Innenriks

Fredric blir kalt «han koronasvensken»: – Føler vi har seks millioner nordmenn mot oss

Kvelden før grensene stengte, kjørte svenske Fredric Eriksson hjem og sa ha det til kona og ungene før han returnerte til Oslo. Han vet ikke når han ser dem igjen.

Av Eline Lønnå, FriFagbevegelse

Stillasmontør Fredric Eriksson fylte bilen med mat og nødvendige medisiner, og for å være på den sikre siden overrakte han 18-årsgaven til sønnen som fyller 18 om noen uker – i tilfelle de ikke får feiret myndighetsdagen sammen. På bilturen til Oslo fra Eda kommune ved Charlottenberg i Sverige, forberedte han seg på en helg på brakka.

Natt til fredag stengte regjeringa nemlig grensa for i praksis alle som ikke er bosatt i Norge. Det rammer Eriksson og de mange arbeidspendlerne som reiser til landet for å jobbe i byggebransjen og industrien.

Les også: Hovedtillitsvalgt Jan-Henki ble avvist på grensa til Norge. Nå krever LO svar fra regjeringen

Måtte velge side

Det var et valg: Hvilken side skulle han befinne seg på da grensa stengte?

Han valgte jobb, men det var ikke med lett hjerte. Når han vil kunne se familien igjen, er umulig å vite. Eriksson håper det ikke blir mer enn to uker, men forbereder seg på det verste.

I mellomtida snakker han med familien flere ganger om dagen på telefon.

– Jeg klager ikke. De polske kollegaene her har det mye tøffere. Først sitter de ti dager i karantene, så er det seks uker jobbing. Når de så reiser hjem til Polen og familien, er det nye runder med karantene, sier Eriksson.

Koronasvensken

Vi treffer ham i lunsjrommet på brakka ved regjeringskvartalet, der han og lærling Øivind Kristiansen får mat og varme i kroppen. De jobber i Skanska-eide Uco, med ansvar for stillasarbeidet på høyblokka i regjeringskvartalet. Ikke en jobb for høyderedde.

Fredric er hovedtillitsvalgt og bas for et arbeidslag med et stort flertall østeuropeiske migrantarbeidere. Han sier at koronapandemien har vært svært merkbar i hverdagen. Påføring av koronaskam har blitt alminnelig.

– Jeg har flere ganger blitt omtalt som «han koronasvensken». At Sverige og statsepidemiolog Anders Tegnell har hatt en helt annen strategi i møte med viruset, er det vi som har fått lide for, sier han.

Eriksson synes det virker som en del politikere prøver å score politiske poeng på importsmitte, og peker på at smitten i hans svenske hjemkommune er mye lavere enn i Oslo.

– Det spiller liten rolle hvor du bor, det er hvordan du oppfører deg som er det avgjørende. Å påføre folk som er på jobb her i Norge koronaskam, fører ikke noe godt med seg.

Som tillitsvalgt vet han godt at mange utenlandske kollegaer synes stemningen rundt arbeidsinnvandrere som de skyldige for koronasmitten er ubehagelig. En kamerat er for tiden sykmeldt på grunn av det psykiske presset.

– En del folk slenger kommentarer. Det kan føles som at vi har seks millioner folk imot oss, sier Eriksson.

Les også: Utenlandske arbeidere som møter stengte grenser får verken dagpenger eller sykepenger

Slitsom mistenkeliggjøring

Selv bor Fredric Eriksson på godkjent brakke, med eget bad og kokemuligheter. Ikke alle arbeidsinnvandrere er i den situasjonen. Mange bor trangt, og deler det meste – inkludert smitte.

Han roser også firmaet for å ta smittevernet seriøst, med blant annet ukentlige møter mellom tillitsvalgte og bedriftslege.

– Alt fokuset på polakker som kjøper seg falske attester synes jeg også bidrar til mistenkeliggjøring av arbeidsinnvandrere.

En mer konstruktiv løsning hadde vært å hjelpe dem som sliter med å sitte i karantene uten lønn og derfor fristes til å ta noen «snarveier», mener han.

Les også: Alf Åge ble skadet for livet på jobb. 19 år senere kjemper han fortsatt for millionerstatning

Kompis med testerne

Eriksson har et ønske om at ikke alle arbeidsinnvandrere skal stemples med «koronarisiko».

– Det er trist å se hvordan slik negativ gruppeoppførsel nærmest gir en unnskyldning for å hate noe ukjent.

Selv har han testet seg ukentlig siden i fjor høst, og har nærmest blitt kompis med dem som jobber på teststasjonen på Magnormoen.

– Ja, en kan trygt si at det er lite jomfruelig igjen av mitt venstre nesebor. Det er helt gjennombora av all testingen. Men det synes jeg er greit. Å ha papirer på at jeg er smittefri, er deilig. (FriFagbevegelse)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen