Innenriks

Fra nyttår svir det mer å si opp jobben. Det bekymrer YS

Nye regler gjør at du må vente fire og en halv måned for å motta dagpenger dersom du sier opp jobben din selv.

I høst skrev Dagsavisen om regjeringens forslag om innstramming av dagpengeordningen i statsbudsjettet for 2021 for dem som sier opp jobben selv, eller får sparken av selvforskyldt grunn.

Forslaget ble vedtatt og fra og med 1. januar må du nå vente fire og en halv måned før du kan motta dagpenger hvis du har sagt opp jobben selv. Det er seks uker mer enn før. 

Dagpengemottakere som uten rimelig grunn takker nei til jobbtilbud eller tilbud om arbeidsmarkedstiltak, eller som lar være å søke på ledige jobber, kan tilsvarende miste dagpengene i 18 uker, mot 12 uker før.

Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) reagerte sterkt på regjeringens innstramningsforslag da Dagsavisen snakket med leder Erik Kollerud i høst. Det gjør de også nå.

– Det er nå en rekke tiltak som treffer sårbare grupper som er på vei ut av arbeidsmarkedet, eller som allerede er utenfor. Vi reagerer på at regjeringen stadig strammer inn litt etter litt og i sum treffer enkelte grupper særlig hardt, sier Kollerud til Dagsavisen.

Les også: Har fått nok av regjeringens økonomiske sanksjoner mot arbeidsledige (+)

Regjeringen mener det er rimelig

Det er det helhetlige resultatet av kutt i ytelser til arbeidsledige som bekymrer Kollerud og YS. Den forlengede ventetiden på dagpenger, føyer seg inn i rekken over regler som til sammen kan ramme enkelte hardt, mener Kollerud.

I budsjettet står det: «Det er rimelig at de som selv kan lastes for at de er blitt arbeidsløse eller for at de forblir uten arbeid, selv bærer en stor del av den økonomiske byrden ved å være uten arbeidsinntekt».

I en e-post til Dagsavisen forklarer statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet innstrammingen slik:

– Vi må skape mer og inkludere flere, og da er det rimelig at de som faktisk har et reelt jobbtilbud og de som uten rimelig grunn velger arbeid bort, bærer en større del av inntektstapet selv. Endringen vil ikke berøre det store flertallet av dagpengemottakere.

Les også: Vaksinemotstand er nesten like farlig som pandemien

Reagerer på forlengelsen 

YS sin bekymring er at folk med gode grunner til å si opp en jobb kanskje velger å bli i jobben likevel.

– Det kan være gode grunner til at noen sier opp jobben. Personer som av ulike grunner burde sagt opp, velger kanskje å bli fordi det er for kostbart økonomisk å si opp, sier Kollerud.

YS-lederen understreker at han ikke ser noen grunn til å endre det reglementet som var.

– Det finnes gode grunner til at man ikke skal gå rett på dagpenger dersom man har sagt opp jobben. Det er selve endringen, forlengelsen av ventetiden, som vi reagerer på, sier han.

Les også: De fortalte sine koronahistorier for et halvt år siden. Slik går det nå (+)

Opposisjonspartiene er uenig

Rødt og SV er også sterkt imot regjeringens nye innstramming i dagpengeordningen. Da Dagsavisen omtalte saken i høst gikk både Bjørnar Moxnes (R) og Solfrid Lerbekk (SV) ut med hard kritikk av regjeringens kuttforslag.

Innstrammingen kommer på toppen av allerede flere gjennomførte innstramminger for arbeidsledige, påpeker Kollerud og nevner blant annet strengere regler for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) og fjerning av feriepengeopptjening på dagpenger.

Koronapandemien har rammet arbeidslivet hardt. I vår ble over 400.000 mennesker permittert eller mistet jobben. De aller fleste har nå begynt å jobbe igjen, men hele 21 prosent av dem var fortsatt arbeidssøkere i november, i følge en oversikt i Klassekampen.

Mange av regjeringens koronatiltak har handlet om å redde bedriftene og arbeidsgiverne. Kollerud mener det framover er viktig å sørge for at ordningene også treffer enkeltmenneskene som er i omstilling. Den store faren er at det blir for mange som faller utenfor arbeidsmarkedet, mener han.

– Mange av dem som blir permittert eller sagt opp er sårbare, med lav utdanning og dermed stor risiko for å forbli utenfor arbeidslivet. Desto mer vi rammer dem, desto vanskeligere blir det å komme i jobb igjen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen