Velg den utdanningen du har lyst til – hvis den sikrer deg jobb, anbefaler Kristin Clemet. FOTO: NTB SCANPIX

Fornuft eller følelser?

UTDANNINGSVALG:Velg den utdanningen du har lyst til - hvis den sikrer deg jobb, anbefaler Kristin Clemet. Også andre samfunnstopper mener det er et fornuftig råd.

Under NHOs årskonferanse i dag møtes samfunnstoppene for å diskutere kunnskap og utdanning. Vi har spurt ulike samfunnsprofiler om hva som bør styre ungdommens utdanningsvalg - og om hva som styrte deres eget.

1) Skal man lytte til - fornuften eller
 følelsene?

2) Bør politikerne styre utdanningsfeltet mer?

 

Kristin Clemet (56)

Leder i tankesmien Civita.

Siviløkonom fra NHH.

1. Det bør være begge deler. Lyst er veldig viktig for motivasjonen, men lysten må sjekkes mot realiteten. Skal man klare å ta det rette valget bør man ha større kunnskap om arbeidslivet og næringslivet. Gode råd er viktig. Min sønn var veldig i tvil, og jeg spanderte rådgivning for ham privat. Det gjorde ham mer klar over egne lyster og svake og sterke sider, og det var verdt pengene. Hvis ikke hadde han kanskje begynt på et feil studium og surret rundt et år med noe som det kanskje ikke ble noe av. Vi har alle et samfunnsansvar og det er grenser for hva samfunnet kan subsidiere av lyster. Men å velge riktig kommer også en selv til gode. Det er jo bedre å ha en jobb enn å ikke ha en jobb.

2. I dag er studievalg en kombinasjon av studentenes valg og politikernes føringer. Ja, politikerne bør styre, men primært når det gjelder kvalitetskrav. Det er fordi det er veldig vanskelig for politikere å se inn i framtiden.

 

Harald Magnus 
Andreassen (58)

Sjeføkonom i Swebank First Securities.

Utdannet samfunnsøkonom.

1. Begge deler. De som blir dyktige i sitt fag vil få interessante arbeidsoppgaver uansett om de er sosiologer, dansere eller ingeniører. Samtidig tror jeg det er fornuftig å ta hensyn til om en vil få jobb. Det er begrenset hvor mange som kan jobbe med mediefag, som har vært et trendstudie lenge. Jeg var god i matte, og var samfunnsengasjert, dermed ble samfunnsøkonomi den beste matchen.

2. Ja, men det gjøres i dag. Kapasiteten til utdanningene bestemmes av pengene politikerne bevilger. Så mener jeg en del desentraliserte læresteder bør holde litt igjen, og ikke bare opprette studieprogrammer som er poppis.

 

Rune Bjerke (54)

Konsernsjef i DNB.

Studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, uten å fullføre. Fullførte først i en alder av 37 år og tok «Master in Public Administration» ved Harvard University.

1. Begge deler. Det å ta en master ga meg utrolig tilfredsstillelse og selvtillit. Men jeg tror egentlig at jeg kunne utrettet det samme uten den graden. Uansett er det viktig å velge en utdannelse som du trives med og som samtidig er relevant. Men viktigere enn mye annet kan være en dose streetsmarthet.

2. Politikerne styrer dette i dag, og slik bør det være. Men næringslivet kan bidra mer. I DNB tilrettelegger vi for at studenter kan skaffe seg arbeidserfaring både gjennom å tilby internship og deltidsarbeid.

 

Hans Henrik Scheel (57)

Administrerende direktør i SSB.

Utdannet samfunnsøkonom.

1. For de aller flestes vedkommende bør en starte med fornuften. Det gjorde jeg, selv om det nok var litt lettere den gangen, med litt færre valg. Nå er det mange muligheter til å velge fag som ikke er så relevante for arbeidsmarkedet. Innenfor det som er fornuftige valg, og dem er det mange av, kan man velge litt mer hva man har lyst til og hva man har anlegg for.

2. Politikerne styrer jo utdanningsfeltet i dag, særlig gjennom finansieringen av høyskoler og universiteter. Men det kan tenkes det hadde vært fornuftig å styre fag mer mot kunnskaper som er bestandige og tilpasset arbeidslivet. Dessuten er det nødvendig med mer informasjon om hvilke fagkombinasjoner som fører til hvilke jobber. Mange studenter vet alt for lite om det.

