Forsøker å unngå landsmøtestrid om Frps sikkerhetspolitikk

Da Frps utenrikspolitikere på Stortinget ble klar over innholdet i et resolusjonsforslag fra Oslo Frp, gikk alarmen. I kulissene jobbes det nå blant annet for å fjerne sylskarp Russland-kritikk fra uttalelsen.

GARDERMOEN (Dagsavisen): Akkurat nå pågår et hektisk arbeid i kulissene på Frps landsmøte på Gardermoen for å endre et resolusjonsforslag om partiets sikkerhetspolitikk som skal stemmes over på søndag.

En resolusjon er en uttalelse som skal legge føringer for et partis politikk på et gitt felt.

Da Frps utenriks- og forsvarsfraksjon på Stortinget ble klar over innholdet i en resolusjon fra Oslo Frp om sikkerhetspolitikk, var det i utgangspunktet for sent.

Frps landsstyre, der partiledelsen, sentralstyret, fylkesledere og et knippe stortingsrepresentanter sitter, hadde allerede sendt saken videre til landsmøtebehandling og innstilt på at forslaget skulle vedtas. 

Dagsavisen får fra flere kilder opplyst at det blant annet oppsto usikkerhet om hvorvidt resolusjonsteksten fra Oslo Frp inneholdt graderte opplysninger.

Det var imidlertid ikke det eneste det ble reagert på.

– Mindre aggressiv, mer allmenngyldig

Ledet av partiets utenrikspolitisk talsperson, Christian Tybring-Gjedde, har Frps utenriks- og forsvarsfraksjon på Stortinget utarbeidet et nytt resolusjonsforslag der over halve teksten fra det opprinnelige fra Oslo Frp er omformulert eller byttet ut.

Det nye forslaget er levert til redaksjonskomiteen, som nå jobber med å komme opp med et omforent forsalg som landsmøtet kan stille seg bak. Dagsavisen er kjent med innholdet.

– Vi fjerner noe av teksten, og lager resolusjonen mindre aggressiv og mer allmenngyldig. Men like kraftfull etter mitt syn, sier Tybring-Gjedde, som forøvrig også tilhører fylkeslaget i Oslo, til Dagsavisen om det nye resolusjonsforslaget.  

Oslo Frps forslag inneholdt blant annet usedvanlig skarp Russland-kritikk:

«FrP har intet imot hverken russere eller Russland, men vi står i dag overfor en stadig mer autoritær ledelse i Moskva, som driver aggressiv krigføring og bryter internasjonale spilleregler. Vi og våre allierte utsettes for cyberangrep, omfattende spionasje, og vi ser til og med giftmord på motstandere av Kreml-regimet. Moskva bruker også omfattende påvirkningsoperasjoner for å skape mistillit og hemme beslutningsprosesser. Vi støtter derfor Vestens politiske og økonomiske sanksjoner. Vi innser at det ikke er noen umiddelbar løsning på utfordringene, men fastholder at Russland som den aggressive parten bærer hovedansvaret».

I det nye resolusjonsforslaget, som er forankret i hele stortingsgruppen, er alle direkte henvisninger til Russland strøket. Samtidig er det norske NATO-medlemskapet fremhevet og understreket.

Man trenger verken begrunne eller unnskylde hvorfor en vil styrke landets forsvar og øke sikkerheten. Det er en forsikringspremie mot alle uforutsette forhold, er Tybring-Gjeddes poeng.

– Bakgrunnen for endringsforslagene er at vi ønsker å ha en mindre aggressiv tone i resolusjonen. Vi vil fortelle hva vi ønsker å gjøre, at vi vil styrke forsvaret og norsk sikkerhetspolitikk. Det betinger ikke en rettferdiggjøring. Man kan minne om at det faktisk er Norge som har en spion arrestert i Russland, ikke motsatt, sier han, og legger til:

– Jeg tror hele den vestlige verden nå ønsker å finne en vei ut av sanksjonene mot Russland når det gjelder Krim. Da er det uklokt å presisere støtte til disse i 2019. Vi behøver ikke nødvendigvis si at vi er enige i at Krim skal være russisk, men Russland kommer ikke til å forlate Krim, og da må vi finne en annen løsning for å få diplomatiet til å fungere. Hele Europa leter etter løsninger nå. Jeg sitter selv i NATOs parlamentarikerforsamling, og leder den norske delegasjonen der. Et viktig tema er hvordan en kan forsøke å forsone seg med Russland, og bygge broer - ikke murer.

