Forsvarer både planting og fjerning av pøbelgran

Det mest fornuftige er fortsatt planting, men også bekjemping av sitkagran, mener skognæringen.

Miljøorganisasjoner omtaler gjerne sitkagran som «pøbelgran», og også Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst, ser at det kan være grunn til å bekjempe den.

– Vi har ikke noe imot at det brukes ressurser på å fjerne sitkagran der den er uønsket, sier han.

– Men det må også være lov å plante sitkagran der vi skal ha bærekraftig produksjon av tre, for eksempel planting etter hogst av sitkagran, tilføyer Bakke.

Les også: Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

– Kun 1 prosent av skogarealet

– Hvordan henger dette sammen?

– I kystlandskapet, på øyer og holmer, har vi fått uønsket spredning av sitkagran i åpne landskap, som følge av uheldig leskogplanting for mange år siden. Her kan det forsvares å bruke midler til å fjerne den, svarer Bakke.

– I andre deler av landet, som i Vesterålen, har ikke tusenvis av skogeiere noe alternativ til sitkagran eller lutzgran, for å kunne sikre viktige biinntekter. De må plante disse treslagene fordi de tåler saltpåvirkning og et røft klima bedre enn norsk gran, fortsetter han.

– Samtidig er det også et klimaperspektiv her. Sitkagran vokser dobbelt så fort som norsk gran og fanger og lagrer derfor 50-80 prosent mer CO2. Det er noe som blir mer og mer aktuelt, tilføyer Bakke.

– Mener dere at det derfor bør plantes mer sitkagran enn hva som allerede er tilfellet?

– Vi ønsker å øke arealet litt, men vi vil ikke ha sitkagran over alt. I dag er det fremmede treslag kun på 1 prosent av skogarealet i Norge.

Les også: – Naturen har en for svak stemme

Regjeringen vurderer forbud

Til tross for den lave andelen går det med store beløp på å bekjempe disse fremmede treslagene. Bare i løpet av de tre seneste årene er det brukt 27 millioner kroner på  fjerne sitkagran og andre fremmede treslag i verneområdene. Det kunne klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) nylig opplyse til Dagsavisen.

Regjeringen har i flere år varslet et mulig forbud mot både sitkagran og andre fremmede treslag som fortrenger og truer norske arter og landskapstyper.

– Nå har vi innhentet et innspill fra direktoratene om hvilke konsekvenser et eventuelt forbud mot sitkagran vil ha for klimaet og skogbruket. Vi kommer tilbake til hvilke begrensninger vi vil ha i regelverket for bruk av utenlandske treslag, uttalte Rotevatn om dette i den nevnte artikkelen.

I påvente av disse begrensningene, fortsetter utplantingen av de aktuelle treslagene. Bare i løpet av fjoråret og så langt i år, er det gitt tillatelse til planting av over 53.000 slike trær, ifølge tall innhentet av Naturvernforbundet.

Om lag 800.000 dekar er nå tilplantet på denne måten.

– Dette er en økologisk bombe, mener Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

Han vil nå fjerne «dette svineriet» fra all natur i Norge.

Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst.
Foto: Foto: Kystskogbruket

Ole Bakke, leder i Skognæringa Kyst. Foto: Kystskogbruket

– Ikke nødvendig å forby

– Følelsesladd miljøvern. Fakta må legges til grunn, responderer Bakke på uttalelsene til Håpnes.

– Hovedpoenget er at sitkagrana har en funksjon hvis den blir riktig brukt. Både Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har utredet dette og konkludert med at det er ikke nødvendig å forby sitkagran hvis den brukes i kontrollerte former. Forskning viser at sitkagran ikke har større spredning enn vanlig gran i skog. I den nakne marktypen som kystlynghei derimot, vil den ha stor spredningsevne fordi den mangler konkurranse. Men på disse områdene skal vi ikke plante sitkagran.

– Hva synes du om at regjeringen «vil stanse planting av slike arter og fjerne dem fra norsk natur»?

– Jeg oppfatter klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn som et fornuftig menneske, og det regjeringen bestemmer seg for må være faktabasert, svarer Bakke.

– I øy- og kystlandskapet bør ikke slike trær plantes ut, men der hvor det ikke finnes noe alternativ for skognæringen, må de fortsatt kunne brukes.

Bakke påpeker også at det i dag skjer en avskoging i Norge, noe Dagsavisen tidligere har omtalt, på grunn av veibygging og andre typer byggeprosjekter. Det å plante sitkagran hvor det er for værhardt for norske treslag, kan derfor være fornuftig for å beholde skogarealene og dermed også karbonopptaket, ifølge ham.

– Hva med hensynet til det biologisk mangfoldet og de opprinnelige artene i disse områdene?

– Det er ikke store forskjeller sammenlignet med områder med norsk gran. I ungskogfelt med sitkagran, står trærne veldig tett og det er lite lys, men disse feltene åpner seg mer opp etter hvert og flere arter kommer til. For en del arter gir sitkagran beskyttelse og ly, og slikt sett kan sitkagran bidra til større variasjon i biologisk mangfold, svarer Bakke.

Les også: Skogsområdet hadde stått i fred i om lag 130 år. I løpet av tre dager ble det snauhogd

– Dobbelt så lønnsom

– Når skognæringen så iherdig ivrer for fortsatt bruk av fremmede treslag, handler det vel til syvende og sist om penger?

– Sitkagran er like mye verdt som norsk gran, men den vokser dobbelt så fort, så derfor er den dobbelt så lønnsom.

– Et rått anslag er at det hogges 50.000 kubikkmeter sitkagran i året. Hvor mye skogeiere vil tape på et eventuelt forbud, vil være veldig forskjellig. De som vi bli hardest rammet, er dem som ikke har noe alternativ, som skogeiere i Vesterålen, svarer Bakke.

– Du sier at det er fremmede treslag på bare 1 prosent av det norske skogarealet. Når det ikke plantes fremmede treslag på 99 prosent av skogarealet, er det da noen grunn til å mase om et eventuelt forbud mot sitkagran og andre lignende arter?

– Det spørsmålet kan snus på hodet, svarer Bakke.

– Er det noen grunn for at miljøbevegelsen skal mase om dette, når arealet er så lite? Uansett har jo sitkagrana betydning både for tusenvis av skogeiere og for klimaet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.