Innenriks

Fortida forsvinner fra landet

Norske antikviteter forsvinner ut av landet. Kontrollen med dette er for dårlig, mener fagfolk.

– Det er i dag utilstrekkelig kontroll med kulturgjenstander som krysser grensene våre.

Dette skriver Kulturhistorisk museum i et brev som ble sendt Klima- og miljødepartementet tidligere i år.

Her får Tolletaten kritikk for «underkapasitet og kompetansemangel». Det pekes også på for dårlig samarbeid mellom politiet, Økokrim, Tolletaten, Riksantikvaren, museene og Kulturrådet.

Les også: NHO: Jakten på skattesvikere må intensiveres

Utførselstillatelse

Kulturrådet er del av dette fordi det må foreligge en utførselstillatelse før alt fra rosemalte hengeskap til gamle motorsykler kan tas med ut av landet. Den som blir avslørt uten gyldig eksportsertifikat, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

– Det er Kulturrådet som sitter på oversikter over eksporttillatelsene, opplyser Karl Kallhovd, assisterende museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Karl Kallhovd, assisterende museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum. Foto: Kulturhistorisk museum 

Disse tillatelsene kan innvilges av hele tolv institusjoner, går det fram av Kulturrådets nettsider. Kulturhistorisk museum er blant dem. Museet er likevel ikke fornøyd med hvordan slike søknader håndteres samlet sett.

– Søknadsprosesser og vedtaksrutiner er uklare, og skjønnsutøvelsen på saksfeltet er sterk, heter det i brevet til Klima- og miljødepartementet.

– Det er behov for å sentralisere og digitalisere behandlingen av eksporttillatelser for å forbedre disse områdene, slår Kulturhistorisk museum fast.

Hva det søkes om å få eksportert ut av landet, er det ikke enkelt å få klarhet i. Dagsavisen har siden mai forsøkt å finne ut av det, uten at Kulturrådet har klart å gi oss en fullstendig oversikt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke kapasitet

Det startet med at Dagsavisen den 6. mai, spurte Kulturrådet om hvilke kulturgjenstander det er søkt om eksporttillatelse for de seneste tre-fire årene.

«Jeg blir nødt til å sjekke dette nøyere og svare deg i morgen. Beklager at det tar litt tid», var tilbakemeldingen.

I de påfølgende ukene purret Dagsavisen flere ganger på Kulturrådet. 5. juni kom følgende tilbakemelding:

«Dessverre har vi ikke kapasitet til å utarbeide en liste over alle kulturgjenstander de siste tre-fire årene.»

Dagsavisen spurte derfor om Kulturrådet i stedet kunne komme med noen eksempler på kulturgjenstander det er gitt eksporttillatelse for i år. 12. juni svarte Kulturrådet at «de områdene hvor det kommer flest søknader, gjelder også i år, så det gjelder kunst, folkekunst og antikviteter, motorkjøretøy»

Dagsavisen spurte så om det var mulig å være mer konkret. Etter på nytt å ha purret flere ganger, kom det et svar 20. august.

«Det har vært tid til å gjennomgå to objektgrupper for 2019», heter det her.

Les også: Slik reagerer Europa på Trumps trusler om biltoll (+)

Ølboller og tiner

For objektgruppen «transportmidler og annet teknisk materiale», er det søkt om 16 eksporttillatelser så langt i år. 13 av dem gjelder motorsykler, de tre siste «bil i deler», «bildeler» og «lastebil».

For objektgruppen med betegnelsen «folkekunst, bondeantikviteter, husflidprodukter, drakter, bygninger og annet materiale knyttet til arbeidsliv og levemåte etter reformasjonen», er det snakk om 19 søknader. De omfatter blant annet ølboller, rosemalte tiner, båndvever, kannestol, slirekniv og gulvur.

Det skal også søkes om eksporttillatelse for blant annet malerier, skulpturer, annen billedkunst og kunsthåndverk, men Dagsavisen har altså ikke fått tall for dette.

Som nevnt er Kulturhistorisk museum en av 12 institusjoner som kan gi utførselstillatelse.

– Vi saksbehandler eksportsøknader for arkeologiske og etnografiske gjenstander. Det kommer inn få søknader, hovedsakelig for mynter og enkelte gjenstander privatpersoner ønsker å selge til kjøpere utenfor landet, opplyser Karl Kallhovd.

Les også: Slik beskytter du deg mot ID-tyveri (+)

– Transittland

Han er også kritisk til hvordan importen av kulturgjenstander blir håndtert.

– Kontrollen med import av kulturgjenstander til Norge er lite effektiv. Det er vanskelig å fange opp gjenstander ved grensepasseringer, og tollere vet sjelden hva de skal lete etter siden de, naturlig nok, ikke besitter kunnskap om ulike typer kulturgjenstander som muligens kan være ulovlige å føre inn i landet, påpeker Kallhovd.

