Innenriks

– Frode Berg-saken skader tilliten over grensa

Dersom norsk etterretningstjeneste har rekruttert en lokal aktør i folk til folk-samarbeidet i grenseområdet – hvilken skade gjør det på det unike norsk-russiske forholdet i Sør-Varanger? Svaret avhenger av hvem du spør.

Bilde 1 av 3

KIRKENES (Dagsavisen):

5. desember 2017: På Facebook-profilen til Frode Berg, pensjonert grenseinspektør på den norsk-russiske grensa, dukker det opp to bilder av en julepyntet russisk hovedstad, med en kort tekst: «Christmas time in Moscow!»

Det var siste livstegn fra Berg, som hadde sagt til familie og venner at han skulle til Moskva for å handle julegaver og treffe bekjente.

I løpet av året som er gått siden pågripelsen og siktelsen for spionasje, har Berg og hans advokater på norsk og russisk side fortalt en historie, i korte trekk, som handler om at Berg var rekruttert av den norske Etterretningstjenesten, og var på et oppdrag der han skulle levere en konvolutt med penger.

Les også: TV 2: Norske og russiske myndigheter i hemmelige samtaler om Berg

– Forholdet er som en potetåker

Berg har vært sentral i ulike deler av det grenseoverskridende samarbeidet mellom Norge og Russland, med base i Kirkenes. Han var grenseinspektør i Forsvaret i 24 år, han har vært aktiv i Røde Kors, og i prosjektarbeid for Barentssekretariatet og sitter i dag i styret i Pikene på bruen – en kulturinstitusjon med omfattende samarbeid over grensa.

Hvorvidt Frode Berg-saken skader det norsk-russiske folk til folk-samarbeidet, avhenger av hvem du spør.

Redaktør i The International Barents Observer, Thomas Nilsen, mener at det norsk-russiske forholdet er blitt gradvis verre siden 2012, og at Frode Berg-saken kommer på toppen. Ikke nok med det – den passer perfekt inn russiske advarsler om Nato-landet Norges egentlige intensjoner.

– Saken isolert sett er definitivt til skade for tilliten over grensa, uansett hvilken vei det går. Men det er også viktig å huske på at det norsk-russiske forholdet er som en potetåker – det er veldig mange flere humper enn bare Frode Berg-saken for tida, sier Nilsen, og utdyper.

– I lys av Frode Berg-saken er det nok mange som har blitt redde for å jobbe på tvers av grensa. Det har blitt mer usikkerhet. Blant nordmenn fordi man er usikker på hva denne saken egentlig er, og man lurer på hvem som følger med på hvem. Men jeg tror kanskje den største usikkerheten går andre veien. At en person som var så aktiv i samarbeidet i de nære områdene, og så viser det seg plutselig at han hatt et oppdrag for norsk etterretning. Det bekrefter jo det bildet FSB og Kreml ønsker å bygge av Norge. Nemlig at nordmenn er snille og hyggelige, men at de på russisk side ikke må glemme hvem Norge er – Norge er medlem av Nato. Med Frode Berg-saken så har de fått bekreftelsen. Så nå vil de alltid kunne minne om Frode Berg-saken, og si: «Han deltok i suppekjøkkenet, og han deltok i kulturarbeidet, men nå sitter han i fengsel og har innrømmet at han tok en konvolutt med penger med seg», sier han.

Les også: Spionsaken mot Berg trolig i retten over nyttår

Nært forhold

Dette må du vite om Sør-Varanger, vår østligste kommune med grense mot Russland: I Kirkenes, en halvtimes kjøretur fra grensa, er omtrent 10 prosent av innbyggerne russere. Gatene i sentrum av byen er skiltet på både norsk og russisk. Grenseboerbeviset gir visumfri reise innenfor en sone på 30 kilometer på hver side. Norsk ungdom ragger over grensa for å kjøpe billig diesel. Russisk middelklasse reiser motsatt vei for å handle på Sparkjøp.

Det er et omfattende, grenseoverskridende samarbeid innenfor kultur og idrett. Den siste torsdagen i måneden er torget i sentrum av den vesle byen med knapt 4000 innbyggere fullt av russiske torgkoner som selger votter, sokker, og russisk nips.

