Den enkelte arbeidsgiver vil bare se kostnadene av kortere arbeidstid, men samfunnsøkonomisk vil det gå opp, sier Roger Haga Heimli. Han skal overbevise flertallet på LO-kongressen denne uka.

Fra seks timer til kortere arbeidstid

Spenningen stiger rundt et av de store stridstemaene på LO-kongressen. Det er stor splittelse mellom offentlig og privat sektor om sekstimersdagen.

 

– Hvis det er så vanskelig å diskutere seks timer, så får vi kalle det noe annet, en arbeidstidsreduksjon, sier Roger Haga Heimli i Fagforbundet.

Etter alle solemerker blir han ny nestleder i LO etter kongressen som avsluttes denne uka. Etter intense forberedelser og lobbyvirksomhet i gangene på Folkets Hus, skal Heimli og Fagforbundets leder Mette Nord legge fram sekstimersdagen med full tyngde fra talerstolen. Forslaget er å fase det inn fra og med 2021. I ryggen har de 355.000 medlemmer, i tillegg til Arbeidsmandsforbundet, Norsk Tjenestemannslag, Fellesorganisasjonen og Handel og Kontor.

Fra LO-kongressen: Vil ha oljestopp i 2050

– Ulik gjennomføring

Men hvordan vinne enda flere hjerter? Nettopp ved å droppe ordet sekstimersdag. Det blir bare bråk, og vi må gjøre oss mer spiselige, innrømmer Heimli.

– Når du setter et slikt timetall, så møter du fort en oppramsing av alle problemene i de ulike sektorene. Vi bør heller diskutere målet: En arbeidstidsreduksjon, sier Heimli.

Han skuer langt tilbake i tid, til 1977 og 1987, da henholdsvis 40- og 37,5-timersuken ble en norm. Ordene som forente nok mennesker, var kortere arbeidstid.

– Vi skal ikke tre sekstimersdagen ned over hodet på alle. Det er ulike sektorer og ulike løsninger, som vi så den gangen. Jeg har tro på at vi kan dytte dette i en liten retning.

– Ugjennomførbart

Fredagen skal striden avgjøres. Da er forslagene behandlet av redaksjonskomiteen og skal gjennom votering. Sekstimersdagen har vært en kampsak og etter hvert en symbolsak i nesten 40 år.

Nå som tidligere stanger de som vil ha kortere arbeidstid, mot industriens kronargument: Vi har ikke råd.

Fagforbundet skal få slite med i det hele tatt å få med seg selv på forslaget, mener Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

– Det er ugjennomførbart slik det er i dag. Men jeg hører Mette Nord si noe annet enn sekstimersdag, jeg hører henne si arbeidstidsreform. Som jeg har sagt til henne: Dette må nedfelles i et dokument, slik at vi kan få en forståelse av hva dette er. Så støtter vi videre prøveprosjekter med sekstimersdagen, sier han.

Men LO må også ta innover seg diskusjonen om fremtidens arbeidsliv, mener Eggum.

– LO kan ta en ledende rolle i å se på om automatisering og robotisering vil føre til at vi må dele mer på arbeid. Men å gjøre et vedtak som binder industrien opp i 25 prosent økte lønnskostnader, det kommer ikke til å skje.

Les også: LOs karaokedronning

Dytte det litt videre

Dagens Næringsliv målbar hovedinnvendingene i en leder 8. mai: «Hvorfor i alle dager skal et samlet arbeidsliv pålegges å jobbe kortere dager i en tid der demografiutvikling, omstilling og internasjonal konkurranse tilsier at folk må jobbe mer framover, ikke mindre?»

Snur du på argumentene, er det nå tida er inne, mener Heimli i Fagforbundet.

– Vi har også høy arbeidsledighet. Samtidig har Norge så god velstand at vi kan starte diskusjonen. Kortere arbeidstid er et virkemiddel for at folk kan lenger i arbeid og minke sykefraværet. Har du utelukkende et økonomisk perspektiv på alt, så vil det aldri være riktig tidspunkt, sier han.

Felles for alle sektorene, er den teknologiske utviklingen som utfordrer behovet for menneskelig arbeidskraft, påpeker Heimli.

– Alle har behov for å diskutere hvordan vi skal organisere arbeidslivet og hvor mye vi skal jobbe.

LO hadde siden 80-tallet nedfelt et langsiktig mål om sekstimersdag. Dette ble fjernet fra LOs program i 2013, seks år etter at sekstimersentusiasten Gerd-Liv Valla gikk av og entusiasmen stilnet. Tilbake står et kompromiss: «LO skal bygge videre på kunnskap fra forsøk».

Nå har det vært nok forsøk, mener Heimli.

Initiativ for kortere arbeidstid må komme fra enkeltbedriftene selv, ikke som en felles norm, mener motstanderne. Heimli, derimot, har ingen tillit til arbeidsgiverne selv vil stå for reformer.

– Det er vanskelig å få med arbeidsgivere frivillig på noe som koster penger. Samfunnsøkonomisk sparer vi penger ved at folk står lenger i arbeid og holdes unna trygdebudsjettene og sykelønnsordningen.

Les også: – Nå er det bare Hellas og Spania som er dårligere enn oss