Innenriks

Fra to permitterte til fire nye ansettelser. Hege og Farooq snudde krisen til suksess

Organisasjonen til Hege Lilleheil Horsberg og Farooq Isam har fått kjenne på konsekvensene av pandemien, men de brukte permitteringen til å tenke nytt. De er ikke alene om å ha ansatt flere i krisen.

Før koronapandemien traff Norge, drev Hege Lilleheil Horsberg (45) og Farooq Isam (30) organisasjonen «Fakkeltog», som lagde arrangementer, kurs og seminarer for innvandrere. Da landet stengte ned i mars i fjor ble det svært vanskelig for dem å fortsette.

– Organisasjonen vår lå for døden, sier Horsberg til Dagsavisen.

Ni av ti av arbeidsgiverorganisasjonen Virkes virksomheter gjør ting på en annen måte enn de gjorde før pandemien, i følge Virkes medlemsundersøkelse fra september i fjor. Det er snakk om alt fra små til store endringer. Mange flere bedrifter har etablert seg digitalt enn før pandemien, for eksempel har restauranter begynt å ta i bruk apper for bestillinger.

Les også: Slik redder du bedriften fra konkurs (+) 

Brukte permitteringstiden til å tenke nytt

Men for Horsberg og Isam ble endringen stor. Resultatet av nedstengingen ble til slutt at de måtte avlyse alle arrangementer, og at de begge måtte permitteres. De forble permitterte fra mars til september i fjor.

– Men vi ville fortsette å jobbe med målgruppen vår, nemlig innvandrere. Så vi brukte permitteringstiden på å utvikle et nytt konsept, forteller Horsberg.

16. november i fjor lanserte de tjenesten «Give Info». Som ny i Norge trenger man mye informasjon for å håndtere dagliglivet på best mulig måte, mener Horsberg og Isam. De ønsker å gjøre livet i Norge litt lettere for innvandrere, ved å sørge for at de skal kunne finne informasjon fort, at informasjonen de får er riktig og på et språk de forstår.

– Medlemmer kan ringe et sentralbord, bli henvist til en rådgiver som snakker deres språk, og deretter stille spørsmål om hva som helst, sier Horsberg.

Foreløpig tilbyr de veiledning på norsk, engelsk og arabisk. Det er 91.000 innbyggere i Norge som har arabisk som morsmål, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Planen er å utvide til tigrinja, litauisk, polsk og somali – de fem største sekundærspråkene i Norge.

– Mennesket tar i gjennomsnitt 25.000 beslutninger hver dag. Hvis du baserer mange beslutninger på feil informasjon, blir det dårlige beslutninger, og det kan få alvorlige konsekvenser, sier Horsberg.

Les også: Permitterte savner oppfølging: – Det finnes ingen jobber for folk med min kompetanse (+)

Stor etterspørsel 

– Det smalt fra første dagen. Etter kort tid var vi oppe i 600 medlemmer og vi omsetter for 100.000 kroner i måneden.

«Give Info» finansieres av en medlemsavgift på 500 kroner i året. Horsberg og Isam så at det var stor etterspørsel etter informasjon blant innvandrere, og ansatte fire nye rådgivere etter å ha gjort 80 intervjuer med søkere. To av dem er fulltid, og to av dem er deltid – totalt tre årsverk.

###

Fra å være en organisasjon med kun to ansatte, som begge var permittert, har organisasjonen «Fakkeltog» vokst under pandemien og ansatt fire nye. Foto: Privat. 

– De ansatte er selv innvandrere. Det er fint at vi har kunnet tilby arbeid til en gruppe som ofte er langt fra arbeidsmarkedet, sier Horsberg.

Sammen med Isam trener hun rådgiverne i å finne oppdatert informasjon raskt, være kildekritiske og å ha god samtaleteknikk, slik at de kan svare på så mange spørsmål som mulig. De får i gjennomsnitt 90 spørsmål daglig.

– Målet er å svare på direkten, og det kan vi stort sett, men vi garanterer svar innen 48 timer. I svært få tilfeller, som hvis det er spesifikke juridiske spørsmål, henviser vi dem til andre som er riktigere å snakke med, sier Horsberg.

Fra krise til suksess

Foreløpig er det ikke rom for at Horsberg og Isam kan ta ut lønn av den nye tjenesten selv, men de fire andre ansatte får lønn fra medlemsavgiften på 500 kroner i året.

