Innenriks

Frykter et klassedelt helsevesen

Jomar Kuvås, helsetopp gjennom ti år, tror ventelistene ved statlige sykehus vil dele det norske folk i to: De tålmodige og velferdstrofaste på én side, de pengesterke med helseforsikring på den andre.

- Jeg er bekymret for at vi kan få et klassedelt helsevesen.

Det sier Jomar Kuvås, pensjonert helsetopp og tidligere direktør ved Rikshospitalet (nå Oslo universitetssykehus), til Dagsavisen.

Utsagnet tar utgangspunkt i at flere nordmenn enn noen gang forsikrer helsa si. Når ulykken er ute, hopper mange forbi den offentlige helsekøen og rett inn på operasjonsbordet. Nå teller antallet nordmenn med private helseforsikringer 300.000. Dette er ti ganger så mange som i 2003, og bare fra 2010 til 2011 økte antallet med 30 prosent.

Jomar Kuvås mener trenden viser at folket velger bort velferdstilbudet.

- Mistilliten til det offentlige helsevesenet gir flere private helseforsikringer. Dette er en opplagt trussel for regjeringspartiene. Nå blir det vanskelig for Anne-Grete Strøm-Erichsen, for dette problemet akkumulerer. Det kan skje i løpet av kort tid, tror han.

Helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen har uttalt at hun ikke ønsker å kjøpe flere tjenester fra den private helsesektoren enn det regjeringen gjør i dag. Kumås brenner for et norsk helsevesen der det offentlige er hovedaktør, men mener det er dumdristig å avfeie det private tilbudet tvert.

- Nå har ikke de rødgrønne annet valg enn å gå i kompaniskap med de private aktørene. De store sykehusinstitusjonene er ikke så effektive som de private når det gjelder enklere behandlinger, sier han.

Fra få uker til et år

Ferske tall fra Fritt sykehusvalg viser at ventetida ved private sykehus er på få uker, mens den ved offentlige sykehus ofte er på over et år for enkle operasjoner.

Den tidligere helsetoppen mener de lange ventelistene ved de statlige sykehusene er kimen til et todelt helsevesen som igjen kommer til å skape sosiale skiller.

- Vi vil få dem som stiller seg lojalt og tålmodig i offentlig kø på den ene siden og dem som har helseforsikring og god økonomi i en «fast track» på den andre siden. Hvis dette blir vår realitet, kan folket miste troen på at alle blir behandlet likt, sier han.

Kuvås er usikker på hvor lenge nordmenns lojalitet til helsevesenet vil vare.

- Vi nordmenn er tålmodige. Vi venter og venter. På 1990-tallet ventet pasienter så lenge på å få behandling for øyesykdommen grå stær at mange fikk svekket syn. Men nå varer ikke den norske tålmodigheten mye lenger. Folk blir redde og tar forholdsregler. Vi ser at flere mister troen på at helsevesenet tar vare på dem og finner en backup som garantert gir behandling i stedet, sier han.

Sykehusfallitt

Ventelistene for såkalte «hverdagssykdommer» som menisk, prolaps i ryggen, slitasje i skulder, muskel- og seneproblemer i hender og føtter er altfor lange, mener Kumås.

- Jeg er bekymret for den pasientgruppen som ikke har spesifikke rettigheter. Halvparten av alle pasienter er rettighetspasienter, altså de med alvorlige sykdommer. Disse blir tatt godt vare på, mens alle andre faller utenom, påpeker han.

Den mangeårige sykehusdirektøren mener helsevesenet kan skylde seg selv.

- Norsk helsevesen kjører en stram effektiviserings- og innsparingskampanje. Dette kan bli deres fallitt, for det er denne politikken som skaper ventelister.

Ettårsgaranti

Nå mener han tida er overmoden for å ta grep om Helse-Norge.

- Det er umulig å få i pose og sekk. Innsparinger og optimal behandling går ikke i hop, men forholdene må legges til rette for at sykehusene blir mer effektive, mener Kumås.

Han mener en makstid på ett år i behandlingskø kan være én løsning på problemet.

- Ingen pasienter skal vente lenger enn ett år. Hvis dette skjer, skal han få særrettigheter og tilbud hos private aktører som kan gjøre jobben umiddelbart. Det må være en sluttstrek for når du har ventet lenge nok, og dette bør være en del av den politiske prosessen, sier helsetoppen.

PRIVAT HELSEFORSIKRING

* Ferske tall viser at 300.000 nordmenn har privat helseforsikring.

* Av disse er ni av ti forsikret gjennom jobben.

* Dette er ti ganger så mange som i 2003, da tallet var 34.000.

* Bare fra 2010 til 2011 økte antallet helseforsikringer med 30 prosent.

Kilder: Aftenposten og Finansnærings fellesorganisasjon

Mer fra Dagsavisen