Det formelle samarbeidet startet med Barentsamarbeidet på starten av 90-tallet, etter initiativ fra daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg. Men den norsk-russiske relasjoner her oppe i grenseområdet bygger på noe mer. I Sør-Varanger vet de hvem som jagde tyskerne på flukt på tampen av andre verdenskrig. Og de ble ikke stående – de sovjetiske styrkene trakk seg tilbake. De var de som frigjorde Øst-Finnmark.

Les også: PST fikk medhold i fortsatt varetekt av spionsiktet russer

Nettopp det er poenget til Bente S. Andersen, grunnlegger av Samovarteatret i Kirkenes. Selv om tilliten settes på prøve med en spiontiltale mot en sentral aktør i folk til folk-samarbeidet, er det andre årsaker til at den norsk-russiske relasjonen er kjøligere, og at teatrets ansatte oftere blir stoppet og kontrollert av et FSB som opptrer mer åpenlyst enn tidligere. Den innstrammingen har pågått siden den russiske annekteringen av Krim i 2014 med de påfølgende europeiske sanksjonene som også Norge er en del av.

Om Frode Berg-saken har skadet det lokale norsk-russiske forholdet, får de snart en pekepinn på, tror hun. Medlemmer av Samovarteatret, med sin omfattende reisevirksomhet over den norsk-russiske grensa, har nemlig flerårige visum slik at de skal slippe å søke for hver reise. På nyåret må flere av dem fornye sine reisedokumenter, og det blir den første prøvesteinen på offisielle russiske reaksjoner på saken, tror Andersen.

– Det vil være en første indikasjon på om det er strammet mer til dersom noen av oss får avslag, sier hun, og legger til:

– Men jeg tror faktisk ikke det. Folk til folk-samarbeidet som er bygget opp siden 1991 har en såpass stor betydning for dem som jobber sammen, og vi er faktisk helt avhengige av et godt forhold til naboen vår.

Moskva, Russland 20180614.
Spionsiktede Frode Berg under ankebehandlingen av varetektsfengslingen av han i byretten i Moskva. Bergs russiske advokat Ilja Novikov (t.v.)
Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Frode Berg under ankebehandlingen av varetektsfengslingen. I januar kommer rettssaken opp. Bergs russiske advokat Ilja Novikov (t.v.). Foto: Tore Meek/NTB scanpix

– Balletak

Redaktøren i Barents Observer mener likevel på sin side at begge deler er tilfelle. Den norsk-russiske relasjonen har kjølnet, og Frode Berg-saken er egnet til å forverre det.

– Frode Berg-saken kan kanskje, når historieboka skal skrives, være der FSB fikk et balletak på Norge. Gitt at opplysningene som har kommet ut stemmer, at norsk etterretning har brukt Frode Berg i en aktiv etterretningsoperasjon fra norsk side, så er det slik FSB ønsker å ha det. Nå får de muligheten til å så tvil om hva Norges intensjoner egentlig er. De fremstiller det slik at Norge kommer over med frivillige organisasjoner og betaler for NGO-samarbeid, men så har det bare vært fordekt Nato-virksomhet. Det har vært et mantra fra russisk side, og med Frode Berg-saken kan de si: «Hva var det vi sa», sier Nilsen, og legger til:

– Og vi har jo ikke noe vi skal ha sagt mot det.

Han forklarer at veldig mye av folk til folk-samarbeidet i Barentsområdet var basert på samarbeidet mellom frivillige organisasjoner. Dt hemmelige russiske politiet (FSB) og russiske justismyndigheter har plukket ut de organisasjonene de ikke vil at skal få lov til å delta i folk til folk-samarbeidet, mener han, og ramser opp organisasjoner som Natur og Ungdom, Bellona, samt LGBT-grupper i Murmansk og urfolksorganisasjoner.

– Alle de organisasjonene som vi fra norsk side peker på som stjerneeksempler når vi snakker om folk til folk-samarbeidet. Der er veldig mye av aktiviteten borte, sier Nilsen.

Les også: Berg fengslet i to nye måneder

Et næringslivssamarbeid som for ti år siden var omfattende, er også blitt redusert kraftig. Det lokale og regionale samarbeidet mellom Norge og Russland er ikke det samme som det var vært, poengterer Nilsen, som mener det oppsto et markant skille i 2012 når det gjaldt folk til folk-samarbeidet, «etter av versjon 3.0 av Vladimir Putin sto fram», som Nilsen omtaler det.

