Frykter atomterror

Denne uka har utenrikskomitéen blitt enig om sin innstilling til regjeringens melding om globale sikkerhetsutfordringer. Her heter det blant annet:

«Komitéen mener at risikoen for at terrorgrupper eller ikke-statlige aktører skal få tilgang til kjernefysiske våpen og masseødeleggelsesvåpen, er stor».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Helomvending

Dette innebærer en helomvending i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, påpeker Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.

Slik var den opprinnelige formuleringen: «Selv om sannsynligheten for at terrorister eller andre ikke-statlige aktører får tilgang til masseødeleggelsesvåpen og vil inneha kompetanse til å benytte slike våpen er lav, vil konsekvensene av mulig bruk være så alvorlig at dette er en utfordring som må tas svært alvorlig.»

Ersfjord er glad for at «lav» er blitt «stor».

– Det er svært viktig at samtlige partier i utenrikskomitéen nå har tatt inn over seg at faren for kjernefysisk terrorisme er stor. Verden har i dag om lag 16.000 atomvåpen fordelt på ni land, men samtidig nok materiale til å produsere over 190.000 kjernevåpen. Nei til atomvåpen forventer at regjeringen følger opp forståelsen av denne risikoen med økte bevilgninger til det underfinansierte internasjonale atomenergibyrået (IAEA), sier han.

LES OGSÅ: Med atomvåpen for fred

– Atomvåpen på avveie

Også en annen av utenrikskomitéens formuleringer er verdt å merke seg, mener Ersfjord.

«Komitéen viser til at enhver kjernefysisk detonasjon vil ha katastrofale humanitære konsekvenser og vil utgjøre en meget alvorlig global sikkerhetsutfordring. En sentral oppgave er å hindre at slike våpen havner hos terrorgrupper.»

– Har utenrikskomitéen rett i at risikoen for terrorister med atomvåpen er stor?

– Ja, atomvåpen har flere ganger havnet på avveie. Amerikanerne har ikke funnet igjen atomvåpen mistet fra fly og ved flystyrt. Andre land vet vi for lite om. Den tidligere amerikanske forsvarsministeren William Perry beregnet at sjansen for et kjernefysisk terrorangrep i løpet av det kommende tiåret var 50 prosent i 2004, svarer Ersfjord.

– Det er en rekke eksempler på at det har vært forsøk på innbrudd for å stjele det nødvendige materialet. Og nylig ble det kjent at mistenkte ytterliggående islamister hadde overvåket og filmet en ledende person i den belgiske atomindustrien, fortsetter han.

Ifølge ham er det ikke vanskelig å lage en atombombe av samme kraft som Hiroshima-typen hvis man først får tak i det nødvendige materialet, i omfang tilsvarende «omtrent en brusboks».

– Har du råmaterialet, er du 90 prosent av veien til våpen, sier han.

Les også: Advarer mot nytt våpenkappløp

– I riktig retning

«Full avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen vil gi en tryggere verden», er også en av utenrikskomitéens formuleringer.

– Vi i Nei til atomvåpen registrerer at det fortsatt er et politisk flertall på Stortinget for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Regjeringen unngår ordet «forbud» i den endelige teksten til meldingen om globale sikkerhetsutfordringer, men har beveget seg i riktig retning og lover nå å delta aktivt under FNs arbeidsgruppe for nedrustning av kjernevåpen i mai, konstaterer Ersfjord.

Han mener utenrikskomitéens innstilling «bærer preg av at den verste mørketiden i norsk atomvåpenpolitikk kan være over.»

Les også: Verdens atomvåpen 70 år etter