– Fritt skolevalg øker problemene

– Vi har et inntakssystem basert på fritt skolevalg, som forsterker forskjellene og problemene mellom skolene. Noen skoler har en langt mer krevende elevsammensetning enn andre skoler. Dette tar dagens system ikke høyde for når ressursene fordeles, sier Utdanningsforbundets leder i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, til Dagsavisen.

Stortingskandidat for SV i Oslo, Kari Elisabeth Kaski, sier at ordningen i Oslo må endres:

– Det blir skapt A- og B-skoler i Oslo, som igjen gir segregering mellom elever. Det er negativt, og alle taper på det.

Les også: Lærer: – Vi sviktet mange elever

Opplever at unge sviktes

I Dagsavisen fredag fortalte en tidligere lærer på Bjørnholt videregående skole, Silje Gloppen, hvorfor hun i mai i år sa opp jobben ved skole. Hun var del av et tverrfaglig pedagogisk miljøteam som jobbet for å forebygge frafall, uro på skolen, og sikre et godt læringsmiljø for elevene. Etter en omstrukturering av skolen, besluttet ledelsen å legge ned teamet.

– Det ble umulig for meg å være en del av et system som jeg opplevde at sviktet unge mennesker og deres fremtid grovt, sa Gloppen til Dagsavisen i går.

Dagen før kom nyheten om at når Bjørnholt-elevene begynner et nytt skoleår på mandag, møtes de av sikkerhetssluser og adgangskort for å «ivareta tryggheten og sikkerheten til elever og ansatte ved skolen».

Dagsavisen har gjennom sommeren skrevet en rekke artikler om forhold ved flere osloskoler som handler om økt uro, konflikter, trusler og vold.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ber byråden ta grep

Utdanningsforbundets leder i Oslo er klar på at noe må gjøres med både inntakssystemet og finansieringsordningen i osloskolen.

– Vi ønsker at byråden ser på mulige endringer av dagens inntakssystem. De tilstandene vi ser på en del osloskoler, forsterker behovet for å se både på inntakssystem og finansiering.

Hun mener det er særlig viktig at finansieringssystemet legges om for å kompensere skolene med størst utfordringer, all den tid ordningen med fritt skolevalg ikke endres. Byrådet har varslet en gjennomgang med mål om at en slik omprioritering av ressurser kan tre i kraft i 2019.

– På hvilken måte forsterker fritt skolevalg problemer og forskjeller på en del skoler?

– Noen skoler er mer populære enn andre. Skolene med færrest søkere, får elever med lavest grunnskolepoeng. Det fører til en opphopning av fagsterke elever på enkelte skoler, og svakere elever på andre. Det mener vi er en uheldig sammensetning for læring – vi tror på bedre læring i mer heterogene grupper, sier Andersen, og legger til:

– Mange elever med lave inntakspoeng har også ofte dette grunnet andre sosiale utfordringer. Det gir ofte skolen økte utgifter til oppfølging.

Utfordringene som en del skoler opplever, må ses i sammenheng med utfordringer i enkelte ungdomsmiljøer. Årsakene bak er sammensatte, og dreier seg blant annet om sosioøkonomiske forhold, og at det til dels er stor ulikhet mellom ulike samfunnslag i hovedstaden.

Les også: Isaksen (H): Fallitterklæring med adgangskontroll

Skolebyråden ikke enig

Skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, avviste overfor Dagsavisen i juni at det var aktuelt å fjerne ordningen med fritt skolevalg. Det står hun fortsatt på, men gjør det samtidig klart at byrådet har satt i gang en prosess for å endre det Tellevik Dahl mener er en urettferdig fordeling av ressursene i osloskolen.

– Stykkprisfinansieringen tar ikke høyde for at en del skoler har større utfordringer enn andre, og det må det bli en slutt på. Derfor vil jeg lage en mer rettferdig finansieringsmodell, som blant annet skal styrke laget rundt eleven, sier hun til Dagsavisen.

– Er du enig med Utdanningsforbundet som mener at fritt skolevalg forsterker problemer som en del skoler har?

– Jeg mener at en ikke kan si tydelig at det forsterkes, vi vet ikke nødvendigvis det. Men det vi vet, er at vi har 6–7 skoler som er i en vanskelig situasjon i dag, sier hun, og fortsetter:

– Det er opphoping av elever med utfordringer, som svake resultater fra grunnskolen. Det er ingenting feil med elevene eller lærerne, som gjør en god jobb. Men når så mange utfordringer samles på et sted, så er det utfordringer som forsterkes med dagens stykkprisfinansiering.

– Din problembeskrivelse høres ganske lik ut som Utdanningsforbundets, at det blir en opphoping av utfordringer på enkelte skoler. Mener du da at fritt skolevalg ikke påvirker elevsammensetningen, og på den måten forsterker eventuelle problemer og forskjeller?

– Det er vanskelig å si. Vi må jobbe for å gjøre alle skoler mer attraktive. Byrådet vil gi alle skoler klare tematiske profiler så de skiller seg mer fra hverandre, og sterkere fagmiljøer og mer varierte utdanningsmuligheter. Da vil også skolene få en mer heterogen sammensetning. Elevene må søke seg til fagmiljøer de ønsker, og sånn sikre en mer heterogen sammensetning.

Ap-byråden mener det ikke kan fastslås med sikkerhet at fritt skolevalg har de negative konsekvensene som Utdanningsforbundet peker på, og mener på sin side at ordningen har mange positive sider.

– Dessuten er vår skolestruktur for de videregående skolene er relativt sentralisert, så elevinntak etter skolekretser vil ikke endre situasjonen. Vi har forlatt tanken om at hver bydel skal ha egne, videregående skoler.

Skolebyråden varsler imidlertid et møte med elev- og lærerorganisasjonene, samt utdanningsetaten i Oslo, for å diskutere dagens situasjon i osloskolen. Både inntaksordningen og hvordan få en mer mangfolding elevsammensetning på skolene vil bli tema.

Les også: – Jeg frykter at adgangskontroll kan brukes som en enkel løsning på et mye større problem

– Usunn konkurranse

SV i Oslo slutter rekker med Utdanningsforbundet, og Kaski mener partiets samarbeidspartner i oslobyrådet må ta affære.

– SV er helt tydelige på at vi må bort fra markedstenkningen i skolen. Jeg håper at skolebyråden ikke bare foreslår å fortsette med samme inntakssystem, og komme med avbøtende tiltak som bare lapper på problemene. Vi må bort fra den usunne konkurransen mellom skolene.

– Oslo er en by med stort mangfold, men det er også en delt by med store forskjeller. Skolen må ikke med på å forsterke det, men bidra til å utjevne forskjellene, sier Kaski.

Verken Utdanningsforbundet eller SV har et fiks ferdig forslag til alternativ modell til fritt skolevalg, men mener begge det må igangsettes en bred prosess med mål om å finne et nytt alternativ.