Frykter A- og B-lag av pensjonister

Nå slår flere alarm i frykt for store økonomiske forskjeller blant framtidas pensjonister.

De har tatt utgangspunkt i en årslønn på 450.000 kroner. Den som har innskuddsordning med minste spareprosent (2 prosent) vil få utbetalt 320.000 kroner i året. De som har maks spareprosent og innskuddsordning vil få 370.000 kroner i året. De som imidlertid har ytelsespensjonsordning med 66 prosent av sluttlønn får 385.000 kroner i året. Dette viser at selv de med maks spareprosent vil man uansett ikke få like mye som i ytelsesordningen. Og mange unge har nå ordninger der de sparer minimumskravet, 2 prosent.

I løpet av ti år vil en med ytelsesordning få 650.000 kroner mer enn den med innskudd og minimumssparing. Dette utgjør en forskjell på 5.400 kroner i måneden.

Les også: Norske pensjoner under press

A- og B-lag

- Hvis vi skal unngå A- og B-lag i framtida så må regjeringen gå tøffere inn og regulere pensjonsrettigheter via lov, mener leder i Unio, Anders Folkestad. Han er en av flere som frykter klasseskille blant framtidas pensjonister.

Pensjon har vært et hett tema flere ganger denne høsten:

* * De ansatte i SAS har måttet gå med på å endre pensjonsordning fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for at SAS skal spare en milliard kroner.

* * I høst tok Fagforbundet ut sine ansatte i private sykehjem til en langvarig streik, som til slutt ble stoppet ved lønnsnemnd. Streiken handlet i all hovedsak om pensjonsrettighetene, som for ansatte i private sykehjem er dårligere enn i offentlige.

Få engasjerer seg

Ifølge YS Arbeidslivsbarometer for i år svarer 81,8 prosent av de 3.000 spurte at de i liten eller ingen grad kjenner til ulike pensjonsordninger som vil berøre deres framtidige pensjon. Men skal man komme godt ut av det i pensjonisttilværelsen har det stadig mer å si hvilket ansvar man selv tar.

Flere og flere bedrifter går over til innskuddspensjonsordninger. Ordningene stiller krav til at hver enkelt arbeidstaker selv må ta stilling til hvor stor risiko de vil ta med hensyn til avkastning. Det er et stort ansvar, og de som tar ansvar blir pensjonsvinnerne, mener Fafo-forsker Geir Veland.

- Det nye nå er at risikoen for det framtidige pensjonsnivået, og dermed ansvaret for hva pensjonen faktisk vil bli, i svært stor grad er lagt på det enkelte individ. De som er ressurssterke, klarer å sette seg inn i pensjonsproblematikken og hvordan systemet virker og påvirkes av egne valg i yrkeskarrieren vil gjerne ha bedre forutsetninger for å tilpasse seg det nye systemet enn de som lar det skure å gå, sier Veland. Han mener det sentrale problemet er mangel på kunnskap og interesse blant folk flest.

Men når folk ikke gjør nok selv for å sikre sin framtid, må politikerne på banen, mener Unio-leder Anders Folkestad.

- Pensjon har blitt et fremmedord. For ungdom er det naturlig at pensjonisttilværelsen blir langt fram i tid. Det kan oppleves som viktig med jobb her og nå, og det i seg selv er en viktig grunn til at dette bør være en del av politikken, sier han.

Les også: Taper stort på privat pensjon

Høye forventninger

En undersøkelse utført av Ipsos MMI på oppdrag fra DNB, viser at folk flest har urealistiske forventninger til hva de vil få i pensjon. I snitt ser de spurte for seg at de vil sitte igjen med en gullpensjon på hele 69 prosent av inntekten, noe som ifølge DNB er svært urealistisk med dagens ordninger.

- De eldre, som nyter godt av gamle ordninger og AFP, får atskillig mer utbetalt enn de yngre som kommer til i arbeidslivet nå vil få. Den generasjonen som går av med pensjon de kommende årene vil kunne sitte igjen med rundt 70 prosent av lønnen, eller mer med full opptjening. Det er oppsiktsvekkende at unge med minimumsordninger kan risikere å få utbetalt så lite som halvparten av lønnen sin i pensjon, og de færreste er klar over dette, sier kommunikasjonsdirektør i DNB Vidar Korsberg Dalsbø.

Mange i Oslo

Ansatte i offentlig sektor har tradisjonelt hatt lite ansvar for egen pensjon, men når offentlige velferdstjenester privatiseres forandres dette for mange. I Oslo skal hele ni sykehjem konkurranseutsettes, og det foreslås også salg av flere kommunale barnehager.

De ansatte som konkurranseutsettes er ikke sikret sin gamle pensjonsordning med nye eiere, og som Dagsavisen har skrevet om flere ganger, vil mange gå over til innskuddspensjon med dårligere vilkår.

Fagforbundet er også sterkt bekymret for at det skal oppstå A- og B-lag når det gjelder pensjon særlig som konsekvens av dette.

- Likebehandling av pensjon innenfor offentlig finansierte oppgaver er derfor viktig, sier Jan Helge Gulbrandsen i forbundets Arbeidslivsutvalg.

Anders Folkestad forteller at Unio flere ganger har purret på regjeringen for å få likestilt pensjonsrettighetene til ansatte som utfører velferdsoppgaver. Men lite har skjedd.

- Jeg har drøftet problemstillingen med fagbevegelsen, men kan ikke gi noen løfter på regjeringens vegne nå, sier Arbeidsminister Anniken Huitfeldt til Dagsavisen i en kort uttalelse på e-post.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no