– Ute i Europa så knyttes nok endringen i forholdet til Russland til i etterkant av annekteringen av Krim i 2014. Men her i nord, som nok er et termometer på samarbeidet, så vil jeg si at det var fra 2012 at det begynte å bli veldig vanskelig.

– Kirkenessamfunnet var i forkant av resten av Norge når det gjaldt å bygge samarbeid over grensa, fra 1990 til 1993. Nå skjer egentlig det motsatte – nå er det mange store utfordringer i samarbeidet mellom Norge og Russland, men Kirkens-samfunnet tviholder på det som var.

Ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen (Ap), er en av dem – og han innrømmer det. For ham er det en strategi å tviholde på et normalt forhold til dem på andre siden av grensen.

– Det er jævlig enkelt

– Hva er suksessen med Barentssamarbeidet, spør Rafaelsen retorisk, før han svarer selv:

– Det er jævlig enkelt – det er normalitet. Det er normalt med idrettssamarbeid. Det er normalt med kultursamarbeid. For en måned siden hadde vi seminar om russisk matematikkundervisning, som er veldig bra. Dagligdagse ting. Normalitet, sier han.

– Jeg tror ikke det er en eneste institusjon i Sør-Varanger som ikke har en relasjon til Russland på en eller annen måte. Se på næringslivet – det kommer russere hit for å handle hver eneste dag. Kimek, den største private bedriften i Øst-Finnmark, har 70 prosent av sin omsetning av russisk fiskeindustri. Se på idrettslagene – det er fotball, det er bryting, det er badminton og svømming – you name it. Se på Pikene på bruen, se på Samovarteatret – all deres virksomhet har med grenseoverskridende samarbeid å gjøre. Vi har Barents Observer her, vi har Barentsinstituttet og Barentssekretariatet, sier Rafaelsen, og legger til:

– Det går ikke an å underdrive det, det betyr enormt. For å si det litt lattermildt: Kirkenes er en russisk by i Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Her møter Norge verden

– Er saker som Frode Berg-saken egnet til å svekke den tilliten som alt dette samarbeidet og alle disse relasjonene bygger på?

– Det er mange reaksjoner fra folk som synes det er jævlig at etterretningen har rekruttert folk fra vårt lokalsamfunn. Og at russerne når får rett når de sier: «Se på barentssamarbeidet og folk til folk-samarbeidet – dette bruker Norge bare for å spionere på oss», sier han, og fortsetter:

– Men jeg velger å være naiv i den forstand at alternativet er å si: «Nei, nå må vi bare få stengt den grensa, for disse russerne er ikke demokratiske. Vi skal vente til de blir sånn som oss, da kan vi samarbeide med dem». Men det blir de aldri. Den lengste politiske reisen du kan gjøre i Europa, det er fra Kirkenes til Murmansk. Politisk, historisk, økonomisk, sosialt – det er så store forskjeller. Det er her Norge møter verden. Det skjer ikke noe geopolitisk i Oslo, men i Kirkenes skjer det hver dag.

Ansvaret

På fasaden til samfunnshuset i hjertet av Kirkenes, henger et banner som ble hengt opp da det ble arrangert fakkeltog til støtte for Berg. «Hjelp Frode hjem. Støtt folk til folk-samarbeidet».

I andreetasje i bygget sitter Øystein Hansen, mangeårig fagforeningsmann og leder av støttegruppa for Frode Berg.

– Det er ingen god situasjon, dette har jo nå vært en snakkis i sørvarangersamfunnet i et år, sier han.

Hansen tar forbehold om at ikke alle sider av saken er belyst. Men dersom det er riktig at Berg ble rekruttert av norsk etterretning, er det en gavepakke til russerne, mener han.

– Hvis det viser seg at norske etterretningsmyndigheter rekrutterer folk fra lokalsamfunnet ved grensa, så har norske myndigheter gitt russerne en grunn til å være mistenksomme, sier han.

– Hvordan har saken påvirket lokalsamfunnet?

– Mitt inntrykk er at folk har tatt det pent, at de støtter Frode og hans familie, og at de fleste mener at han har havnet i en ulykkelig situasjon. Jeg tror folk ser at de som sitter med det største ansvaret, er norske myndigheter, sier han.

Mer fra Dagsavisen