Innenriks

Frontalangrep på forsvarsministeren

– Forsvarsministeren har ikke maktet å få tilslutning i regjeringen, sier tidligere forsvarstopp Jacob Børresen.

Ifølge offiseren frykter nåværende forsvarsledelse nye kutt i en tid der Forsvaret tvert imot burde rustes opp, etter at Norge på forrige NATO-toppmøte forpliktet seg til å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP.

Les også: – Vi har ikke lenger noe forsvar

– Kilde til optimisme

Flaggkommandøren hadde selv kontakt med Ine Eriksen Søreide (H) da hun i opposisjon ledet Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Det var en kilde til optimisme. Det var mitt bestemte inntrykk at hun, i stort, delte min analyse av tilstanden i Forsvaret.

Ifølge Børresen lovet Eriksen Søreide å «lukke gapet som er oppstått mellom retorikk og realiteter».

– Hun trodde ikke at hun skulle bli forsvarsminister, sa hun. Men hun garanterte at når de borgerlige vant, ville dette bli ryddet opp i, forteller flaggkommandøren.

Forventningene brast

– Så ble hun jo forsvarsminister. Vi hadde store forventninger, men hva skjedde? Hun har ikke maktet å få tilslutning i regjeringen, konstaterer den tidligere toppoffiseren nøkternt.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har gitt forsvarssjefen i oppdrag å fremlegge det Børresen kaller et «såkalt uavhengig fagmilitært råd» i oktober i år, som skal legges til grunn for den neste langtidsmeldingen. Det er for sent til å kunne påvirke utfallet av statsbudsjettet for 2016.

– Ryktene i Forsvaret tilsier at det blir drastiske kutt over hele linjen, sier Børresen.

– Det spøkes galgenhumoristisk med at kanskje må vi selge to fregatter, kanskje må vi avhende minesveiperne våre, kanskje avhende Skjold-klassen, korvetter, uten at jeg gråter over sistnevnte, fordi det var en feilinvestering, men det er en annen diskusjon, legger han til.

Frykt

– De vurderer å selge to fregatter?

– Nei – vurdere er for sterkt sagt. Det er vel mer slik at de ser at vi ikke makter å bemanne og seile flere enn tre. Dessuten ville vi neppe fått solgt dem. Fregattene er spesialdesignet til norske krav og behov, med rundt halvparten så stor besetning som i andre land. Det har vi oppnådd ved hjelp av svært stor grad av integrasjon av systemene og automatisering av prosesser om bord, som utenlandske mariner er skeptiske til, svarer Børresen.

Han hevder å ha gode kilder i Sjøforsvaret på at frykten nå brer seg.

– Det skyldes signaler Sjøforsvaret plukker opp fra høyere nivå i Forsvarsstaben. De som jobber for forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Men også i erkjennelsen av gapet mellom det som bevilges til drift og vedlikehold og det som faktisk trengs. Det er neppe sannsynlig at forsvarsbudsjettene vil øke nevneverdig i årene framover, og da gir jo konklusjonen seg selv.

Mer fra Dagsavisen