Han påpeker at det er klokt og nødvendig å bygge gode relasjoner mot Russland, og at det ikke minst er viktig for Norge.

LES OGSÅ: Møt Sylvi Listhaug i «Intervjuet»: – Bompenger er en slik sak der folk er drittlei – både velgere og også våre medlemmer   

Utelukker ikke strid i salen

Aina Stenersen, listetopp i Oslo Frp, var ikke informert om den alternative teksten fra stortingsgruppa da Dagsavisen snakker med henne lørdag formiddag.

Det var derimot fylkesleder Tone Ims Larsen.

Fylkeslederen begynner med begynnelsen: Den opprinnelige resolusjonen ble skrevet av henne selv og Geir Hågen Karlsen i Oslo Frp i oktober, etter at Carl I. Hagen hadde hatt en russisk delegasjon på besøk på kontoret sitt.

Besøket utløste en rekke spørsmål fra velgere om hvilken holdning Frp faktisk har til Russland. Resolusjonen var et forsøk på å få klarhet i dette, forteller Ims Larsen.

Resolusjonen ble levert landsstyret, men der ble den liggende lenge. Partiet var opptatt av forhandlinger om den nye regjeringsplattformen. Og nå ligger forslaget fra Oslo som en resolusjon foran landsmøte, godkjent av landsstyret.

– Vi burde nok ha diskutert den bedre internt før den nådde så langt, sier Ims Larsen.

– Christian har nå uttalt seg, og har fått med seg sin gruppe, stortingsgruppen, til å levere en alternativ tekst. Jeg håper redaksjonskomiteen klarer å sy disse to sammen til en tekst vi alle kan stå bak.

– Du vil ikke slåss for den teksten du selv har skrevet?

– Noen vil nok det, men jeg håper vi klarer å sy dem sammen. Oslo Frp har jo Christian på Stortinget. Som leder i Oslo Frp synes jeg det er viktig at vi snakker med hans tunge i dette saksfeltet, som er hans ansvar, sier Ims Larsen.

LES OGSÅ: Sylvi Listhaug måtte trekke seg som statsråd fordi hun anklaget Ap for å gi terrorister sterkere vern enn landets befolkning. AUF-lederen mener hun ikke burde fått bli statsråd igjen

Tybring-Gjedde: Uklokt å koble dette til innvandring

I sitt opprinnelige resolusjonsforslag ser Oslo Frp fremtidig innvandring til Norge som et sikkerhetspolitisk anliggende.

I teksten heter det: «FN-tall viser en svært kraftig befolkningsvekst i Afrika og Midtøsten, som kombinert med økonomisk vekst gjør at mange flere vil prøve å komme til Europa. Flyktningebølgen vi så i 2015 var forsmaken på en enorm folkevandring, og en streng innvandringspolitikk er avgjørende av både økonomiske og sikkerhetsmessige grunner».

Og i et kulepunkt avslutningsvis det bes om at partiet på Stortinget og i regjering «viderefører en svært stram innvandringspolitikk og sikrer nasjonens grenser».

Alt dette er strøket i det nye forslaget fra stortingsgruppen. 

– Norsk sikkerhetspolitikk baserer seg ikke på hva PST oppfatning av hva innvandringsutfordringer er. Det er to helt ulike ting. Vi bygger ikke et sterkt forsvar på grunn av innvandring, sier Tybring-Gjedde til Dagsavisen, og fortsetter:

– Om det skulle komme fem millioner flyktninger over Middelhavet, så kan det bli en sikkerhetspolitisk utfordring der også forsvaret kanskje må mobiliseres. Men i utgangspunktet er det ikke slik vi håndterer det, så innvandring hører ikke hjemme i denne resolusjonen. Mitt ansvarsområde på sikkerhetspolitikkfeltet har ingenting med innvandring å gjøre. Så da er det heller ikke naturlig å inkludere det i denne resolusjonen. Det er kanskje ment som et forsøk på å forankre dette hos en del av Frps velgere, som kanskje tenker sånn. Men jeg mener det er uklokt å koble dette.

