Forsvarer abort-høring: – Vi sitter her med åpne ører

Da assisterende leder Tore Holte Follestad i organisasjonen Sex og samfunn fikk ordet under den åpne høringen i Stortingets helse- og omsorgskomité forrige torsdag, innledet han med en klar beskjed til regjeringspartienes representanter på den andre siden av bordet.

– Det oppleves meningsløst at vi skal kaste bort tida på dagens høring dersom det stemmer, slik noen mener, at hele denne prosessen er et spill for galleriet. Vi håper at de tar feil, og har likevel valgt å delta i dag fordi dette er en kamp vi ikke kan gi oss på, sa han om regjeringens forslag om å stramme inn abortloven.

Men kampen var tapt for lengst.

LES OGSÅ: Det store flertallet av helsefagmiljøer går mot endring av abortloven når det gjelder fosterreduksjon, men én gruppe har fått fullt gjennomslag: Landets prester og biskoper

Mot, men for

Høringen ble arrangert etter initiativ fra opposisjonen. Regjeringen sendte lovforslaget på høring tidligere i vår, og fikk overveldende motstand. Det rikket imidlertid ikke helseminister Bent Høie (H) og KrF-statsråd Olaug Bollestad.

Sistnevnte sa allerede før regjeringen hadde rukket å gå gjennom høringsuttalelsene, at innstrammingen uansett kom til å skje. Den var nemlig et viktig KrF-gjennomslag under regjeringsforhandlingene på Granavolden.

Beslutningen om å stramme inn på kvinners rett til selvbestemmelse når det gjelder fosterantallsreduksjon, ble avgjort allerede i januar.

Åshild Bruun-Gundersen representerer Frp i helsekomiteen. Partiet er egentlig mot, men samtidig for – siden Frp sitter i regjering.

– Er det noe av det som har kommet fram i høringsrunden eller den åpne høringen i Stortinget, som gjør at Frp kan snu og likevel ikke gå inn for å endre abortloven?

– For det første er det viktig å si at høringen handlet om mer enn den konkrete lovendringen om hvorvidt fosterreduksjon skal behandles i nemnd eller ikke. Det har kommet mange gode innspill på at vi trenger mer forskning om fosterreduksjon og hvilken risiko det faktisk innebærer. Fagmiljøene selv har bedt om at det lages en studie om dette, slik at man kan opplyse kvinner som ønsker fosterreduksjon om den reelle risikoen, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Men det sentrale her er lovendringen. Har det kommet informasjon i løpet av denne høringsprosessen som kan gjøre at dere snur?

– Lovendringen hadde aldri blitt initiert hvis Frp satt alene i regjering med Høyre.

– Men har det kommet informasjon som gjør at Frp ikke kan være med på endringen?

– Dette har vært utredet i veldig lang tid. Det er ikke slik at denne høringen nå plutselig gir ny informasjon. Vi har diskutert dette med alle som mener noe om det i godt og vel et års tid. Derfor har vi i Frp fått sablet ned forslaget om å fjerne 2c, sier hun.

LES OGSÅ: Verdens fremste på feltet sabler ned det ene fagmiljøet regjeringen lytter til om fosterreduksjon: – Et slikt forslag kan bare handle om å tjene en politisk agenda

– Ser ingen grunn til det

Torill Eidsheim er Høyres representant i komiteen. Hørte hun noe som kan få henne til å snu?

– Det har kommet mange gode innspill, spesielt knyttet til dette med behovet for informasjon. Det er klart at kompleksiteten knyttet til en fosterantallsreduksjon, gjør det ytterligere vanskelig. Jeg synes det kom godt fram i høringen at den typen informasjonen er vi nødt til å bli bedre på, og få fram til kvinnen på en god måte. Men fra Høyres ståsted ser jeg ingen grunn til å endre standpunkt.

– Hva er det standpunktet fundert på – hva er det som gjør at dere går inn for å endre loven?

– Det er de innspill vi har fått fra faglig hold. Det ble gjort en avklaring i 2016. Det vi ser i ettertid er at denne avklaringen bidro til at det ble vanskeligere for dem som faktisk skal utføre dette inngrepet.

Hun sikter til at justisdepartementets lovavdeling i 2016 slo fast at det ikke er noe i dagens abortlov som hindrer kvinner i å velge selvbestemt fosterantallsreduksjon på friske foster innen uke 12.

I ettertid har fagmiljøet som utfører slike inngrep i Norge, et fåtall leger ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital, problematisert dette – noe regjeringen har lagt stor vekt på.

LES OGSÅ: Intervju med KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad: Mener abortstriden har begeistret velgerne

– Ingen reell konsekvens

Venstres mann i komiteen, Carl-Erik Grimstad, skylder på regjeringsdeltakelsen når hans parti nå er med på noe det er mot.

– Er det noe av det som har kommet fram i høringsrunden eller den åpne høringen i Stortinget, som gjør at Venstre kan snu og likevel ikke gå inn for å endre abortloven?

– Venstres posisjon i dette er velkjent. Denne endringen hadde ikke funnet sted hvis det ikke var fordi vi er en del av et kollektiv, sier han.

