Storflommen i elva Opo gjennom Odda viser tydelig at det vil bli nødvendig å flytte mange hus. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Forsker: Norge må bygges om

KLIMA: Det kan bli nødvendig å bruke milliarder av kroner på å flytte hus, veier og jernbanelinjer på grunn av klimaendringene, mener Vestlandsforsking.

- Planleggingsapparatet i kommunene må styrkes vesentlig, slik at de kan finne ut hva som er bygd på feil plass, sier Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforsking.

De årlige kostnadene ved dette vil beløpe seg til mellom 250 og 300 millioner kroner, ifølge Klimatilpasningsutvalgets rapport fra 2010.

- I neste omgang må disse husene, veiene og jernbanestrekningene enten flyttes eller sikres, eller det må etableres nye og bedre varslingssystemer, fortsetter Aall.

Det vil medføre kostnader i milliardklassen, mener han.

 

Mer ekstremregn i vente

 

Planlegge bedre

Et større forskningsprosjekt som Vestlandsforsking skal avslutte i år, viser at bedre planlegging og sikring kan være vel verdt pengene

- Vi har sett på ti naturskadehendelser på Vestlandet fra 2005 og framover. Ved bedre planlegging kunne skadene ha blitt redusert mye ved sju av disse hendelsene, opplyser Aall.

Tidligere denne uka var det nære på at kollegene hans fikk Sogndalselva inn på kontorene sine ved Fosshaugane Campus, på grunn av flommen som har herjet Vestlandet. Andre vestlendinger har ikke vært like heldige. Mange har mistet alt de eier etter at en rekke hus er blitt skylt vekk av vannmassene.

 

Dyre tiltak

Så langt finnes det ikke fullstendige regnestykker som viser hvor mye det vil koste å sikre Norge mot klimaskader, ifølge Aall.

- Men det vil bli dyrt. En geolog koster alene et par tusen kroner dagen. Etter at København ble herjet av flom for to år siden, har de nå laget en plan for å klimasikre seg. Den er på åtte milliarder kroner. Der fikk de høre fra forsikringsselskapene at de ikke betaler etter neste flom, forteller han.

Aall mener det er gitt at staten nå må bidra med merpenger til klimasikring.

- Mange små distriktskommuner, der naturskadeutfordringene gjerne er størst, vil ikke klare å få en oversikt over risikoen med dagens ressurstilgang, sier Aall.

- Hva synes du om politikernes respons på klimautfordringene så langt?

- Lokalt har politikerne innsett alvoret, men nasjonalt sover de. Stortingspolitikerne sier at vi ikke trenger å opprette nye organer, at vi ikke trenger å omorganisere planleggingen og at vi ikke trenger mer midler til dette, bare vi skjerper oss. Dermed følger de ikke opp anbefalingene til Klimatilpasningsutvalget. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få politikerne til å innse at noe må gjøres på nasjonalt plan.

 

- Søtt og morsomt

- I forslaget til statsbudsjett har regjeringen satt av to millioner kroner til «tilskot til klimatilpassingstiltak». Hvor langt vil det rekke?

- Det er litt søtt og morsomt og typisk at regjeringen gjør dette. Dette gjør regjeringen for å slippe å gjøre det den burde gjøre. I stedet for å styrke planleggingskapasiteten i kommunene setter de i stedet av noen lusekroner. To millioner holder ikke til mer enn at to kommuner kan ansette hver sin plankonsulent i ett år, påpeker Aall.

I gårsdagens utgave av Dagsavisen omtalte den tidligere lederen av Klimatilpasningsutvalget, Oddvar Flæte, bevilgningen som «i beste fall en spøk». Av samme artikkel går det fram at været er blitt mye verre.

Nedbøren i Norge har så langt økt seks ganger mer enn hva som går fram av klimamodellene til IPCC, FNs klimapanel.

Norge opplever allerede like mange dager med ekstremnedbør som det IPCC trodde vi først ville få oppleve i år 2100.

Søndag lanserer IPCC forøvrig sin femte hovedrapport om verdens klimatiltstand.

Flere etater, som NVE, Statens vegvesen og Jernbaneverket, samt en del kommuner, har prøvd å ta høyde for at været blir verre. Derfor har de lagt inn i sine beregninger at de skal klare å takle 20 prosent mer nedbør. Men allerede regner det mer enn som så både om høsten og våren. «Klimafaktoren» må derfor justeres, mener Aall.

Også andre bør begynne å omstille seg. Dette gjelder blant annet skogbruket på Vestlandet. Så mye som 25 prosent av den produktive granskogen der, står i terreng som er brattere enn det som regnes som faregrensen for jordskred. Flathogst av disse områdene i kombinasjon med store nedbørsmengder, kan dermed bli en livsfarlig oppskrift.

tor.sandberg@dagsavisen.no