Innenriks

- Foreldre ødelegger barnas jobbframtid

ARBEIDSLIV: - Norske foreldre syr puter under armene på barna sine og tar dem med på hytta og lange utenlandsturer når de heller burde vært hjemme og jobbet.

Det sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke.

Som toppsjef for næringslivets nest største hovedorganisasjon representerer hun over 18.000 virksomheter og kjenner pulsen i norsk arbeidsliv godt. Hun mener god råd og økonomisk velstand gjør at mange foreldre er mer opptatt av nye opplevelser og samvær med venner og familie enn barnas karriere og framtid.

- En stor bjørnetjeneste

- Mange unge får det de trenger av foreldrene og er ikke avhengige av selv å tjene penger mens de er under utdanning. Foreldrene, på sin side, mener det er viktig at barna skal ha helt fri når de har fri fra skole og studier. Det mener jeg er feil, sier Madsen.

Hun mener foreldrene gjør barna sine en stor bjørnetjeneste:

- Jeg tror det er viktig at dagens unge skaffer seg jobberfaring mens de går på skole eller studerer. Dette handler ikke bare om penger. Tidlig yrkeserfaring gir større sannsynlighet for å få den jobben du ønsker deg når du er ferdig utdannet. I tillegg er det en viktig læringseffekt i det å ha kjent på forpliktelser og tjent sine egne penger. Dessuten reduserer det praksissjokket. Ved å bli kjent med arbeidslivet i små doser, er du også mer robust når alvoret virkelig starter, hevder Madsen.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse viser synkende yrkesaktivitet blant norsk ungdom. Færre unge kombinerer deltidsarbeid og utdanning, viser det seg. Fra 1. kvartal 2013 til 1. kvartal 2014 sank denne andelen fra 58 til 54 prosent - nedgangen gjaldt for begge kjønn.

- Jeg mener foreldre må snakke med barna sine om karriereplanlegging langt tidligere, enten det dreier seg om sommerjobb, deltidsjobb, juleferiejobb eller frivillig arbeid. Vi voksne må ta inn over oss at det har stor betydning hva vi formidler til barna om jobb, ansvar og innsats.

- Dessverre virker det som om mange foreldre synes det bare er plunder og heft hvis de må ta hensyn til en sommerjobb når de planlegger familiens ferie. De glemmer eller ser bort fra hvor viktig lærdom dette er for barna, sier Madsen.

Hun mener mange unge er motivert for å jobbe, bare de får litt støtte og oppmuntring fra voksne.

Ga ikke opp

I en av iskioskene på Aker Brygge er de to 18-åringene Nora Amalie Pettersen og Sunniva Marie Unger Langhoff travelt opptatt med strøssel og høye softistopper når Virke-sjefen stikker hodet inn gjennom luka. Det jentene kan fortelle, gjør Madsens ansikt til et stort smil.

Begge jentene var fast bestemt på å skaffe seg jobb og startet leteprosessen allerede i desember og januar. Begge kan vise til at de både kan og vil. Mens Sunniva har hatt fast, betalt vaskejobb hos besteforeldrene det siste året, har Nora hatt helgejobb på Leos lekeland ved siden av andreåret på videregående skole. Språksterke er de to jentene også. Det kommer godt med i møte med turister fra alle verdenshjørner. Selv om lønna er relativt beskjeden, er jentene sjeleglade.

I går fortalte Aftenposten om hvordan mange Oslo-ungdommer jakter sommerjobber i månedsvis uten hell. Strømmen av unge svensker til Norge har gjort kampen om sommerjobbene knalltøff. Vanskeligst er det for de norske 17-åringene, ifølge en rapport fra Frischsenteret som kom i 2013. Det stemmer godt med Nora Amalie Pettersens egne erfaringer:

- I fjor søkte jeg alt som var uten å få napp. Denne gangen veide det nok tungt at jeg har jobbet på Leos lekeland ved siden av skolen det siste året, er blitt ett år eldre og kan kommunisere både på italiensk, spansk og engelsk, sier hun, som var en av de heldige i konkurranse med 500 andre sommerjobbsøkere.

Vibeke Hammer Madsen i Virke roser jentenes initiativ og utholdenhet:

- Dette kommer dere til å ha stor nytte av framover. Jobberfaring fra 16-17-årsalderen gjør deg mer attraktiv for arbeidslivet. Dere har vist at dere var tidlig ute med å legge planer og se framover. Det betyr at CV-en skiller seg ut. Den kommer rett og slett foran i køen, konstaterer næringslivstoppen.

Mens Sunniva Marie Unger Langhoff tjener penger for å finansiere neste års folkehøyskoleopphold, skal Nora Amalie Pettersen legge seg opp lommepenger til sisteåret på videregående.

- Jeg vet at det neste skoleåret vil kreve mye og kommer nok til å jobbe mindre enn jeg gjorde i fjor. Og så liker jeg å jobbe, gjøre nye erfaringer både med kunder, kolleger og ulike arbeidsoppgaver. Jeg hadde ikke lyst til bare å gå hjemme i ferien - og trives kjempegodt, forteller Pettersen.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen