Maja Skuterud Aarum og Edvard Wisløff Hovind er forberedt på å «sitte mer stille» på skolebenken enn i barnehagen. Mandag starter de to og 6.800 andre seksåringer i Oslo-skolen. Nå må kommunen bygge skole i høyt tempo.

Forbereder seg på elevrush

Rekordmange førsteklassinger begynner på skolen i neste uke. Oslo kommune gjør sitt for å møte hordene av nye og spente elever.

- Hva man gjør på skolen? Hvorfor spør du om det? Har du ikke gått på skolen selv?

Maja Skuterud Aarum (snart 6) og Edvard Wisløff Hovind (6) er høyt og lavt på aktivitetsskolen på Hasle skole i Oslo. De begynner begge i første klasse neste uke: hun i 1a, og han i 1 c. Begge har full oversikt over hva skolen skal være godt for:

- Man må lære alfabetet, for eksempel, sier Maja.

 

Må sitte stille

- Og det er forskjellig fra barnehagen, for man må sitte helt stille. Man kan jo ikke bare løpe rundt, sier hun, og legger til at hun tror hun kommer til å bli litt sliten av å sitte stille hele tida. Både Maja og Edvard er klare på hva de gleder seg mest til:

- Friminutt! Da kan man slenge seg, og bygge hytter, sier Edvard.

Maja og Edvard er to av veldig, veldig mange. Ifølge tall fra Oslo kommune er årets kull med førsteklassinger rekordstort: det er ventet at over 6.800 seksåringer med spente blikk og sekk på ryggen vil være på plass til skolestart mandag. Det er nesten 600 flere enn i 2010.

På Hasle skole var det lenge usikkert om flere av de kommende førsteklassingene kom til å få skoleplass nærmest der de bor.

- Det var spennende her. Alternativet var Kampen, men det hadde blitt mye kryssing av vei for å komme seg dit. Så vi er glade for at det ble nær Lille Tøyen, sier Halvor Berg Hovind, faren til Edvard.

Er brukt opp

Elevene i Oslo-skolen blir stadig flere. Befolkningen i Oslo har økt betydelig de siste årene, og det gjelder også barn i skolepliktig alder. Ifølge skolebehovsplanen for Oslo kommune forventes det at antallet elever i Oslo-skolen vil øke med ca. 17.600 i perioden 2011-2022. 14.200 av disse hører til grunnskolen. Veksten er høyere enn tidligere anslag, og kommer raskere.

Dermed trenger man trenger flere og større skoler over hele byen. Heldigvis sitter pengene løst når man i Oslo skal forberede seg på det kommende elevrushet: I går presenterte kommunen planene for å bygge nye skoleanlegg på Furuset og på Veitvet. Prislapp: 600 millioner kroner. Dag Petter Ulvin, rektor på Veitvet skole, er glad for investeringen.

- Vår skole ble bygget sent på 1950-tallet, og på mange måter er den «brukt opp» nå. Alle rommene brukes til undervisning, selv spesialrommene. Derfor ser vi veldig fram til at denne skolen skal stå klar i 2015, sier Ulvin.

 

- Kan gjøre det billigere

Også Camilla Strandskog, som er byrådssekretær for byråden for barn, kultur og utdanning, legger vekt på at de er fornøyde med de to nye avtalene som ble undertegnet med selskapene Skanska og BackeGruppen. Og det er ikke bare prisen byrådssekretæren synes er tillitvekkende.

- Vi har stilt en rekke krav i tillegg til bare pris. På den måten klarer vi å kvalitetssikre prosjektet. Samtidig mener vi at privat samarbeid gir oss gode muligheter for å måle driften av det offentlige tilbudet, sier Strandskog.

Konsernsjef Eirik Gjelsvik i BackeGruppen mener flere kan lære av det samarbeidet Oslo kommune har med private. Han sier han ikke forstår frykten for at private skal bygge og drive, og viser til egne erfaringstall: Skolebygg som bygges gjennom offentlig/privat samarbeid er 20-25 prosent billigere enn fullstendig offentlige byggeprosjekter, sier han.

Samarbeidsmodell

- Årsakene til dette kan være flere, men blant de viktigste er kanskje at vi også har ansvaret for vedlikeholdet senere. Det er med andre ord ikke veldig billig for oss å gjøre det dårlig i første omgang, for det må tas igjen på vedlikeholdet de neste førti årene, sier Gjelsvik.

Noe av den mest rådende kritikken av den offentlig/private samarbeidsmodellen er at private har større insentiver for å bruke mindre penger på utbygging med ordentlig kvalitet, for på den måten å spare penger og øke inntektene. Gjelsvik er uenig i denne framstillingen av samarbeidsmodellen.

- Det som gjør denne modellen mer effektiv er at vi sitter sammen og både prosjekterer og bygger. Det gjør at det ikke kommer noe inn i planleggingsfasen som fordyrer prosjektet for den som bygger uten at det er planlagt på forhånd. Slik blir det hele mer forutsigbart, mener han.