Forebygger radikalisering feil

– Kommunenes planer for å unngå radikalisering og voldelig ekstremisme bør evalueres. Dette er viktig fordi utfordringene kommunene står overfor fort kan endre seg. I dag er det for eksempel ikke lenger slik at mange fremmedkrigere reiser til Syria. Det er større sannsynlighet for at noen kommer tilbake, påpeker Susanne Søholt ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Hun var prosjektleder for rapporten «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme», som ble lansert på tampen av 2016.

Spesialrådgiver Yngve Carlsson i KS, kommunesektorens organisasjon, er enig med Søholt.

– Det er alltid nyttig med slike evalueringer, og det bør være et statlig ansvar, mener han.

LES OGSÅ: Slår hull på myten: – Jihadistene i Vesten er ikke dårlig integrert

– Treffer feil

Sverige har så langt i større grad enn Norge, opplevd at ungdom har latt seg lokke ut på veien som kan gjøre dem til terrorister. Som et virkemiddel mot dette har mange av landets 290 kommuner utarbeidet handlingsplaner mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Nå har Robin Andersson Malmros og Christer Mattson ved Göteborgs universitet, gjennomgått handlingsplanene som gjelder for 134 av kommunene. I går orienterte førstnevnte om funnene under et seminar i regi av Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet, i Oslo.

– Det vi blant annet ser er at mange handlingsplaner ikke er tilpasset den lokale situasjonen, men i stedet bygger på det nasjonale trusselbildet. Da blir det problematisk å sette inn lokal innsats på riktig måte. Kommunene risikerer at arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme blir ineffektivt, sier Malmros til Dagsavisen.

– Vi ser også at det blir stilt krav om rapportering for flere yrkesgrupper, som ikke harmoniserer med yrket deres og som kan være i strid med grunnloven, fortsetter Malmros.

Disse kravene gjelder blant annet for lærere og andre som har mye kontakt med unge.

– Dette skaper et klima i skolen som fører til at ungdom ikke våger å si noe kontroversielt, påpeker Malmros.

Han er også kritisk til hva som kan forårsake at enkeltpersoner havner i politiets og andre myndigheters søkelys.

– Altfor ofte treffer rapporteringen feil. Dette skjer fordi den bygger på uvitenskapelige tegn og signaler.

Malmros peker i tillegg på mangelen på metode i kommunenes planer.

– De omtaler samarbeid mellom ulike instanser, uten å spesifisere hvordan dette samarbeidet skal gjennomføres.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange mangler planer

Tidligere denne måneden ble Ubaydullah Hussain (32) dømt til fengsel i ni år for rekruttering av to fremmedkrigere og for å ha deltatt i IS, av Borgarting lagmannsrett. Dette bekrefter at også Norge har et problem med radikalisering og voldelig ekstremisme.

– Dette er likevel en situasjon som er gjeldende for flere svenske enn norske kommuner, sier Yngve Carlsson i KS.

Ifølge ham er ekstremismeproblemene i Norge i hovedsak knyttet til fem kommuner - Oslo, Sarpsborg, Fredrikstad, Larvik og Kristiansand.

– Disse fem kommunene har gjort mye for å rigge seg mot islamsk ekstremisme. Også 25-30 andre store kommuner, som Bærum, Drammen, Asker, Trondheim og Stavanger har gjort sine vurderinger av dette.

Konkrete handlingsplaner er likevel ikke vanlig i Norge, og det er heller ikke noe behov for, mener Carlsson.

– Islamsk ekstremisme begrenser seg i stor grad til Østlandet. 300-350 av de 400 kommunene våre skal derfor ikke bruke energi og ressurser på å beskjeftige seg med dette, med mindre det skulle dukke opp ett eller annet.

– Vil ikke handlingsplaner i alle kommuner innebære at man er føre var?

– Handlingsplaner løser ingenting. Ved krav om slike planer risikerer man bare at kommuner kopierer hverandre og at dette blir et slapt ritual uten innhold, svarer Carlsson.

Han peker i stedet på kommunenes viktige forebyggende arbeid.

– Det å lære toleranse i skolen og sørge for et godt fungerende lokaldemokrati er noe av det som naturlig å gjøre for kommunene, også uavhengig av ekstremismeproblemet, sier Carlsson.

Susanne Søholt ved NIBR, påpeker at for kommunene er det krevende å avdekke potensielle framtidige terrorister, uansett hvordan de har forberedt seg.

– Som i barnevernssaker trengs det lokal kompetanse på dette området.