Innenriks

Fredet flyger

DYR: Flaggermus er fredet i Norge. Likevel gjør katter, fugler, trefelling og byggearbeider sitt til at de lever et farlig liv.

- Cyan har vært her i ni dager nå. Hun ble tatt av en katt og fikk skadd vingen, og ble levert hit til oss, forteller biolog Jeroen van der Kooij, mens den lille skjeggflaggermusa knaser i seg en larve. Van der Kooij driver Norsk Zoologisk Forenings flaggermusmottak i Nittedal, det eneste av sitt slag i Norge.

Mottaket tar imot svekkede og skadde flaggermus og behandler dem, før de om mulig slippes fri på funnstedet.

- Akkurat nå har vi tre flaggermus her, men vi venter at det kommer inn en god del i ukene framover. Ungene fødes på denne tida, og de som av en eller annen grunn mister moren sin, kryper ofte fram fra hulrommene sine og blir oppdaget av mennesker, forteller han.

Koselige dyr

I mottaket blir ungene fostret opp med spesialmelk, og sluppet fri etter 5-6 uker.

Flaggermusmottaket har holdt det gående i over ti år.

- Det begynte med at jeg kom over en skadd flaggermus, og oppdaget at det ikke var noen som tar vare på slike skadde dyr i Norge, forteller van der Kooij.

- Jeg er opprinnelig fra Nederland, og der finnes det mange flaggermusmottak. I Norge blir skadde flaggermus gjerne enten tatt livet av, eller man lar dem ligge for å dø. Ikke alle vet at flaggermus er fredet i Norge. Men jeg synes det virker som holdningene er i ferd med å endre seg, sier han.

Mottaket får rundt 200 henvendelser i året fra folk som har funnet forkomne flaggermus. Det drives på frivillig basis, og van der Kooij har en håndfull hjelpere som bidrar med det daglige stellet. De organiserer også flaggermusturer, tar imot barnehager og skoleklasser, henger opp flaggermuskasser og svarer på flaggermustelefonen.

- Flaggermus er fascinerende dyr, sier Anke Kirkeby.

- De er intelligente, og kan bli opptil førti år gamle, så de rekker virkelig å utvikle personlighet. Og så er de faktisk glade i kos, forteller hun, og stryker Cyan over ryggen.

Klassiske myter

Mytene om flaggermus er mange og seiglivede.

- Klassikeren er jo at de suger blod. Riktignok er det tre av verdens rundt 1.300 arter som lever av blod, men disse finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika, forteller van der Kooij.

På flaggermusmottaket fôres pasientene med levende larver flere ganger i døgnet. For ekstra næring får de også vitaminpulver og hjemmelaget bananmiks med egg og kalvekjøtt.

- En annen myte er at de flyr i håret på folk. Men flaggermus er flinke til å navigere, og vil normalt ikke fly på oss, sier han.

Måten å navigere på er imidlertid spesiell. Selv om de kan se, er et avansert system av høyfrekvente lyder og ekko deres viktigste navigeringsmetode.

- Flaggermus har vært vanskelige å forske på, fordi de bare er ute og flyr om natta. Men de senere årene har man fått ultralyddetektorer som har revolusjonert forskningen, forteller han, og viser fram et apparat som omformer Cyans høyfrekvente signaler til lyder mennesker kan høre.

I Norge finnes tolv ulike arter flaggermus, og man kan finne ut hvilken art det er som flakser forbi i nattemørket bare ved å bruke ultralyddetektoren.

Lykkelig slutt

Finner du en forkommen flaggermus, kan du ringe flaggermustelefonen og få tips om hva du skal gjøre. Må den leveres til mottaket, finnes frivillige som kjører «flaggermusambulanse».

- Cyan ble kjørt hit av frivillige. Og når hun blir frisk, har de spurt om å få lov til å kjøre henne tilbake til stedet hun ble funnet, sier van der Kooij. Uka før ble en flaggermus kjørt tilbake til Stavanger, etter et års sykeopphold. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen