Forbrukerrådet: DNB har solgt kundene noe de ikke har fått

Forbrukerrådet har så langt brukt 17 millioner kroner på søksmålet mot DNB. Nå skal Høyesterett avgjøre om 180.000 kunder har krav på flere hundre millioner.

DNB ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til de aktuelle fondskundene etter å ha tapt norgeshistoriens største massesøksmål. Det skjedde etter at Oslo tingrett ga DNB medhold, en dom som Forbrukerrådet anket.

DNB anket lagmannsrettens dom, og tirsdag starter Høyesteretts én uke lange behandling av spørsmålet.

Sakens kjerne er om DNBs forvaltning av flere aksjefond var tilstrekkelig aktiv, slik banken hevdet.

– Dette handler om at banken har solgt kundene noe de ikke har fått. Da må de få prisavslag, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til NTB.

DNB: Aktivt forvaltet

Dette avviser informasjonsdirektør Even Westerveld.

– Vi mener dette fondet har vært aktivt forvaltet, og at vi har gitt kundene det de ble lovet. Det viser også avkastningen til fondet, som har variert mer enn et indeksfond, sier han til NTB.

– Forvalterne har analysert hundrevis av selskaper og gjort aktive valg for å forsøke å slå børsen, selv om avkastningen i den perioden søksmålet gjelder, ikke har vært så god som vi skulle ønske, fortsetter han.

Han understreker at kundene i det aktuelle fondet ikke har tapt penger, men har fått det DNB mener er en god avkastning på sparepengene sine – totalt 2,6 milliarder kroner i løpet av fem år.

Borgarting lagmannsrett fastslo at DNBs forvaltning var mangelfull og i strid med god forretningsskikk. Ikke bare har fondssparerne betalt nesten dobbelt så mye som de skulle, men de har også tapt betydelige beløp i avkastning på sparepengene sine, fastslår retten i dommen.

Lagmannsretten konkluderte med at DNB må erstatte begge deler: 0,8 prosentpoeng av gebyret på 1,8 prosent og den avkastningen hver av kundene kunne ha fått hvis fondet deres hadde blitt tilstrekkelig aktivt forvaltet mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kjemper for prisavslag

– Finanstilsynet beordret retting av fondet i mars 2015 fordi fondet ikke hadde tilstrekkelig grad av aktiv forvaltning i forhold til prisen banken tok. I mai 2015 valgte banken å rette seg etter dette, uten at kundene fikk prisavslag, slår forbrukerdirektøren fast.

Resten av bankene har også endret atferd, mener forbrukerdirektøren.

– Vi opplever at vi gjennom søksmålet har klart å disiplinere en hel bransje, sier Blyverket.

Hun viser til at andelen kunder som setter pengene i indeksfond, har gått opp – og at tilbudet av slike fond også har blitt større.

– Siden rettssaken startet, har andre lands finanstilsyn slått ned på tilsvarende fond. Det er flere som følger saken i utlandet, både fordi det er uvanlig med så store gruppesøksmål, men også fordi det er første gang en høyesterett skal behandle det som gjerne omtales som skapindeksfond, sier forbrukerdirektøren.

Kostnad: 17 millioner kroner

Inger Lise Blyverket understreker at sakens bakenforliggende tema – forholdet mellom aktivt forvaltede fond og indeksfond – er komplekst. Per januar 2020 har Forbrukerrådet brukt 17 millioner kroner på saken, blant annet til sakkyndige.

De som var kunder i aksjefondet DNB Norge fra 2010 til og med 2014, kan i gjennomsnitt motta 2.000 kroner dersom Forbrukerrådet vinner fram, opplyser hun.

– Når man ser på forholdet mellom hva kundene kan få tilbakebetalt av banken og hva det koster å føre en rettssak, så er det klart at det er umulig for en småsparer å gå til søksmål, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

– Saken er vurdert i to domstoler, og DNB vant fram i tingretten, mens Forbrukerrådet vant i lagmannsretten. Saken står sånn sett 1-1, og vi ser fram til en endelig avklaring i Høyesterett, sier Even Westerveld i DNB. (NTB)

Les også: DNB tapte tidenes største massesøksmål – må ut med 345 millioner kroner

Fakta om gruppesøksmålet mot DNB

* Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

* Striden handler om DNB har drevet aktiv forvaltning av aksjefondene eller ikke.

* Et aktivt fond krever at aksjemegleren følger nøye med og vurderer hele tiden hvilke aksjer som skal være med. Dette koster normalt høye honorarer. Motsatsen er et passivt fond eller indeksfond, som følger indeksen automatisk.

* Forbrukerrådet mener at kundene ikke har fått en aktiv forvalting som skulle gi maksimal avkastning til kundene, slik det lød i kundematerialet. De krever 431 millioner kroner i prisavslag.

* DNB mener aksjefondene har vært aktivt forvaltet, og at forvalterne hele tiden har tatt aktive valg.

* Saken gikk i Oslo tingrett 20. november til 6. desember 2017. Forbrukerrådet tapte, men anket.

* Ankesaken gikk i Borgarting lagmannsrett tirsdag 19. mars til onsdag 3. april 2019.

* Forbrukerrådet vant fram i lagmannsretten, som kom fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.

* DNB anket dommen, og saken kommer opp for Høyesterett tirsdag 21. januar. Det er satt av én uke til behandlingen.

Kilder: Forbrukerrådet, DNB, Høyesterett

 

Fakta om begreper i gruppesøksmålet mot DNB

* Passivt fond/indeksfond: Fond som automatisk følger en børsindeks. Disse fondene er det enkelt å sette opp, og de har lave gebyrer, ofte 0,2-0,3 prosent av kapitalen.

* Aktivt fond: Fond der forvaltere aktivt vurderer selskaper og plasserer penger i aksjer med mål om å øke avkastningen mer enn avkastningen til referanseindeksen. I saken mot DNB var referanseindeksen først hovedindeksen på Oslo Børs, og dette ble endret til fondsindeksen i 2013. Bankene tar høyere gebyrer for aktiv forvaltning. I fondet DNB er saksøkt for, betalte kundene 1,8 prosent av kapitalen i gebyr.

* Aktiv andel (active share): Indikator som viser i hvilken grad fondet har plassert penger i en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen. Fondet Forbrukerrådet har klaget på, har en active share på 12,4 prosent. Andre aktive fond i Norge har ligget på 41 prosent i snitt, ifølge en masteroppgave fra NHH.

* Tracking error: Indikator som viser hvor nær fondets avkastning avkastningen på referanseindeksen er.

* Skapindeksfond: Begrep brukt om et fond som selges som et aktivt fond, men som mistenkes for i realiteten å være et tilnærmet passivt fond/indeksfond.

* Meravkastning: Hvor mye høyere avkastning fondet har gitt sammenlignet med avkastningen i referanseindeksen.

Kilder: Forbrukerrådet, partenes sluttinnlegg til Oslo tingrett