Forslag har støvet ned i 11 år

Grøndahl har jobbet som sakkyndig i retten i 14 år, med fire til sju saker i året, blant annet Lommemannen-saken. I et innlegg i dagens avis (se sidesak) spør han om politikerne, som er så raske til å nedsette utvalg når noe er vanskelig, er klare til å bevilge penger til en bedre rettspsykiatri.

- Norsk rettspsykiatri er billig sammenlignet med andre land, og det er en illusjon å tro at vi får bedre sakkyndighet enn de rammebetingelser som gis de sakkyndige, skriver Grøndahl.

Støvet ned i 11 år

Advokat Frode Sulland satt i et offentlig fagutvalg som allerede i 2001 foreslo en rekke tiltak for å styrke og utvikle norsk rettspsykiatri, rekrutteringen og utdanningen. I utvalget satt også professor i rettsmedisin Torleiv Rognum, psykiater Randi Rosenqvist og daværende dommer Tor Langbach som i dag leder Domstolsadministrasjonen. Foranledningen var en rekke rettsskandaler på slutten av 90-tallet, blant annet justismordet på Per Liland.

- Vi jobbet i tre år med dette. Siden har rapporten ligget og støvet ned i en skuff i Justisdepartementet. Jeg vet ikke engang om den ble sendt ut på høring. Siden har nye arbeidsgrupper vært inne på de samme tankene samme som oss, sier Sulland.

- Den rapporten så jeg senest i går, i nettversjon. Papirutgaven hadde jeg på mitt gamle kontor i Høyblokka, forteller statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas Hansen.

- Jeg ser ikke for meg at rapporten blir glemt, og at man starter på ny frisk. Jeg ser det som naturlig at man også ser på den i et nytt utvalg, sier statssekretæren til Dagsavisen.

I går uttalte justisminister Grete Faremo (Ap) at hun vil sette ned et nytt utvalg for å se på organiseringen av norsk rettspsykiatri og sakkyndiges plass i norsk strafferett.

- Hun trenger da ikke noe nytt utvalg til å vurdere dette! Vet hun ikke hva hun har i skuffen sin, spør Sulland.

- Hele hensikten med arbeidet vårt var å forhindre en ny Bjugn-sak, en ny Liland-sak. Det måtte altså en nasjonal katastrofe til før vi på nytt får dette på dagsorden.

- Har ikke status

- Hvorfor ble ikke forslagene i rapporten realisert?

- Jeg har ikke noe annet svar på det enn at tiltakene koster penger. Som leder i Forsvarergruppen sa jeg til tidligere justisminister Knut Storberget at dette er et av de viktigste rettssikkerhetsspørsmål han kunne ta fatt i. Jeg hørte ikke et ord fra ham. Rettspsykiatrien må bygges opp fra bunnen av for å sikre kompetansehevingen. Den har tradisjonelt ikke hatt status i dette fagmiljøet.

Det finnes ikke én professor i norsk rettspsykiatri, og miljøet har nesten ikke rekruttering, fastslår Sulland.

- Det har ofte virket som om det er de som ikke orker å være klinikere lenger, som har tuslet rundt med dette, sier Sulland.

Foranledningen for kritikken er de to helt motstridende psykatrirapportene om Anders Behring Breiviks psykiske helse. Det første psykiaterparet, Synne Sørheim og Torgeir Husby, kom i november til at Breivik er psykotisk, paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig. Denne uka konkluderte psykiaterpar nummer to, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, med at Breivik ikke er psykotisk og ikke lider av noen alvorlig psykisk lidelse. Han kan dermed sone sin straff i fengsel.

De stikk motsatte diagnosene fikk flere kommentatorer til hoderystende å hevde at norsk psykiatri er i krise.

Legges inn på klinikk

Psykolog Pål Grøndahl mener dette er en unyansert, urettferdig og altfor generell kritikk og at løsningen ikke er å kaste de sakkyndige ut av rettssalene.

- I Norge har vi ingen spesialitet i rettspsykiatri. Bortsett fra enkelte kurs er det ingen organisert skolering og videreutdanning i et så sensitivt fagfelt. Vi har heller ikke egne klinikker for å gjøre observasjonen. Vi går rundt i fengsler, i undersøktes hjem eller tasser inn på institusjonen som undersøkte tilfeldigvis befinner seg i. Både Sverige og Danmark har egne klinikker til slike formål, skriver Grøndahl.

Likevel mener han at det er helt på sin plass å kreve større vitenskapelighet og strukturert og etterprøvbar metodikk av de sakkyndige enn hva som er tilfellet i dag. Og at det er rimelig å stille spørsmål ved de sakkyndiges sterke tiltro til klinisk skjønn.

nina.johnsrud@dagsavisen.no