 

Gerd Kristiansen (58)

Leder i LO.

Utdannet hjelpepleier.

1. Når man er ung velger man ofte med hjertet. Derfor er det viktig at vi voksne synliggjør for ungene hvor mulighetene ligger, sånn at de vet mest mulig om valget de tar. Skal jeg gi et råd til unge mennesker i dag, så vil jeg si at det er lurt å ta utgangspunkt i en yrkesfaglig utdanning.

2. Politikerne har et ansvar for å legge til rette for utdanning. De må til enhver tid se på hva som blir viktige yrker og utdanninger i årene framover, og så må de gjøre dem så attraktive at ungene velger dem. Blant annet kan man tilrettelegge for lærlingeplasser og for hele stillinger, sånn at folk vet at når de er ferdige med utdanningene sine, så har en jobb å gå til. Jeg tenker her spesielt på yrkesfagene.

 

Tommy Sharif (37)

Dekkforhandler.

Gikk grunnskolen.

1. Jeg synes man bør begynne å tenke studieretning tidlig. Det er viktig å velge noe man selv liker, og ikke fordi kompisene gjør det, eller noen eksperter sier at det er fremtidens yrker. Selv gjorde jeg noen dumme valg på skolen, som å velge tysk fordi kompisene gjorde det, selv om jeg syntes fransk var et mye finere språk. Grunnen til at jeg ikke har fått noen vitnemål er at jeg ikke så nytteverdien i det vi lærte. Man trenger ikke ta ansvar for annet enn seg selv når det gjelder valg av utdanning. Det er som å få seg dame. Man er ikke sammen med ei jente bare fordi kompisene synes hun er fin.

2. Politikerne bør ikke styre dette. Man skal heller lære og lytte til elever og lærere. Det er de som er ute i felten.

 

Marthe Styve Holte (63)

Styreleder i Helse Midt-Norge og bonde.

Utdannet agronom.

1. Det er viktig å være fornuftig, men det er også viktig å ha god inspirasjon til det du skal lære deg. Samtidig må man gjøre seg opp noen tanker om det du vil utdanne deg til har en plass i det samfunnet du vil bo i. Vi skal også huske på at vi nok går mot et samfunn der folk vil bytte jobb oftere, bygge på og ta utdannelse på nytt. Derfor tror jeg det viktigste er at man alltid er engasjert i det man gjør.

2. Jeg synes det er viktig at man har en debatt om hva slags type utdanninger samfunnet trenger. Vi kan ikke begynne å bestemme hva ungdommene skal studere, og vi kan heller ikke vite alt om framtiden fordi samfunnet endres raskt. Men å ha en løpende debatt om hva samfunnet trenger, er lurt.

 

Bent Stiansen (50)

Eier av Statholdergaarden.

Utdannet kokk.

1. Følg hjertet, ikke hør på Giske! Det er viktig med arbeidsglede og humør. Da vil du få suksess. Jeg fulgte drømmen fra jeg var seks år, ble kokk da jeg var 19. Hele mitt sosiale miljø frarådet meg fra å bli kokk. Til stor forargelse for mine brødre, tjener jeg mer som kokk enn de som er akademikere. Man har et samfunnsansvar også. Det er viktig at man tar en utdannelse, det kan føre mange steder. All kunnskap kan brukes til noe. En av mine brødre tok en doktorgrad i det sudanske bankvesenet for 25 år siden, og alle lo av ham. Nå sitter han midt inne i fredsforhandlingen med sin kompetanse, og viser at det er viktig å følge drømmene sine.

2. De bør legge til rette for at så mange som mulig får en utdannelse. Skolen i dag er for teoretisk, og er laget av akademikere for akademiske hjerne. Man bør legge mer til rette for dem som er mer praktikere enn teoretikere.

 

Olaug Svarva (56)

Administrerende direktør i Folketrygdfondet. Har bakgrunn som aksjeanalytiker og kapitalforvalter.

Utdannet siviløkonom.

1. Du må velge den utdanningsretningen som gjør at du får brukt både dine talenter og evner, men og en retning der du har en forutsetning for å lykkes senere. En blanding av fornuft og følelser er derfor greit. Det gjorde nok jeg. Man må ta utgangspunkt i seg selv, så må samfunnet stimulere til utdanning der behovene er størst. Ellers har kombinasjonen av å ta utdanning hjemme og i utlandet, vært viktig for meg.

