Frp-topp mener moralister i Helsedirektoratet hindrer røykeslutt

– Det er for mange moralister i Helsedirektoratet som finner på all verdens dårlige unnskyldninger for å trenere denne saken. Nå holder det.

Det sier Frps helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen, om at det fortsatt ikke er tillatt å selge e-sigaretter med nikotin i Norge, til tross for at Stortinget allerede i desember 2016 bestemte at dette skulle bli tillatt.

Les også: Tøff linje mot snart lovlig vare

Skylder på EU

For snart halvannet år siden, i februar 2019, forklarte Helse- og omsorgsdepartementet at årsaken til at e-sigaretter med nikotin fortsatt var forbudt vare, var at EUs tobakksdirektiv lot vente på seg.

«Prosessen med å innlemme tobakksdirektivet i EØS-avtalen er pågående. Det oppsto i fjor forsinkelser på EU-siden, men departementet ble før jul forsikret om at saken nå er prioritert hos dem. Det er imidlertid en del interne prosesser på EU-siden som vi ikke har påvirkning på. Når EØS-komiteen har vedtatt innlemmelsen, må saken godkjennes av Stortinget. Departementet forventer at det vil skje i løpet av 2019», skrev departementet i en epost til Dagsavisen da.

Les også: Må til Sverige for «sunn» røyk

– Ikke nødvendig å vente

Nå har Dagsavisen på nytt spurt departementet om dette og fått et tilnærmet identisk svar per epost:

«Innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen har dessverre blitt ytterligere forsinket på grunn av prosesser vi ikke har påvirkning på. Vi håper at direktivet kan innlemmes i EØS-avtalen i løpet av året, men dette er usikkert.»

Departementet påpeker også at fram til dette skjer, vil e-sigaretter med nikotin ikke være å finne i norske butikkhyller:

«EUs nye tobakksdirektiv forsterker tidligere reguleringer av tobakksvarer, og innfører ny regulering av e-sigaretter og nye typer tobakksvarer. Før direktivet er innlemmet må vi forholde oss til gjeldende bestemmelser», heter det videre i eposten.

Bruun-Gundersen kjøper ikke den argumentasjonen.

– Det er overhodet ikke nødvendig å vente på EU. Norge bestemmer faktisk over seg selv, og i vårt lovverk kan det tillates nye nikotinprodukter dersom de er mindre helseskadelige enn dem som allerede finnes på markedet.

Les også: Vil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk

– Det er ganske absurd

Anledningen til å gi slike tillatelser ble også omtalt av Dagsavisen i februar i fjor, men da kom det fram at Helsedirektoratet har håndhevet dette regelverket svært strengt. På daværende tidspunkt hadde direktoratet avslått «i underkant av ti søknader» om dispensasjon.

– Der avslaget har blitt påklaget, har Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt avslaget, opplyste avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Dette går på helsa løs, mener Frps helsepolitiske talsperson

– Jeg møter jevnlig folk som vil slutte å røyke, men som trenger e-sigaretter for å klare det. Det er ganske absurd at helsemoralistene i Norge ikke vil tillate gode røykeavvenningsprodukter, sier Bruun-Gundersen.

Les også: Norsk matimport avhengig av vellykket koronainnsats i 150 land

Viser til regelverket

Dagsavisen har spurt Helsedirektoratet om hva de synes om å bli omtalt som moralister som trenerer salget av e-sigaretter med alle mulige slags dårlige unnskyldninger. Vi har også spurt om det er  riktig at det ikke er nødvendig å vente på EU-direktivet. Vi har fått følgende svar fra fungerende divisjonsdirektør Øyvind Giæver:

«Etter gjeldende regelverk er nye tobakks- og nikotinprodukter forbudt. E-sigaretter med nikotin er et nytt produkt og dermed omfattet av forbudet. Regelverket åpner for at det kan gis dispensasjon til produsenter eller importører som dokumenterer at produktet det søkes dispensasjon for er vesentlig mindre helseskadelig enn produkter som allerede er på markedet. Dersom dette vilkåret skulle være oppfylt skal det likevel gjøres en skjønnsmessig vurdering om produktet skal tillates på markedet. Muligheten for å gi en slik dispensasjon er ment å være svært snever», skriver han i en epost.