Dagsavisen intervjuer Bruun-Gundersen, Eidsheim og Grimstad samtidig, og stiller dem i fellesskap følgende spørsmål:

– Finnes det i det hele tatt en mulighet for at komiteen kan snu basert på det som har kommet fram i høringsprosessen, eller er høringsrunden og den åpne høringen i komiteen bare et teater som er satt opp uten reell mulighet til å påvirke lovendringen?

– Men det er to ting som har endret seg etter at Erna Solberg synes det var greit å diskutere fosterreduksjon med KrF, sier Frps Bruun-Gundersen, og fortsetter:

– Det ene er at det ikke innføres noe forbud mot fosterreduksjon av friske fostre, som det var før 2016. Nå blir det tillatt, men det må behandles i nemnd. Den andre tingen er at nemndbehandlingen kan skje før uke 12, før grensen for selvbestemt abort går ut. Så kvinner vil i dag få mulighet til å behandle saken i nemnd før grensa går ut for eventuelt å ta en selvbestemt avslutning av svangerskapet. Det grepet fører til at nemnda vil bli presset til å si ja, og alle her i dag har sagt at lovendringen ikke får en reell konsekvens for noen. De aller fleste vil få innvilget abort.

– Men hele denne prosessen hviler på at regjeringspartiene på Granavolden ble enige om å endre loven, og det var en viktig årsak til at KrF i det hele tatt gikk inn i regjeringen. Så finnes det da en reell mulighet for at denne lovendringen ikke vil finne sted?

Høyres Eidsheim bryter inn:

– Men hvis du legger det premisset til grunn, så vil det gjelde alle høringer i enhver flertallsregjering til alle tider.

– Selvsagt.

– Men det blir veldig feil. Det vi må passe oss for, er at høringsinstansen på Stortinget faktisk er ganske vesentlig.

– Er den det?

– Ja, det er den, sier Høyre-representanten.

Bruun-Gundersen tar ordet tilbake:

– Denne høringen er det Ap som har krevd. Vi har brukt høringsinstanser i denne saken helt siden i høst, og det er gjort store endringer i det som ble lagt fram på bakgrunn av innspill. For eksempel har man definert opp mors helsesituasjon, hvilke kriterier som kan legges til grunn for at man skal få innvilget fosterreduksjon. Man har tatt inn at nemndbehandlingen kan skje før uke 12, selv om inngrepet gjøres etter. I sum betyr dette at det i realiteten ikke vil være noen praktisk konsekvenser. De aller fleste kvinner, om ikke alle, vil få innvilget fosterreduksjon.

– Men det er selve lovendringen som er blitt kritisert, og som ble sterkt kritisert under denne høringen. Og den er vel regjeringspartiene allerede enige om uansett, gitt at den er nedfelt i regjeringsplattformen?

– Men det er utgangspunktet for enhver sak som kommer fra en flertallsregjering. Men det betyr ikke at vi ikke har ørene åpne og tar med oss de innspill som kommer på en høring, sier Eidsheim.

– Hva skal dere bruke de innspillene til da?

– På andre ting knyttet til dette, eksempelvis informasjonsbehovet. Det ser jeg på som svært viktig, sier hun.

– Men selve lovendringen, som dere var enige om allerede før høringsprosessen ble satt i gang, den er ikke til å rikke?

– Denne høringen har ikke bidratt til at jeg har endret standpunkt, sier Høyre-representanten.

– Og det er et faglig standpunkt, og har ingenting med at dere allerede på Granavolden ble enige om å endre loven?

– Jeg mener at det er en god faglig begrunnelse. Hvis du fikk med deg noen av de innspillene som kom i høringen, så viser det nettopp kompleksiteten og det vanskelige i denne saken, sier hun.

LES OGSÅ: Forslaget om å endre abortloven vil være i strid med menneskerettighetene, hevder Bufdir – det statlige direktoratet som forvalter likestillingspolitikken

– Det skulle bare mangle

På dette tidspunktet reagerer Venstres Grimstad på det han oppfatter som kritiske spørsmål om høringsinstituttet på Stortinget.

– Du stilte spørsmål om det er noe vits med en høring. Det reagerer jeg litt på, for en høring har mange hensikter og formål. Høringen vi har hatt her i dag, er med på å bevisstgjøre oss i våre valg. Og jeg mener at diskusjonen om dette åpenbart går videre. Det kommer til å komme opp igjen. Og det er en fordel for oss at når man sitter som helsepolitiker på Stortinget – det er ikke så ofte en får tid til å møte 15 miljøer på tre timer, og det er alltid nyttig for oss.

– Du snakker om at høringen bevisstgjør dere i valgene dere skal ta. Men flertallsregjeringen hviler på enighet om denne lovendringen fra Granavolden. Så har dere et reelt valg om dere skal gå inn for lovendring eller ikke?

– Selvfølgelig har vi det, sier Grimstad.

– Så hva skjer dersom det skulle bli flertall i komiteen mot å endre loven?

– Da må vi ta en runde på det i våre enkelte partier. Men det er klart at det ligger i kortene at det går i den retningen som du peker på. Det skulle bare mangle.