– Vi jobber med andre ting og prosjekter på siden, og bidrar foreløpig på frivillig basis, sier Horsberg.

De håper å få litt støtte fra det offentlige i tiden fremover, men har likevel som mål at «Give Info» skal kunne driftes på sine egne inntekter.

– At vi har klart å snu i en tid hvor mange organisasjoner sliter, og at vi også klarer å levere en tjeneste som er så viktig og av så høy kvalitet, er jeg veldig stolt av. I tillegg har vi klart å skape arbeidsplasser for folk som vanligvis har store problemer med å finne seg jobb, sier Horsberg.

Les også: Rizan Amin (30) fikk ikke jobb: – Jeg hadde masse kunnskap, men fikk ikke muligheten til å vise det (+)

Dette er «koronavinnerne»

Horsberg og Isams lille bedrift er ikke de eneste som har fått muligheten til å ansette flere folk i løpet av det siste pandemiåret. De største «koronavinnerne» har ikke trengt å endre annet enn smittevern.

– Vinnerne er de bedriftene som har hatt muligheten til å holde åpent gjennom hele pandemien, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke.

Dagligvarebutikkene er i en særklasse. Det er det to grunner til: stengte grenser og karantenetiltak har satt en stopper for grensehandelen i Sverige, i tillegg har de fleste av oss vært mye mer hjemme og ikke spist like mye på restaurant. Dagligvarebutikkene ble også tidlig definert som en samfunnsnødvendig funksjon og det har aldri vært noe tvil om at de skal holde åpent under pandemien.

Fra 1. mars til 3. november i fjor ansatte Norgesgruppen som blant annet omfatter butikkjedene Kiwi, Meny og Spar, 3.000 nye personer, 75 prosent av disse er under 25 år. I tillegg hadde de en omsetningsvekst på 17 prosent i 2020.

Likevel anser ikke Norgesgruppen seg for å være blant vinnerne i pandemien, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland.

– NorgesGruppen som konsern er sammensatt og har også en god del virksomhet knyttet til serveringsbransjen, som jo har hatt store utfordringer, sier Søyland.

Oslo 20200319. 
Kommunikasjonssjef  Kine Søyland i Norgesgruppen.
Foto: Vidar Ruud / NTB

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen. Foto: Vidar Ruud / NTB. 

Hun forteller at pandemien har vært en stor utfordring også for deres konsern. De har lagt mye arbeid i å sikre trygge butikker for kunder og ansatte, godt smittevern og god vareflyt med nok varer slik at folk får kjøpt det de trenger.

– Vi er glade for at vi har klart å fylle den samfunnskritiske funksjonen som vi tross alt har, sier Søyland.

Om de 3.000 nyansatte er permanent ansatt eller ikke, er det for tidlig å konkludere om.

Les også: Hver gang vi åpner

Tusenvis av arbeidsplasser forsvunnet 

Handels- og tjenestenæringen har vært delt på midten: Noen har klart seg godt, for andre har det vært svært krevende. De er nøkkelen for verdiskapningen vi trenger i Norge, mener Virke. Særlig sportsbutikker og butikker som selger utstyr til oppussing har hatt god omsetning og sluppet å permittere sine ansatte. Noen har også ansatt flere.

– Men pandemien er rar og uforutsigbar. En del nyansatte er nok tilkallingsvakter eller på midlertidig kontrakt, sier Horneland Kristensen til Dagsavisen.

Reiseliv, trening- og restaurantbransjen står for den største andelen av oppsigelser etter mars.

– De bransjene som ikke har kunnet drive businessen sin, har naturligvis klart seg dårlig gjennom pandemien. Det har forsvunnet tusenvis av arbeidsplasser som et resultat av dette, sier Horneland Kristensen.

Les også: 100 dager til bedre tider

Stor vekst i netthandel 

– Netthandelen har vokst tilnærmet fire årsvekster på ett år, sier Horneland Kristensen.

Han er erkjenner at lengden på pandemien har vært overraskende både for folk og virksomheter, og at slitasjen på befolkningen blir større og større jo lenger tid det går, i kombinasjon med raske nedstengninger og strenge tiltak.

– Samlet sett har Norge gjort mye bra, sammenlignet med andre land. Det viktigste nå er at vi får mest mulig normal drift når dette er over. Derfor må vi trygge virksomheter og arbeidsplasser. Vi er på oppløpssiden, sier han.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen