Innenriks

Forvirringen om Norges nye korona-strategi

Dagen før regjeringen bestemte at den norske strategien er å stoppe epidemien, uttalte Geir Bukholm, direktør for smittevern ved Folkehelseinstituttet, at han ikke tror det er mulig. Hva sier Bukholm nå, tror han på strategien?

Bilde 1 av 2

På tirsdag besluttet regjeringen at tiltakene som er iverksatt for å stanse smittespredningen av koronaviruset, skal videreføres til 13. april.

Fram til tirsdag var det uttalte målet å bremse eller kontrollere epidemien slik at den strekker seg ut i tid. Denne strategien innebærer at en stor andel av befolkningen blir smittet. Nå er strategien endret.

– Målet nå er å slå ned koronaepidemien så langt vi kan, uttalte Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet.

I en rapport som Helsedirektoratet har utarbeidet, går det klart fram at anbefalingen nå er å kvele epidemien eller «undertrykke» den, som det heter på fagspråket.

I forkant av regjeringens presentasjon av den nye strategien, la også Folkehelseinstituttet (FHI) fram sine anbefalinger i en ny rapport. FHI anbefaler i rapporten at man skal fortsette med det som har vært strategien til nå, nemlig å bremse spredningen av viruset så mye som mulig og «utsette oppstarten av selve epidemien».

Instituttet mener man bør vente i én til tre uker med å velge ny strategi fordi man da vil vite mer om hvilken effekt dagens tiltak har på smittespredningen.

I dag vet man ikke om tiltakene som er iverksatt faktisk fører til bremsing eller undertrykking av epidemien.

Les også (+): Når kan vi møtes igjen?

Begrepsforvirring 

Geir Bukholm, områdedirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet, mener noe av forvirringen om hva som er Norges strategi, skyldes at det er skapt et bilde av at strategiene «brems» og «undertrykk» er to forskjellige ting.

– Det er ikke det. Vi har ment det samme hele veien. Nå er vi inne i en fase hvor vi må få ned smittetallet og få kontroll på det. Så må vi se på hva som er en fornuftig strategi for hvordan vi følger opp tiltakene videre.

– Men dere framstiller jo «brems» og «undertrykk» selv som helt forskjellige strategier i den siste rapporten?

– «Brems» og «undertrykk» er ikke forskjellig i den fasen av utbruddet vi er i nå. Forskjellen handler om hvordan man styrer utbruddet etter at vi har fått kontroll og sikret oss at helsetjenesten er i stand til å håndtere både Covid-19-pasienter og andre pasienter på en forsvarlig måte.

Geir Bukholm, områdedirektør i Folkehelseinstituttet.

Geir Bukholm, områdedirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Ifølge Folkehelseinstituttet er Norge nå i fase to av utbruddet, en fase som karakteriseres ved at de fleste nå smittes i Norge.

– Det har virket som FHI hele tida har ment at Norge skal følge en strategi der man skal bremse smittespredningen. Har ikke det vært strategien?

– Vi har hele tida ment at ulike tiltak må settes inn på riktig tidspunkt. I fasen da vi hadde veldig få smittede, ville det ikke fått noen effekt å innføre de kraftigste tiltakene. Da ville vi endt opp med en tretthet i befolkningen, sier Bukholm.

Les også (+): Kjæledyrenes koronaliv

Kan epidemien stoppes?

Preben Aavitsland, overlege ved FHI, har gjentatte ganger sagt at målet er å bremse epidemien, og dagen før regjeringen endret strategi, uttalte Bukholm til forskning.no at de ikke tror det er mulig å stoppe epidemien. Med regjeringens nye strategi, er målet nettopp å stoppe epidemien.

– Står du fortsatt for det du sa, at det ikke er mulig å stoppe epidemien? 