– Det skulle bare mangle?

– Vi har hatt en enorm prosess i partiene på dette, der vi har veid både vårt primære og sekundære standpunkt mot hverandre. Men du legger et premiss for dette som jeg reagerer litt på, om at dette ikke er noe vits i, sier Venstre-mannen.

LES OGSÅ: Helseminister Bent Høie (H) gir inntrykk av at han har fagmiljøet i ryggen når han strammer inn abortloven. Den store majoriteten går imidlertid til harde angrep mot regjeringens abortpolitikk

– Der er jeg uenig

Også Høyres Eidsheim stiller opp som forsvarer for høringsinstituttet.

– Jeg synes det er ganske vesentlig at vi vokter oss mot å undergrave høringsinstituttet på Stortinget. Og helt uavhengig av hvem som sitter i regjering, så skal høringsinstituttet være et viktig forum på Stortinget. Og hvis vi gjennom dette på en måte bidrar til å svekke det å få kunne komme hit, mange fagmiljøer som gir innspill, det er utrolig viktig for oss – selv i en flertallsregjering.

– Tror du det kan svekke høringsinstituttet at det gjennomføres en høringsprosess og holdes åpen høring i en sak som allerede er avgjort?

– Enhver sak som kommer til Stortinget ...

– Kan du svare ja eller nei?

– Nei, det går ikke an å svare ja eller nei på det. For det er klart at når regjeringen legger fram en sak, så har de en innstilling der. Og da er det i utgangspunktet et flertall her på huset for den lovendringen, helt uavhengig av hvilken lov det handler om.

– Men for denne lovendringen så var det vel ikke et faglig utgangspunkt, men et utgangspunkt som skulle avklare den parlamentariske situasjonen – altså sikre en flertallsregjering?

– Nei, det er der jeg er uenig.

– Er du uenig i det?

– Jeg mener at det også ligger faglig argumentasjon til grunn for hvorfor dette bør strammes opp i lovtekst, og det har vi fått fram i dag, sier Eidsheim.

Nå bryter Grimstad inn og slår et slag for stortingsgruppenes selvbestemmelse.

– Et annet underliggende premiss her, av generell art, er: Er det nå slik at regjeringsfraksjonene på Stortinget må danse etter regjeringens pipe? Nei, det er ikke sånn, sier han.

– Ikke?

– Nei, og vi har faktisk eksempler på det motsatte, uten at jeg har lyst til å gå inn på det, for det tilhører det lukkede politiske rom. Men jeg har lyst til å berømme Erna Solberg for akkurat det – hun sier at selv om vi har en flertallsregjering, så betyr ikke det at Stortinget er satt sjakk matt. Tvert om har hun vært veldig bevisst på det.

– Men nå snakker du om saker generelt. Denne saken er spesiell siden utgangspunktet er at abort ble et viktig tema for KrFs sidevalg, denne konkrete saken var viktig for at KrF gikk inn i regjeringen, og så står vi her i dag etter en høring om en sak som allerede er avgjort. Så det samme spørsmålet til deg: Svekker det høringsinstituttet at det holdes åpen høring og full høringsprosess om en lovendring som dere allerede har bestemt dere for å gjennomføre?

– Jeg har fått mange nyttige perspektiver på dette. Det var ikke regjeringspartiene som ønsket høring i denne saken. Men vi aksepterer mindretallets syn på at de ville ha det, og da sitter vi her med åpne ører.

– Tror du at det svekker høringsinstituttet?

– Selvfølgelig ikke.

– Selvfølgelig ikke? At det gjennomføres høring om en sak som er avgjort på forhånd?

– Nå har jeg prøvd å si tre ganger til deg ...

– Men svar på spørsmålet, da.

– Nei, det gjør ikke det. En høring har mange formål, sier Grimstad.

Dette er saken

* I februar la helseminister Bent Høie (H) fram et lovforslag om at fosterantallsreduksjon ikke lenger skal være selvbestemt, men at kvinnene må møte i abortnemnd uansett om begjæringen fremmes før uke 12.

* Bakgrunnen er at statsminister Erna Solberg (H) lovet KrF muligheten til å forhandle om abortloven dersom partiet valgte hennes regjering, fremfor regjeringssamarbeid med venstresiden.

* Lovens endres tross omfattende innvendinger fra helsefagmiljøer, interesseorganisasjoner og politiske motstandere.

* Helseministeren har vist til at leger ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital, det eneste stedet som utfører inngrepet i Norge, har stilt seg positive til innstrammingen.

* Fagmiljøet på St. Olav argumenterer med at inngrepet er komplisert, og derfor må gjøres etter uke 12. I dag utsetter de uansett alle inngrep til etter uke 12, med hjemmel i abortforskriften.

* En av verdens fremste eksperter på feltet, den amerikanske professoren Mark I. Evans, har i Dagsavisen gått hardt ut mot de norske legene. Han mener det ikke er et problem å gjøre inngrepet før uke 12, og har uttalt at dette «er en politisk sak forkledd som en medisinsk».