Seks måneder før salg

«Da det i 2016 ble vedtatt at e-sigaretter med nikotin skulle tillates i Norge, var dette under forutsetning av at man hadde et system for kvalitetssikring og kontroll av produktene», skriver Giæver videre.

«Det nye regelverket som vil tre i kraft når direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, innebærer at e-sigaretter skal registreres hos Statens legemiddelverk seks måneder før de skal selges til forbrukere i Norge. Videre vil regelverket stille krav til innhold, kvalitet, sikkerhet og merking av alle e-sigaretter og e-juicer/e-væsker både med og uten nikotin».

Giæver kommenterer ikke påstandene om å han har mange moralister i sine rekker.

Mener saken kan vente

Kjersti Toppe (Sp), som er første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, mener i motsetning til Bruun-Gundersen, at det ikke haster med å starte salget av e-sigaretter med nikotin i Norge.

– Siden vedtaket i Stortinget er det kommet mer informasjon om negative virkninger av å tillate e-sigaretter, som nyrekruttering av ungdom, påpeker hun.

– Hva sier forsinkelsene i EU-systemet om Norges muligheter til selv å iverksette tiltak som kan redusere tradisjonell røyking?

– Det er selvfølgelig et bevis på at Norge ikke bestemmer selv på vesentlige samfunnsområder, noe som er EØS-avtalens bakside, svarer Toppe.

– I denne saken er jeg imidlertid ikke sterkt engasjert, som sagt, fordi vedtaket i Stortinget var omdiskutert. Av alle saker kan denne vente. Det er mange andre folkehelsesaker jeg mener er viktigere å pushe på EU-systemet, som innholdsmerking og advarselsmerking av alkohol. Det har Stortinget også vedtatt, men regjeringen vil vente på at EU innfører det først.

Vekstplaner i grus

Blant dem som vil produsere og selge e-sigaretter med nikotin i Norge, og andre lignende så langt forbudte produkter, begynner frustrasjonen å bli veldig stor.

– Hvorfor vedtas det en ny tobakkslov i desember 2016 uten at den blir effektuert? Dette blir som å kjøpe og betale for en ny bil i 2016, men så å få vite at du må vente til den nye 2020-, 2021- eller 2022-modellen kommer før du får den, sier Norvald Heidel.
Han er administrerende direktør i det norske selskapet Nordic Light AS, som «spesialiserer seg på produksjon av e-sigaretter for røykeslutt».

– Hva slags konsekvenser har det fått for Nordic Light at dette trekker i langdrag?

– For vårt selskap har denne treneringen kostet oss mye. Selskapet ble stiftet som følge av at Norge endret tobakksloven i 2016. I henhold til planen vi la i 2017, skulle vi i dag vært åtte-ti ansatte og hatt delproduksjon i Norge. Slik har det ikke gått, svarer Heidel.

Blir møtt med skepsis

– Med uteblitt markedstilgang til eget hjemmemarked, besluttet vi i 2018 å starte i Sverige, fortsetter Heidel.

– Der fikk vi en god mottakelse. Spesielt syntes mange nordmenn det var fint å kunne kjøpe et norsk produkt i Sverige. Lanseringen i grensebutikkene ble en suksess. Dessverre har covid-19-tragedien skadet dette salget hardt.

Før koronaen snudde alt på hodet, besluttet Nordic Light i fjor høst å registrere produktene sine for salg også i England, Tyskland, Irland, Polen og Baltikum.

– Men med fortsatt forbud mot salg i Norge møter vi skepsis hos både investorer, banker og øvrige myndigheter. Dette har gitt oss noen ekstra utfordringer med hensyn til de investeringene vi foretar for å vokse internasjonalt. Heldigvis ser vi nå lys i tunnelen, og det lyset kommer ikke fra Norge, sier Heidel.

– Hva burde regjeringen ha gjort?

– Regjeringen burde ha gjort som den skulle - sørget for iverksettelse av forskriftene med bakgrunn i den loven Stortinget vedtok i desember 2016.  På skolen lærte jeg at Stortinget er den lovgivende forsamlingen mens regjeringen er den lovutøvende.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.