Framtidas bygninger er her allerede

Miljøorganisasjonen er ikke mer beskjeden enn at den inkluderer sitt eget kontorbygg på den ikke-rangerte listen over de beste.

- Vi sa at vi hadde Norges mest energieffektive bygg i nærmere ett år, men nå er det på tide å gi bort den tittelen, sier Guro Nereng, rådgiver for energieffektivisering i Bellona.

Miljøhuset GK som ligger på Ryen, er nemlig hakket bedre enn Bellona-huset. Energiforbruket i nybygget til entreprenørkonsernet er blitt beregnet til 67 kilowattimer per kvadratmeter i året. Det er én kilowattime mindre enn hva det hypereffektive Bellona-huset kan vise til. Dette tilsier en energibruk som er ned mot en tredel av hva som er vanlig i andre nybygg. Både GK-bygget og Bellona-huset tilfredsstiller dermed kravene til energikarakteren A med klar margin.

- Vi lovte en vinkasse til dem som klarte å slå oss, og den vinkassen er allerede overrakt, forteller Nereng.

Hun tar degraderingen med godt humør. Ja, faktisk håper både Nereng og GK-sjef Jon Valen-Sendstad at andre bygg snart setter deres egne bygg i skyggen.

- Jeg håper noen slår oss, og helst så fort som mulig, uttalte Valen-Sendstad da han mottok vinkassen.

Lavere CO2-utslipp

For miljøet og klimaet er nemlig energieffektive hus veldig godt nytt. CO2-utslippene til Miljøhuset GK, som er Norges første private næringsbygg bygget med passivhusstandard, vil være hele 435 tonn lavere enn hva de ville ha vært ved mer tradisjonelle byggemetoder. Dette tilsvarer utslippene fra 200 biler som hver kjører 13.800 kilometer i året.

Riktignok har det kostet noe mer å bygge i passivhusstandard, men det er vel anvendte penger, mener Valen-Sendstad.

- Ekstrainvesteringen på fire millioner kroner vil være nedbetalt på fire-fem år på grunn av redusert energibruk, sier han.

Statlig støtte gjør også sitt til at prosjektet hurtig blir lønnsomt. Enova har bidratt med fire millioner kroner.

- Vi støtter aktører som går foran og bidrar til å endre en hel byggeskikk, sier Enova-sjef Nils Kristian Nakstad.

Årlig brukes det mellom 35 og 38 milliarder kilowattimer i næringsbygg i Norge. Fram mot 2020 kan forbruket reduseres med seks til åtte milliarder kilowattimer hvis flere gjør som Bellona og GK, ifølge Enova.

Smart rehabilitering

- Også ved rehabilitering og enøktiltak i næringsbygg kan det gjøres utrolig mye for å redusere energiforbruket, påpeker Nereng.

Kontorkomplekset Rosenholm Campus i Oppegård og bygget til Norges vassdrags- og energidirektorat på Majorstua er eksempler på hva som er mulig. Derfor er de på topp fem-listen.

- Totalrehabiliteringen av NVE-bygget er landets beste, mener Nereng.

For å begrense energibruken i det snart 50 år gamle bygget er det installert radiatorer med vann fra fjernvarme som energikilde. Bygget har fått nye og tettere vinduer. Isolasjonen er bedre enn før. Også en rekke andre tiltak har bidratt til at bygget nå får energikarakter B, noe som innebærer et energiforbruk på under 126 kilowattimer per kvadratmeter i året.

Også Rosenholm Campus har som ambisjon å oppnå energikarakter B. Siden 2007 er energiforbruket i bygget redusert med over 20 prosent, blant annet takket være installering av intelligente systemer for styring av ventilasjon og lys.

Aspelin Ramm, som eier Rosenholm Campus, mener det er «eksepsjonelt bra» at et nesten 30 år gammelt bygg klarer å oppnå energikarakteren C, det samme som dagens nybygg må klare.

Femte og siste bygg på Bellonas liste er Meteorologisk institutts nybygg, Tallhall, som er bygd i lavkarbonbetong, resirkulert aluminium og med et ekstra tykt lag med isolasjon. Samlet innebærer det nær en halvering av energiforbruket for nybygget på Blindern i Oslo.

- Hvor sikker er du på at de fem byggene dere har valgt, er best?

- Det kan kanskje være noen nye bygg og rehabiliterte bygg som er like gode andre steder. Flere bygg som ennå ikke er helt ferdige, vil også kunne konkurrere med de beste. Både Skatteetaten og Klima- og forurensningsdirektoratet er i gang med slike prosjekter, svarer Nereng.

tor.sandberg@dagsavisen.no