Innenriks

Frykter at tregt politi skal koste liv

FRUSTRASJON: Brann- og ambulanseorganisasjoner krever felles nasjonal responstid for alle nødetatene over hele landet. De frykter liv skal gå tapt fordi de må gjøre politiets arbeid i tillegg til å redde liv og helse.

- Politiet kommer som regel veldig sent fram til ulykker og skadesteder. Faktisk hender det stadig oftere at politiet ikke kommer i det hele tatt, og spesielt ille er det i litt mer grisgrendte strøk, sier Atle Skinnes i Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) til Dagsavisen.

Han har jobbet i ambulansetjenesten i 20 år og fastslår:

- Situasjonen har aldri vært verre. Nå må det innføres felles krav til responstid for alle nødetatene over hele landet.

På skadesteder og åsteder er det, ifølge AMPY, ofte ambulansefolk og brannmenn som må håndtere situasjonen akutt, slik tilfellet var ved trippeldrapet i bussen i Årdal mandag kveld.

Må gjøre politijobb

Bevæpnet med hammere og et pulverapparat pågrep brannmenn og ambulansemedarbeidere i Årdal den drapssiktede 30-åringen etter å ha ventet på politiet i nær én time. De fikk mannen ut av bussen og teipet ham fast med sportsteip.

- Det vanlige er at vi og brannfolk kommer først til skadestedet og at vi må utføre både vårt eget og politiets arbeid. Jeg frykter at dette vil gå ut over liv og helse. Ikke minst topper dette seg i situasjoner hvor vi kommer til steder hvor gjerningsmenn med våpen kan skade andre. Da må vi vente på at bevæpnet politi kommer før vi kan gjøre den jobben vi skal gjøre, nemlig å behandle skadde og redde menneskeliv, sier Skinnes.

Han understreker at det ikke er de enkelte politipatruljene som er å klandre.

- Men det må innføres et krav til responstid hos oss, brann og politi, og det må gjelde over hele landet, sier ambulanseveteranen.

Les også: Under hardt press fra sine egne

Åstedsbilde på e-post

Skinnes får full støtte av lederen for Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY). De to organisasjonene har også tidligere slått alarm i bekymring over beredskapssituasjonen.

At brannfolk og ambulansetjenestemenn nå har måttet pågripe en drapsmann i fortvilelse over at politiet ikke dukker opp, mener lederen for BTY, Trond Busterud, er dråpen som får begeret til å renne over.

- Tragisk nok aktualiserer Årdal-saken det vi har etterlyst lenge. Hverdagsberedskapen må bedres, sier Busterud, som er brannmester i Kristiansand.

Han mener det må sikres obligatorisk trippelvarsling når alarmen går, slik at AMK, brann og politi får vite om akutthendelser samtidig. Også Busterud mener det må innføres klare krav til responstid og at politiets manglende tilstedeværelse på skadesteder kan være til fare for liv og helse.

- Det har også hendt at politiet har spurt brannmannskap om de kan ta et bilde av ulykken og sende på e-post fordi det ikke finnes politipatruljer å sende. Ikke sjelden opplever vi at politiet kommer når brann- og redningsetaten er ferdig og har forlatt skadestedet, sier Busterud.

KrF vil ha krav

Bussdrapene preget spørretimen i Stortinget i går. KrF-leder Knut Arild Hareide vil ha krav om responstid også for politiet. Han retter utfordringen til statsministeren.

- Tillitsvalgte for Politiets Fellesforbund i Sogn og Fjordane mente det var mer hovedregelen enn unntaket at brannbil og ambulanse kommer før dem til åstedet, poengterer Hareide.

Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å vurdere krav om responstid. Hun understreker samtidig at et slikt krav må henge sammen med politiets ressurser.

- I tida framover vil vi øke politibemanningen. Når vi har ressurser nok, vil vi også være sikre på at vi kan respondere raskt nok, sier Solberg.

Om det skal stilles krav og hvilke krav det skal stilles til politiet, mener hun det vil være naturlig å se på i sammenheng med behandlingen av politianalysen i Stortinget.

Politiet skal først begynne å måle responstid ved utrykninger fra neste år. Konkrete krav til responstid kan tidligst komme på plass i 2015, ifølge politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Lokal trygghet

Sp-leder Liv Signe Navarsete er bekymret for konsekvensene av massenedleggelse av lensmannskontorer, slik analysen anbefaler.

- Vi ønsker at de lokale lensmannskontorene skal bestå, men at en skal kunne delta i vaktberedskapen sammen med patruljene. Da kan de rykke ut til hverdagskriminalitet lokalt og være raskt framme og bistå sammen med brannvesen og ambulanse. I dag ser vi at politiet som regel er den som kommer sist fram. Slik bør det ikke være, sier Navarsete.

Hun vil også ha en konsekvensutredning av sentraliseringen som er foreslått i analysen.

- Jeg er uroet over at Solberg ikke ønsker å øke antallet politifolk til to per tusende innbygger i distriktene. Dette handler om tryggheten til folk, sier Navarsete.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen