke lenger kunngjøres eller følge detaljerte regler for offentlige anbud. Både LO og NHO har advart mot dette.

– Vi mener dette er et alvorlig tilbakeslag i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er vi som arbeidstakere og arbeidsgivere som vet hvor skoen trykker i disse spørsmålene, så hva vi mener bør ha stor betydning overfor myndighetene, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Sammen med NHO har de sendt brev med sine bekymringer til næringsminister Monica Mæland.

– Det er viktig for oss å fortsatt vise de problematiske sidene av forslaget, sier NHO-direktør, Kristin Skogen Lund.

Les også: Vedum: – Starten på et pensjonsran

Sosial dumping

I regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er et av tiltakene et krav om lærlinger i offentlige anskaffelser og et maksimalt antall ledd i en leverandørkjede i offentlige kontrakter. LO og NHO mener dette svekkes når de skjerpede kravene ikke lenger gjelder for anbud under 1,1 millioner kroner. Ifølge Difi vil endringene berøre om lag 80 prosent av alle offentlige anskaffelser.

– Det er like viktig å kontrollere de små kontraktene som de store. Når det er færre kontrakter man kan gjennomgå, mister verktøyet sin styrke, sier Skogen Lund.

– Regelverket forsvinner ikke, men med dette blir reglene utvanna. Det sier seg selv hvor mye som vil gå under radaren, sier Kristiansen.

Mangler analyse

LO og NHO sier de er forbauset over at regjeringen har foreslått å heve terskelverdien til det dobbelte uten å se på konsekvensene av forslaget.

– Å øke fra 500.000 til 1,1 millioner kroner er et stort sprang uten en konsekvensanalyse. Det er mulig det er rett å justere terskelen noe, men å doble uten å vurdere konsekvensene, mener vi er problematisk, sier Skogen Lund.

I brevet til Mæland ber LO og NHO regjeringen om å følge nøye med på konsekvensene av endringene, og gjøre en evaluering av terskelvurderingene etter seks måneder. Hvis økningen får negative følger, krever LO og NHO at terskelverdien nedjusteres.

– Jeg liker ikke å bruke ordet «reversering», men i denne sammenhengen tar jeg det gjerne i bruk. Hvis det viser seg at inntaket på lærlinger i offentlige kontrakter går ned og antall ledd i leverandørkjedene går opp, må man vurdere hva man har gjort, sier Kristiansen.

– Hvis endringen har ønsket effekt, aksepterer vi det. Men hvis endringene har utilsiktede negative konsekvenser, må det være en åpning for å justere terskelnivået, om ikke helt tilbake, så i alle fall nærmere utgangspunktet, sier Skogen Lund.

Les også: LO-Gerd kan gå på oljesmell

Hjelper ikke de små

Regjeringen begrunner endringen med at dette er forenkling for norske bedrifter. Det blir mindre byråkrati og enda lettere å levere gode tjenester til det offentlige. Skogen Lund sier NHO har sympati med dette.

– NHO vil også ha forenkling, så vi møter oss selv litt i døren. Det er klart at for de større bedriftene er det nye regelverket en gavepakke, men i avveining av hensyn, har ikke regjeringen truffet planken med dette forslaget, sier hun.

Regjeringen mener endringene også vil gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurransene. Det tror ikke LO og NHO siden alle oppdrag under 1,1 millioner kroner ikke lenger kunngjøres i den nasjonale databasen Doffin.

– Nå vil de små og mellomstore bedrifter falle mellom to stoler. Det blir vanskelig for dem å følge med på hvilke offentlige anskaffelser som er tilgjengelig, noe som gjør det vanskeligere for dem å konkurrere om anbud, sier Kristiansen.

– Mange små bedrifter blir med dette avskåret fra deler av sitt marked, sier Skogen Lund.

Les også: – Ap har bidratt til Sivs skattekutt

Forenkling

Statssekretær i næringsdepartementet, Lars Jacob Hiim (H), tror ikke det blir mer arbeidslivskriminalitet som følge av økt terskelverdi.

– Det offentlige har begrenset med ressurser, og er opptatt av å bruke disse godt. Jeg har tillit til at offentlige oppdragsgivere ønsker å gjøre gode innkjøp, slik at de kan tilby innbyggerne gode tjenester. Da må de innhente gode tilbud, sier han, og understreker at endringen innebærer en stor forenkling for flere tusen anskaffelser hvert år.

Hiim sier regjeringen har sett at gevinsten ved et omfattende regelverk for de minste anskaffelsene ikke står i forhold til kostnadene.

– Da den nye anskaffelsesloven ble vedtatt sa Stortinget at regjeringen bør heve den nasjonale terskelverdien. Regjeringen har fulgt opp dette ved å heve terskelverdien til 1,1 millioner kroner, sier han.