Nyheter

Framtidas internasjonale Oslo

I 2040 vil nær halvparten av Oslos befolkning ha innvandrerbakgrunn. - Vi trenger alle de kloke hodene og flinke hendene vi kan få, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

I den lyse stua i Ullevål hageby i Oslo venter Bano Singh på at middagen sønnen Simon Vivian Singh (14) lager skal bli ferdig. Han kom hjem før moren og begynte som han av og til gjør på å lage mat til familien.

Bano er tannlege og forsker og underviser på Universitetet i Oslo, ektemannen er nevrolog på Sunnaas sykehus. De kom begge fra India til Oslo i tenårene og møtte hverandre på Blindern.

- Planen var å dra tilbake til India etter studiene, men ting blir sjelden som man tror, sier Bano.

Nå har de sønnene Simon og Noah (9) og har adoptert Oslo og Norge som hjemme for lenge siden. Det kommer mange flere innvandrere til å gjøre i årene framover.

Et rikere Oslo

For første gang har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en regional framskrivning over innvandrerbefolkningen i Norge. Den ferske rapporten viser at befolkningen er i endring og vil fortsette å endre seg raskt de neste tiårene, særlig i de store byene. I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrerforeldre, og av dem vil om lag sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) mener utviklingen SSB skisserer gjør Oslo til en rikere by.

- Dette viser at vi lever i en internasjonal og global tidsalder. Oslo har alltid vært en innflytterby og jeg synes det heller hadde vært underlig om SSB ikke spådde denne utviklingen, sier Røsland til Dagsavisen.

For Bano Singh har Oslo vært en internasjonal by fra den første dagen hun kom hit som 18-åring i 1991.

- Jeg møtte folk fra hele verden i Oslo. Fra land og steder jeg aldri hadde hørt om. Ikke minst var det fint å møte folk fra nabolandet Pakistan i Oslo siden India og Pakistan har et anspent forhold, sier hun.

Variert gruppe

SSBs beregning viser tre alternativer der det såkalte mellomalternativet anses som det mest realistiske. For hovedstaden viser dette at andelen med innvandrerbakgrunn vil øke fra 28 prosent i dag til 47 prosent av byens befolkning i 2040, det tilsvarer mer enn en dobling fra 170.000 personer i dag til 380.000 om 30 år.

SSB regner også med barn født i Norge av to innvandrerforeldre i disse tallene. Den store innvandrergruppa er naturlig nok svært sammensatt og inkluderer både dem som har vært i Norge hele livet, de som nettopp har kommet, de som har rømt fra krig og konflikt, de som har kommet for å jobbe og på grunn av kjærlighet, folk fra fattige og rike land.

Uro

Frp-leder Siv Jensen karakteriserte tallene fra SSB i går som «foruroligende».

- Jo flere innvandrere det blir, jo vanskeligere vil det være å få til en god integrering, sier Jensen til NTB og slår fast at Frp vil stramme inn innvandringspolitikken og gi færre opphold. Norge har altfor lenge vært et attraktivt land for asylsøkere og innvandrere, hevder Frp-lederen.

Jensen benytter muligheten til å nøre opp under myter, mener Venstre-politiker Abid Raja.

- Vi bør ikke la oss skremme av innvandrere og brune nye landsmenn, slik Frp skremmer oss med, sier Raja til Dagsavisen. Han anklager Jensen for å gjøre landet en bjørnetjeneste gjennom å dreie debatten bort fra integrering til et spørsmål om å stanse innvandring.

- Vi må ta inn over oss at det blir flere innvandrere, og at de er kommet for å bli.

Det mener også byrådsleder Røsland.

- Vi skal anerkjenne at noen kan føle en reell uro over at innvandrerbefolkningen er i rask vekst, samtidig tenker jeg at vi har den befolkningen vi har og at vi trenger alle de kloke hodene og flinke hendene vi kan få. Det ligger store muligheter i å være den raskest voksende byen i Europa, sier han.

Drømmer

I huset i Ullevål hageby har Simon og Noah store planer for framtida. Noah drømmer om å bli profesjonell fotballspiller. Simon vil hjelpe andre mennesker.

- Jeg vet ikke om det blir som lege eller i en frivillig hjelpeorganisasjon, men jeg vet at jeg vil jobbe med å hjelpe mennesker for eksempel i fattige land eller dem som lever i krig, sier Simon.

Selv om familien Singh føler seg hjemme i Oslo, er det godt mulig de kan komme til å bo et annet sted i framtida. Familien reiser ofte på ferie til foreldrenes hjemland India, men både Bano og ektemannen har også bodd i andre land i Europa og i USA.

- Vi ønsker ikke å være bundet til et bestemt sted og tilpasser oss det som skjer. Jeg tenker det er kunstig å tenke at nordmenn må bo i Norge, spanjoler i Spania og indere i India, sier Bano.

Framtidas Oslo

På Møllergata skole i Oslo sentrum leker Olivia fra Polen, Allyssa fra Filippinene, Hayad fra Somalia og Emaan fra Pakistan i ballbingen. Skoledagen er over og på aktivitetsskolen får de være ute i sola. Assistent Ulla Kusnitzoff som selv flyttet til Oslo fra Danmark for ni år siden mener skolens høye innvandrerandel utelukkende er positivt for barna.

- For dem er det en naturlig ting å omgås folk som kan ha andre holdninger og forståelsesrammer enn dem selv. Jeg håper de tar det med seg og blir mindre skeptiske til det de ikke kjenner, sier hun.

samfunn@politisk.no

Mer fra Dagsavisen