2. Ja, de bør sikre høy kvalitet på utdanningen i Norge.

 

Kristin Halvorsen (53)

Tidligere SV-leder og kunnskapsminister.

Utdannet innen sosialpedagogikk og kriminologi.

1. Verdien av å brenne for det man skal jobbe med, er enorm. Jeg har hatt gleden av å drive med politikk i 24 år og vet hvilket privilegium det er å jobbe med noe man virkelig brenner for. Derfor mener jeg at interesser og lidenskap er veldig viktig når det gjelder utdanningsvalg. Så kan man styre det inn i retning noe der det ikke er så vanskelig å få jobb. Det er også viktig.

2. Man skal være forsiktig med å påta seg ansvaret for å tro at man kan finstyre hva som skal være arbeidsmarkedets behov i framtida. Det er ikke mange år siden det var et overskudd av ingeniører.

 

John Sætre (46)

Leder av Nordeas bankvirksomhet i Norge.

Utdannet siviløkonom fra NHH.

1. Litt begge deler. Man vil aldri lykkes dersom man ikke har en genuin interesse for det man driver med. Jeg valgte en økonomiutdannelse for å være fornuftig, men det har alltid vært samspillet mellom mennesker og det å lykkes i team som har gitt meg de rette følelsene. Jeg synes ikke man har et samfunnsansvar når man velger utdanning.

2. Signaler fra næringslivet og offentlig sektor bør styre utdanningstilbudet. Noen færre konsentrerte studieretninger og høyskoler vil heve kvaliteten på utdanningen til å bli mer konkurransedyktig i forhold til tilsvarende tilbud i utlandet.

 

Inger-Ellen 
Nicolaisen (55)

Nikita-gründer.

Utdannet frisør.

1. Man blir som regel god på det man liker. Skal man ha et yrke i mange år, må man velge et yrke man har anlegg for, og som man liker. Det er kjempesmart å ha sommerjobb, og prøve forskjellige yrker, for å se hva man blir interessert i, og til å hjelpe seg med å velge bort. Jeg er en gründertype, har lite utdanning, men har brukt «prøv- og feil» metoden. Slik kom jeg inn i et fantastisk yrke - frisørfaget. Alt jeg har lært, har jeg lært i praksis.

2. Jeg synes ikke politikerne bør styre det, men de bør være flinkere til å få frem fordelene i yrkene hvor vi mangler folk.

 

Hege Yli Melhus (39)

Konserndirektør Privat 
i Gjensidige.

Utdannet tilsvarende siviløkonom i Frankrike.

1. Det bør være en god blanding. Man blir som regel best i det man interesserer seg for. Må jeg velge, vil si at det er viktigere å følge hjertet enn hodet. Jeg vil likevel anbefale unge mennesker å vurdere realistiske muligheter for jobb etter studiene. Selv valgte jeg nok ut fra følelser, men med henblikk på at det var relativt enkelt å få seg jobb med allmenn utdannelse. Jeg vippet mellom økonomi og journalistikk, men tenkte at det var best med økonomi som fundament, så kunne jeg heller bli journalist senere.

2. Kanskje man kan lage noen insentiver som for eksempel økt stipend, for å stimulere flere til å studere fag vi trenger, som realfag?

 

Johan H. Andresen (52)

Eier og styreleder i Ferd.

Utdannet ved Befalskolen og har MBA fra Holland.

1. Det ideelle er å kombinere. «Det du er flink til» + «det du elsker» + «det du kan leve av og samfunnet er villig til å betale for». Hvis du velger en utdanning uten å tenke på om noen er villig betale for at du bruker den, så er det mest egotripp, og mindre verdiskapning. Jeg la først mest vekt på fornuft, deretter hva jeg var flink til og til slutt fant jeg ut hva jeg elsket.

2. Antall steder som tilbyr «samme» studie, bør reduseres for å heve kvaliteten. Kanskje insentiver i form av bedre studielånbetingelser bør brukes for å inspirere flere og bedre til å bli lærere, ingeniører, sykepleiere og andre utdannelser som samfunnet trenger.

 

Les også:

- Følg drømmen!

- Kvaliteten må bedres

Frykter ubrukelige nyutdannede

NHO vil barbere studietilbudet