Innenriks

Frp vil bli kvitt små kommuner

KOMMUNESLAKT: Kommuner med færre enn 5.000 innbyggere bør snarest finne seg én eller flere partnere, mener Frp. Det er ikke alle Frp-
ordførerne klare for.

- Jeg har sett litt på tallene, sier stortingsrepresentant Anders Anundsen (Frp) og blar i en papirbunke foran seg på skrivebordet før han fortsetter:

- Det er fem kommuner med under 500 innbyggere, 22 med mellom 500 og 1.000 og 211 med mellom 1.000 og 5.000. Til sammen gir det 238 kommuner med færre enn 5.000 innbyggere.

Fremskrittspartiet har for lengst varslet en storstilt kommunesammenslåing om de får viljen sin. Men nå går de et steg lenger. Med fingeren rettet mot de 238 kommunene sier Anundsen, som også sitter i Frps sentralstyre, hvilke kommuner partiet vil bli kvitt.

- 5.000 er for lite, da bør en finne sammen med noen andre, slår Anundsen fast overfor Dagsavisen.

Bli mer robuste

De 238 kommunene utgjør et flertall av landets totalt 429 kommuner. Tidligere har Frps kommunalpolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, overfor Dagsavisen streket opp et mål om å komme under 100 kommuner, uten å gi et klart svar på hvilke kommuner som skal ryke. Mandag presenterte NRK en skisse, fra analyseselskapet NIVI, over et nytt norgeskart der landet bare har 105 regionkommuner og bare tolv kommuner har færre enn 10.000 innbyggere.

Anundsen sier de ikke har vedtatt noe mål om antall kommuner, men gjør det altså klart at kommuner under 5.000 innbyggere bør finne seg én eller flere partnere.

- Poenget er å skape robuste nok kommuner til å skape et skikkelig barnevern, et skikkelig tilbud på skolesida og sikre pleie- og omsorgssektoren på en ordentlig måte, sier han.

Anundsen knytter det sammen med Frps ønske om å legge ned fylkeskommunen. Det mener han vil gjøre at kommunene må forvalte mer enn i dag og at de derfor må bli «mer robuste».

Foran seg har han papirene for to av landets mindre kommuner: Utsira med 220 innbyggere og Torsken med 894. Han blar i papirene og slår fast at en altfor stor del av Utsiras budsjett går til sjefsstillinger, en informasjonsmedarbeider og en fullmektig. At det er en øykommune, mener han ikke er noe hinder.

- Spørsmålet er jo om det er viktig at du har alle de administrative tjenestene, et eget kommunestyre og rådmann på Utsira, om det har noen verdi i seg selv for en kommune eller innbyggerne. Jeg kan ikke skjønne at det er så himla viktig, sier han.

- Ineffektiv styring

En slik storstilt kommunesammenslåing skal ifølge Frp gi bedre velferd.

- De pengene som går til administrasjon, forvaltning av kommunestyrer og lederstillinger som en kan samarbeide med andre om, er penger som burde gå til tjenesteproduksjon. Å ha kommunestyrer for alle de 238 kommunene koster. Vi skal ha et sterkt lokaldemokrati, men det må ikke gå på bekostning av de tjenestene som skal leveres til innbyggerne, sier han og peker på tjenester som barnevern, skole og omsorg.

På det årlige Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport, som blant annet ser på velferdstjenestene, deles topplassen mellom Høylandet og Lom, som begge har færre enn 5.000 innbyggere.

Til tross for at mange små kommuner gjør det svært bra, holder Anundsen fast på at sammenslåing av kommuner vil gi bedre tjenester.

- Nå går det veldig mye ressurser til annet enn tjenesteproduksjon. Sånn kan vi ikke ha det, det blir en ineffektiv styring, sier han.

Seks av elleve

Anundsen viser til at Frp-landsmøtet åpnet for tvangssammenslåing av kommuner, men understreker at det beste er at kommunene selv finner sammen. Får de viljen sin, vil også Frp-kommuner bli slått sammen. Frp har i dag elleve ordførere. Seks av disse, over halvparten av Frp-ordførerne, styrer kommuner med færre enn 5.000 innbyggere. Anundsen sier de ikke tenker på at de kan miste ordførere.

- Vi er opptatt av å få en ordentlig forvaltning av fellesskapets goder. Vi er ikke, som Senterpartiet, opptatt av å sikre flest mulig ordførerhoder.

- Du mener det er det som styrer Sp?

- Det er veldig liten tvil om at Sp har mange rare motiver for å opprettholde dagens kommunestruktur, sier han.

Anundsen avviser ikke at noen kommuner med færre enn 5.000 innbyggere kan overleve, men slår fast at normalen vil bli at kommunene skal ha flere enn 5.000 innbyggere.

samfunn@dagsavisen.no

– Henger ikke på greip

Blant Frps egne ordførere er ikke alle like fornøyde med det som kommer fra Anders Anundsen. Eivind Normann Borge (Frp) er ordfører i Hvaler i Østfold, som har 4.239 innbyggere. Han har lite til overs for dem som vil slå sammen hans kommune med naboen.

– Nå får jeg passe meg for å ikke bruke for sterke ord. For dette henger ikke på greip synes jeg. Skal en slå sammen kommuner, må det være helt åpenbart at tjenestetilbudet blir bedre av sammenslåingen. Det er ikke tilfellet for oss, sier Borge.

Han viser til at Hvaler er på 44. plass på Kommunebarometeret.

– Det er veldig bra, og for tre år siden ble vi kåret til Norges beste kommune på eldreomsorg. Mens nabokommunen Fredrikstad er på 329. plass på samme måling. Du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det ikke nødvendigvis blir bedre tjenestetilbud av å slå sammen, sier han.

I dårlig jord

– Hva synes du om at Frp sentralt vil slå sammen kommuner med mindre enn 5.000 innbyggere?

– Det vil falle i dårlig jord hos oss i Hvaler kommune.

Han frykter at Hvaler kommune vil lide ved å bli del av en så stor kommune som Fredrikstad, med over 76. 000 innbyggere.

– Vi vil bli så små i forhold. Det vil ikke ha noen positiv effekt. Jeg forstår ikke at det skal være noe automatikk i at store kommuner skal være så mye mer robuste og effektive enn små kommuner. Er de regionale foretakene robuste og effektive? Hva med Nav? spør Borge retorisk.

– Blir snart 5.000

Helge André Njåstad (Frp) er ordfører i Frps utstillingsvindu Austevoll i Hordaland. Han mener at å sette en tallgrense kan være et greit utgangspunkt for en viktig debatt.

– Kommuner som er mindre Austevoll begynner å bli vel små, sier han.

Selv har Austevoll 4.856.

– Vi blir nok 5.000 før det nye Stortinget har satt seg, så det bør gå bra. Ellers så har vi løst utfordringer med å kjøpe tjenester fra Os kommune, som barnevernstjenester, sier Njåstad.

Einar Øien (Frp) er ordfører i Midsund kommune i Møre og Romsdal. Han er svært ivrig etter å gifte seg inn med Aukra kommune.

– Så fort det blir samband mellom Midsund og Aukra skal vi slås sammen. Aukra er ilandføringssted til Ormen Lange (naturgassfelt, journ.anm.). Kommunen har inntekter på 150 millioner kroner kun i eiendomsskatt, sier Øien drømmende.

– Men får du fortsatt være ordfører hvis dere slås sammen, tror du?

– Det er ikke så viktig for meg. Folket får bestemme det. Jeg er så gammel uansett, sier Øien.

Mer fra Dagsavisen