– Stoppe, i betydningen utrydde viruset før vi har fått immunitet i befolkningen, tror vi er vanskelig. Stoppe epidemien slik at vi får handlingsrom for å bygge kapasitet i helsetjenesten og stoppe epidemien slik at vi får tid til å utvikle vaksiner og medikamenter som bekjemper virusinfeksjonen, tror vi er mulig. Dette vil ta tid, trolig minst halvannet til to år. Men både de samlede helsekonsekvensene, de helseøkonomiske konsekvensene og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av en slik strategi vil være betydelige, sier Bukholm.

Onsdag uttalte Camilla Stoltenberg, direktør ved FHI, at hun tror vi må leve med tiltak i 18 måneder. I intervjuet med NRK fortalte hun at myndighetene jobber for å øke kapasiteten for testing og smittesporing.

– Vi må få på plass måter å håndtere smitten på som er mindre skadelig, billigere og mer effektiv mens vi venter på vaksiner. Da blir testing, digital overvåking, isolasjon og karantene virkemidlene som gjenstår, sa Stoltenberg.

Les også: 18 døde av koronaviruset i Stockholm på ett døgn. Svensk smittevernekspert vil ikke endre strategi

Helt på linje 

Til tross for at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kommer med ulike anbefalinger i sine rapporter, mener Bukholm at de er helt på linje.

– Strategien er nå å slå ned epidemien så fort som mulig for å få maksimal effekt på smittesituasjonen akkurat nå. Vi er helt på linje med Helsedirektoratet.

– Det handler om å vinne tid for å bygge kapasitet. Det går på kapasitet i helsetjenesten, smittevernutstyr, testing og få opp andre metoder for oppsporing av smittekontakter, sier han.

– Hvorfor iverksetter dere ikke enda kraftigere tiltak, for eksempel å stenge kafeer og kjøpesentre, om målet er å slå ned epidemien?

– Vår vurdering er at tiltakene vi har satt inn er ganske inngripende og at de fører til en betydelig reduksjon i kontakthyppighet. Vi tenker at vi har en betydelig grad av nedstengning allerede.

Undertrykkelsesstrategien 

Strategien med å kvele epidemien forutsetter at en smittet person ikke smitter mer enn én person i snitt. Folkehelsemyndighetene vet ikke ennå hva det faktiske smittetallet er i Norge.

Viser det seg at tallet er over én, har man bare greid å bremse epidemien. Det vil i praksis bety at myndighetene må iverksette nye tiltak om man skal nå målet med å undertrykke epidemien.

– Om tallet viser seg å være over én, vil det føre til at dere for eksempel kommer til å anbefale stenging av kafeer, restauranter og kjøpesentre?

– Ja, da kan det bli aktuelt med stenging av kafeer og kjøpesentre, svarer Bukholm.

– Undertrykk-strategien baserer seg på at man gjennomfører strenge tiltak over lang tid? Når kan dere slippe opp når målet er å slå ned epidemien?

– Den langsiktige strategien må vi vurdere når vi har fått kontroll på smittesituasjonen. Spørsmålet blir om man skal undertrykke jevnt over lang tid eller om man skal ende opp i en situasjon hvor det danner seg immunitet i befolkningen.

– Men baserer ikke den strategien dere nå legger opp til seg på at man må ha strenge tiltak over lang tid?

– Jo, det må være strenge tiltak over lang tid. Men vi må vurdere om noen av de mest inngripende tiltakene kan erstattes med andre mer målrettede smitteverntiltak, blant annet økt testaktivitet og intensivert kontaktsporing og karantenering av kontakter.

Norske helsemyndigheter jobber nå med å utvikle en app for å drive digital kontaktsporing. Denne appen er ifølge Bukholm klar i nær framtid.

– Vi ønsker oss større testaktivitet og et mer effektivt system for å spore opp nærkontakter. Appen vil gjøre dette arbeidet mer effektivt, og det jobbes det veldig konkret med, sier Bukholm.

Les også: Dette vet man så langt om de som er døde

Mer fra Dagsavisen