LES OGSÅ: Frp har mistet en tredjedel av oppslutningen på ett år. Om nedgangen fortsetter, vil partiet kunne gå ut av regjeringen, tror valgforsker

Nok en runde om NATO-målet i 2024

Det eneste temaet i den opprinnelige resolusjonsteksten fra Oslo Frp som det bare gjøres mindre endringer på i det nye forslaget, er nok en stadfestelse av at Frp vil at forsvarsbevilgningene skal nå 2 prosent av BNP innen 2024.

Helt siden NATO-toppmøtet i Wales i 2014, har det vært en målsetting for alliansemedlemmene, Norge inkludert, å styrke bevilgningene slik at hvert enkelt medlemsland innen 2024 skal bruke 2 prosent av egen BNP til forsvarsformål.

I det nye forslaget heter det at Frp skal arbeide for at «Forsvaret styrkes og at forsvarsbudsjettet senest innen 2024 når NATOs mål om to prosent av BNP».

Tybring-Gjedde sier at ambisjonen er klar, men maner partikollegene til realisme.

– Frp har ambisjoner om å nå 2 prosent til forsvar innen 2024, men det er viktig at disse pengene fases inn i henhold til Forsvarssjefens fagmilitære råd og den påfølgende langtidsplanen for forsvaret, påpeker han.

– Så må vi være realistiske. Vi bruker 1,63 prosent nå, og så kan man regne hvor mange milliarder vi trenger for å komme til 2 prosent i 2024, og vi har fem budsjettår igjen. Det blir veldig mange milliarder. Realistisk sett, selv om jeg gjerne skulle sett at vi kunne kjøre på med en gang, så vil man måtte bygge det saktere opp og komme til 2 prosent på noe lengre sikt – uavhengig av regjering.

– Det er mye lettere å vedta ting man ikke kan gjennomføre, sånn som å fjerne alle bomringene. Så for å prøve å ha litt realisme inn det vi skriver, og prøve å være et litt mer ansvarlig styringsparti, så må vi ha litt edruelighet i det vi skriver i en resolusjon, suer Tybring-Gjedde, og gjør det klart at det sentrale er hvordan pengene brukes:

– Vi er enige om målet, og så er det selvfølgelig slik at en må ta hensyn til de økonomiske realitetene. Målet til Frp er å komme til 2 prosent gjennom en klok prosess som gjør at vi bruker pengene på en mest mulig fornuftig måte – og helst innen 2024.

LES OGSÅ: Norge har forpliktet seg til et mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024. – Det er et mål som nesten ikke er egnet til å styre etter, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H)

Jobber for å unngå strid i salen

Oslo Frps Geir Hågen Larsen, som til daglig jobber i Forsvaret, har vært sentral i arbeidet med det opprinnelige resolusjonsforslaget fra fylkeslaget.

Da Dagsavisen får tak i ham, sitter han og jobber med en ny versjon til redaksjonskomiteen. Han avviser at landsmøtet blir nødt til å stemme over to konkurrerende resolusjoner.

– Den versjonen vi nå er i ferd med å bli enige om har en mer rendyrket forsvarsprofil enn den vi laget først. Det er helt greit, sier han.

– Du synes ikke det gjør noe at det dere har skrevet om innvandring plukkes ut?

– Det er ingen tvil om hva Frp mener om innvandring. Og skulle noen være i tvil, er det bare å spørre Sylvi. Det temaet hører ikke hjemme i en mer spisset versjon, sier Hågen Karlsen.

– Omtalen av Russland er også mindre spiss.

– Og det er helt greit. Vi laget resolusjonen i en annen kontekst, der forholdet til russerne var satt mer på spissen.
Det viktigste er, sier Hågen Karlsen, at resolusjonen slår fast at Norge skal oppfylle 2 prosent-målet innen 2024. Resolusjonen skal få fram at Norge skal være en god alliert som skal bidra når det kreves, og at vi må ha god nok forsvarsevne til å ta ansvar selv om det skulle bli nødvendig.

Resolusjonsdebatten på Frps landsmøte foregår søndag.