Innenriks

Friskmeldt finansskatt

At det blir færre ansatte og nedlagte lokalkontor er ikke finansskattens feil, men skyldes utviklinga i næringen, sier statssekretær Jørgen Næsje.

– Vi leverer på Stortingets bestilling, og retter opp en ubalanse.

Slik svarer Jørgen Næsje, statssekretær i finansdepartementet, på kritikken mot regjeringens finansskatt.

Regjeringen vil innføre en finansskatt på 5 prosent på lønn og overskudd, og fryser selskapsskatten på 25 prosent for finansnæringen. Det liker næringa dårlig:

Finans Norge sa til Dagsavisen at skatten gir et sterkt insentiv til outsourcing siden norske ansatte får en ekstrakostnad på ca. 40.000 kroner. De spår at det vil føre til 2500 færre ansatte og nedlagte sparebanker og lokalkontor i distriktene.

Næsje mener det er en utvikling som skjer uavhengig av finansskatten.

Les også: Frykter 2500 oppsigelser

Ikke rimelig kritikk

– På 10 år har én av tre sparebanker blitt borte. Andelen som månedlig oppsøker en bank har sunket fra 42 til 10 prosent. Bankene har gode løsninger på nett og mobil. Å gi skylden på finansskatten for at årsverk blir borte, er ikke rimelig, sier Næsje.

– Men når en norsk ansatt blir dyrere – ser du at det kan gi insentiv til å kvitte seg med dem?

– Det blir økte kostnader, men det er opp til finansbransjen å velge om de vil ansette færre eller ikke. Da Danmark innførte finansskatt ble antall årsverk uendret. Næringen har hatt en fordel av å ikke ha merverdiavgift, det er nå utlignet slik at de står likt som andre næringer. Det behøver ikke nødvendigvis redusere antall årsverk, sier Næsje.

Ifølge regjeringen er dessuten finansnæringen nå på samme skattenivå som i 2013.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samme skatt

Siden de blåblå inntok regjeringskontorene har de senket selskapsskatten fra 28 prosent til 25 prosent. Det tilsvarer en lettelse på 1,5 milliarder kroner, som tilsvarer den delen av finansskatten som skal tas inn fra lønningene i næringa.

– Vi har altså ikke skjerpet skatten for finansnæringen. De har fått noen lettelser, nå trekker vi dem inn igjen, sier Næsje.

– Var ikke poenget med en finansskatt nettopp å skattlegge næringa hardere siden de slipper merverdiavgift?

– Regjeringen ønsker lavere skattenivå. Det er Stortinget som ønsker å innføre en finansskatt. Nå er næringen skattlagt likt som ved forrige regjering, sier han.

Heller selskapsskatt

Til Dagsavisen lanserte Finans Norge en annen løsning: De vil heller ha økt selskapsskatt enn en skatt på lønn og overskudd.

– Utgangspunktet for finansskatten var en merverdiavgift. Når vi ikke får til det, ville vi likevel ta sikte på å skatte merverdien, som er lønn og overskudd. Ved å ta inn skatt på begge deler, fordeler vi belastningen. Nå skal Stortinget behandle saken, sier han.

Og på Stortinget kan det bli omkamp.

Les også: Frykter Sivs finansskatt

Sp tar feil

Venstre er lunken til skatten, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringens løsning er en modell Sp har advart mot.

– Vi innfører en modell som til forveksling er lik Sps egen modell når vi beskatter lønn med fem prosent. Da er det litt underlig at Vedum går så hardt ut mot dette, svarer Næsje og viser til at Sp i deres alternative budsjett foreslår en finansskatt som ligner islandsk modell, hvor 5,5 prosent i skatt hentes på lønn, mens det tas inn seks prosent i skatt på overskudd over en milliard.

– Dette behandles nå på Stortinget. Der blir det budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF. Vi mener dette er et godt og balansert forslag. Nå får de andre partiene gjør sine vurderinger, sier Næsje.

Mer fra Dagsavisen