Innenriks

Forsker på Breivik-avhør

Hvorfor tok Anders Behring Breivik de valgene han gjorde i forkant av 22. juli-angrepene 2011? Forskerne mener de nå er litt nærmere et svar.

Bilde 1 av 3

Tore Bjørgo og Cato Hemmingby fra Politihøgskolen er de første forskerne i Norge som har fått tilgang til politiavhørene av Anders Behring Breivik, mannen som drepte 77 mennesker på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.

De har gjennomgått 220 timer med opptak av avhør, og har nå fullført et bokmanus. Dagsavisen er det første mediet som får omtale forskningen.

– Boka handler om Breiviks beslutningstakelse og prosessen fram mot valg av mål for terrorhandlingen. Vi har sett på det operative, hva var det som påvirket hans handlingsvalg og hvordan han potensielt kunne hatt over 65 mulige mål, men endte opp med to, sier Tore Bjørgo.

LES OGSÅ: Forskere vil intervjue Breivik

LES OGSÅ: Breivik svarte aldri Lars Gule

Den indre fienden

For hva var det egentlig som drev Behring Breivik til å ta de avgjørelsene han tok?

– Han hadde to hovedfiendebilder. Muslimer som en ytre fiende, og det han så som den indre fiende, «forræderne» eller «kulturmarxistene», først og fremst representert ved Arbeiderpartiet, sier Bjørgo, som understreker at han og kollegaen ikke har sett på radikaliseringsprosessen i forkant av terrorplanleggingen.

– For eksempel var reaksjonen til det norske folket på Benjamin Hermansen-drapet en av grunnene til at han valgte å ikke angripe muslimer, fordi han så at dette skapte en bølge av sympati for innvandrerne og motstand mot høyreekstremister.

15 år gamle Benjamin Hermansen ble i 2001 drept på Holmlia i Oslo. Drapet var rasistisk motivert.

De to forskerne har ikke møtt terroristen, men de har vært i kontakt for å avtale et intervju.

– Vi mente at det i prinsippet var etisk holdbart å snakke med han ut fra vårt forskningstema, men vi følte at han ville legge noen føringer for den samtalen som vi ikke ønsket å gå med på. Derfor valgte vi å ikke snakke med han, sier Bjørgo.

Barnedrap

Både ideologi og fiendebilder var strategiske faktorer som påvirket valget av mål.

– Han hadde også noen moralske begrensninger, blant annet hvor mange ofre som ikke var del av fiendebildet som kunne aksepteres, sier Bjørgo. Han legger til at Breivik mente at 50 prosent ofre utenfor denne gruppen var akseptabelt. Mindre enn ti prosent var optimalt.

Breivik har i avhørene forklart at han ikke ønsket å drepe barn.

– Han ville også unngå å drepe barn, men sparte bare ett barn på Utøya og drepte 33 under 18 og to barn på 14. Så tvilen kom aldri ofrene til gode, sier Bjørgo.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Tid og tilfeldigheter

Også tilfeldighetene spilte en rolle i tida før angrepet.

– Avhørsmaterialet viser at han i utgangspunktet hadde planlagt tre bilbomber og flere skyteaksjoner, men det tok ham lengre tid å bli ferdig med forberedelsene enn planlagt, for eksempel å skaffe en gård hvor han kunne bygge en bombe. For å redusere risikoen for å bli oppdaget valgte han å gjøre alle forberedelsene alene, sier Bjørgo.

Da tok også forberedelsen lengre tid enn planlagt.

– Han klarte bare å bygge ferdig én når han var kommet langt ut i juni, sier Bjørgo.

Dermed måtte han gi opp å plassere bilbomber ved Arbeiderpartiets hovedkontor og ved Slottet, forklarer Bjørgo. Det foretrukne målet for skyteaksjonen var, ifølge Breivik selv, SKUP-konferansen for journalister og Arbeiderpartiets landsmøte i april. Han rakk ingen av disse.

– Da satt han igjen med regjeringskvartalet, sier Bjørgo.

Han visste også at det var planer om å stenge ned Grubbegata høsten 2011, samtidig som han holdt på å gå tom for penger.

– Da hadde han et begrenset tidsvindu i løpet av sommeren. Det eneste han da fant av relevante og interessante mål var AUF-leiren på Utøya. Han forklarte at han var ute etter å halshogge Gro Harlem Brundtland, som skulle være på øya 22. juli. Det bestemte dagen for angrepet, sier Bjørgo.

Sikkerhetstiltak

Boken er ikke en tiltakspakke, men et forsøk på å forstå beslutningsprosessen i hodet til en terrorist.

– Vi går ikke direkte inn på konkrete beskyttelsestiltak, men peker på behovet for en grunnsikring av bygg som for eksempel Regjeringskvartalet.

Enkle sikkerhetstiltak kan ifølge forskerne få en terrorist til å forandre et planlagt angrep.

– Selv ganske beskjedne tiltak kan få en terrorist til å la være å gjøre noe. Det var for eksempel kun beskjedne sikkerhetstiltak som skulle til for at han ikke plasserte bilbomben i kjelleren til Regjeringskvartalet, men utenfor.

Sikkerhetstiltak fører imidlertid også med seg utfordringer.

– Enkel grunnsikring kan føre til at terroristen unngår enkelte mål. Det betyr ikke at terrorangrepet blir avverget, men en enkel forskyvning av angrepsmålet. Det er dilemmaet ved mange beskyttelsestiltak, at de får terroristene til å velge mindre beskyttede mål eller angrepsmåter, sier Bjørgo.

Mer fra Dagsavisen