Marit Christensen har møtt stor motbør etter at hun bestemte seg for å gi ut boka om massemorderens mor.

– Forklarer ikke hvorfor 
Breivik ble ekstremist

22. JULI: Marit Christensen skrev kontrakt med Anders Behrings Breiviks mor om å skrive boka to måneder før hun døde.

- Jeg har skrevet en bok, men verken jeg eller boken kan gi noen forklaring på hva som førte til at Anders Behring Breivik ble ekstremist. Likevel er dette en viktig bok, mener forfatter Marit Christensen, som selv aldri var i tvil om hun skulle fullføre den.

 

Les også: Terrorofre tar avstand fra boka

 

«Skal - skal ikke»

I går kom boka «Moren - historien om Wenche Behring Breivik». Her forteller Christensen om hvordan hun tilfeldig møtte en gammel bekjent, som viste seg å være venninne med moren som hadde opplevd at sønnen ble terrorist.

Etter hvert ble de enige om å møtes, og at de sammen skulle skrive en bok, og fortelle Wenche Behrings Breiviks historie.

- Det kom fram ganske tidlig at hun slet med «skal - skal ikke». Men jeg følte at hun hadde behov for samtalene med meg. Det ble en form for vennskap. Jeg forholdt meg profesjonelt til henne, men hun trengte samtidig min medmenneskelighet, sier Christensen.

 

Les også kommentar på Nyemeninger.no

 

Skrev kontrakt

Til tross for at advokater og familie har prøvd å stoppe boka, mener Christensen det er rett av henne å gi den ut.

- Betydningen av å få ut denne historien er større enn enkeltmenneskene, mener den tidligere NRK-journalisten.

Hun viser også til at det hele tida var Breivik selv som tok kontakt for å fortelle og for å få Christensen til å fortsette med boka.

- Vi skrev også en kontrakt der vi ble enige om at jeg skulle skrive boken ferdig. Dette ble vi enige om to måneder før hun døde.

Spilte inn lydbånd

Men etter at datteren kom hjem til Norge for å besøke sin dødssyke mor i mars fikk ikke lenger Christensen besøke Breivik på sykehuset. I ettertid er det også kjent at det er spilt inn et lydbånd der hun sier at hun ikke vil at Christensen skal skrive hennes historie.

- Jeg gjenkjenner Wenches overlevelsesstrategi i konfliktsituasjoner. Når hun ble usikker eller følte seg presset, endte hun med å skjule sannheten, fornekte og fortrenge den, forklarer forfatteren.

Trodde på ham

I boka forteller Christensen om forholdet mellom mor og sønn. Etter å ha blitt tatt av politiet ble taggingen hans en sak for barnevernet. Anders Behring Breivik fortalte selv om dette på skolen.

- Wenche trodde alltid på det Anders sa. Hun var derfor overbevist om at det var barnevernet som hadde «sveket dem» og «sladret» til skolen, står det i boka.

Christensen skriver også at terroristen mente at moren ikke var spesielt intelligent. I boka skriver Christensen at hun er uenig i dette, men hun skriver at moren var merkelig nok både naiv og mistenksom på samme tid overfor sønnen. Hun mener også at Wenche Behring Breivik lot sønnen snurre henne rundt fingeren.

Stelte for terroristen

- Wenche var selv blitt ganske påvirket av sønnens holdninger etter alt snakket om en overveldende muslimsk innvandring og om alle voldtektene begått av innvandrere, står det i boka.

Da sønnen bodde hjemme, stelte hun for ham, og moren mente at en kvinnes plikt var å stelle hjemmet for mann og barn.

Christensen mener at moren også, innimellom, var stolt av det sønnen hadde gjennomført 22. juli.

- Alle foreldre elsker sine barn, de er en del av deg selv. Han sa til henne at det han hadde gjort var stort, og jeg så på henne at hun av og til var i tvil; kanskje det var slik at han hadde gjennomført noe stort. Hun var vant med å bli overtalt av sin sønn, og hun var på mange måter ikke i stand til å overprøve det han sa. Men hun sa det aldri til meg, hun visste at jeg forkastet hans handlinger.