– En stor del ankommer landet i vanlige postsendinger som det er umulig å kontrollere i detalj. Under en aksjon i 2017 scannet tollvesenet brevpost i noen få måneder, noe som resulterte i cirka 25 beslag av kulturgjenstander, blant annet en sending med over 50 romerske mynter fra et ulovlig funn i Bulgaria. Mye tyder på at et betydelig antall kulturgjenstander krysser grensen til Norge uten kontroll, fortsetter han.

Saken fortsetter under bildet. 

iMPORT: Også import av kulturminner byr på utfordringer. Bildet viser et beslag av romerske mynter som tollere gjorde i 2017. FOTO: HÅKON ROLAND/KULTURHISTORISK MUSEUM.

Også import av kulturminner byr på utfordringer. Bildet viser et beslag av romerske mynter som tollere gjorde i 2017. Foto: Håkon Roland/Kulturhistorisk museum

Når Kulturhistorisk museum nå ønsker bedre rutiner blant annet i behandlingen av eksporttillatelser, er det også for å «hindre at Norge blir et transittland for hvitvasking av ulovlige kulturgjenstander.»

– Slik hvitvasking skjer når kulturgjenstander blir ulovlig tatt ut av opprinnelseslandet og gjentatte ganger skifter eier i ulike land til det til slutt er nærmest umulig å fastslå gjenstandenes historikk og opprinnelse. Ofte ledsages dette av falsk dokumentasjon på at de er lovlig eksportert fra ett eller annet land underveis. For å hindre slik virksomhet er det svært viktig at de ulike landene med aktive samler- og handlermiljøer har god kontroll på import og eksport av slike gjenstander, understreker Kallhovd.

Les også: Kina bruker turisme som geopolitisk brekkstang (+)

Trenger eksperthjelp

Tolletaten er helt avhengig av andre for å stanse ulovlig ut- og innførsel av kulturminner. Det påpeker underdirektør Dag Jørstad i kontroll- og regelverksseksjonen i Tolletaten.

– Tolletaten har begrenset fagkompetanse innenfor de ulike regelverksområdene som forvaltes på vegne av andre, og er derfor avhengig av at fagekspertisen innen de ulike regelverksområdene bistår tolletaten når ulovligheter avdekkes, skriver Jørstad i en epost til Dagsavisen.

– Informasjon og tips

– Tolletaten er førstelinje og skal vite når en vare skal holdes tilbake for videre kontroll, men vedtaket treffes av aktuell fagmyndighet. Hvis det ved en kontroll mistenkes at det er nødvendig med tillatelse for å innføre eller utføre en vare og denne ikke foreligger, vil vi ta kontakt med rett fagmyndighet, fortsetter Jørstad.

– For å målrette kontrollen med kunst og kulturminner er Tolletaten avhengig av informasjon og tips fra musesumsmiljøene og andre som får kjennskap til kulturminner som innføres eller selges ut av landet, understreker Jørstad videre.

19 saker siden 2017

Tolletaten utfører kontrolloppgaver for rundt 25 statlige virksomheter. Kontroll ved inn- eller utførsel av kulturminner er følgelig bare én av mange kontrolloppgaver etaten utfører.

– Kontroll med inn- og utførsel av kulturgjenstander er et viktig område, men samfunnsoppdraget er sammensatt og etaten må til enhver tid foreta prioriteringer, påpeker Jørstad.

I perioden fra 2017 fram til dags dato, har Tolletaten registrert sju saker hvor kulturminner er blitt tilbakeholdt fordi det er avdekket feil ved utførselen fra Norge. Én av sakene er anmeldt til politiet. I samme periode er det registrert tolv saker hvor kulturminner er blitt tilbakeholdt fordi det er avdekket feil ved innførselen til Norge. Elleve av disse sakene er anmeldt politiet.

Utførselstillatelse

For å kunne ta ulike typer kulturminner ut av landet, trengs en utførselstillatelse. De innvilges av:

* Forsvarsmuseet.

* Kulturhistorisk museum.

* Nasjonalmuseet.

* Nasjonalbiblioteket.

* Norsk Folkemuseum.

* Preus museum.

* Norsk Maritimt Museum.

* Norsk Teknisk Museum.

* Riksantikvaren.

* Riksarkivet.

* Ringve musikkmuseum.

* RiddoDuottarMuseat.

* Tillatelsene er nødvendige for gjenstander fra før 1970 for samisk materiale, fra før 1950 for blant annet malerier og biler og eldre enn 100 år for blant annet bondeantikviteter.

Mer fra Dagsavisen