– For de fleste er løpet kjørt

Av Espen Sand

– Så langt har livet vært en litt utrygg reise for meg. Men jeg har et mål og en drøm om å komme ut i arbeidslivet igjen, sier Thomas Bekkåsen.

30-åringen er en av mange unge uføre i Mandal kommune med drøyt 15.000 innbyggere.

Den vesle sørlandskommunen ved havet har i mange år slitt med levekårsutfordringer og er den kommunen i Norge som har flest unge uføre.

LES OGSÅ: Flere unge dropper ut av arbeidslivet

Utviklet schizofreni

Bekkåsen fikk uføretrygd i 2011 etter å ha slitt med alvorlige psykiske lidelser i mange år.

Problemene startet like etter videregående skole.

– Det siste året på videregående gjorde jeg en stor feil. En kamerat lurte på om jeg ville prøve hasj, og jeg sa ja. Rundt ett år senere fikk jeg store angstproblemer, og jeg mistet retningssansen fullstendig. Jeg fikk diagnosen rusutløst psykose. Etter hvert utviklet jeg schizofreni, og i 2011 ble jeg ung ufør, sier han.

Thomas, som er født i Oslo, men kom til Mandal som to­åring, tror problemene bunner i en kombinasjon av vanskelige familieforhold, egen rusbruk og vansker med å passe inn i samfunnet.

– På barneskolen hang jeg godt med, men på ungdomsskolen begynte jeg å falle ut. Jeg slet med å finne min sosiale plass og ble etter hvert veldig usikker på meg selv. I klasserommet satt jeg alltid bakerst, minnes han.

LES OGSÅ: 127.000 uføretapere

Voldsom økning i uføre

Mens landets uføretall for godt voksne og eldre har ligget noenlunde stabilt i flere år, har tilsvarende tall blant unge hatt en eksplosiv økning.

I 2011 var det 15.017 unge uføre mellom 18 og 34 år. Nå har tallet økt til 21.131 personer, viser Navs tall per 30. juni i år.

Det betyr at det er blitt over 6.000 unge uføre på 3,5 år.

Svært få kommer tilbake i arbeidslivet.

Økningen bekymrer forskerne.

– Utviklingen er skremmende. Svært få går fra uføretrygd og tilbake i arbeidslivet. For de fleste er løpet kjørt, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret.

Forskeren tror flere bakenforliggende faktorer har bidratt til den eksplosive økningen.

– Mange får en diagnose i dag og blir plassert i en sykdomsboks. Dette kan være en av grunnene til økningen, mener Markussen.

LES OGSÅ: Uføre i økonomisk uføre

9,9 mill. i trygd

Tall fra Nav viser at en person som blir ufør som 25-åring og ikke kommer tilbake i arbeid, vil få utbetalt 9,9 millioner kroner i trygd (regnet i 2015-kroner). Til sammenligning vil en som blir ufør når han er 55 år, i snitt motta 2,7 millioner kroner i samlede utbetalinger.

Ifølge en nyutgitt Nav-rapport fra 2015, «Ung uførhet og psykisk sykdom», var utviklingshemming fram til 1998 den vanligste årsaken til uføretrygd blant unge voksne. I dag er psykiske lidelser blitt den vanligste årsaken. De som får innvilget uføretrygd i alderen 25–29 år, har først og fremst psykiske lidelser som dype utviklingsforstyrrelser, atferds- og personlighetsforstyrrelser, depresjons- og angstlidelser.

Musikkpedagog

Denne sommeren tok Bekkåsen et viktig steg på vei mot drømmen om et liv i arbeid. To dager i uka har han nå fått muligheten som musikk­pedagog på Orelunden dagsenter i Mandal, der formålet er å gi eldre økt livsglede gjennom musikk.

– Det er fantastisk å kunne bruke min egen lidenskap til glede for andre. På dagsenteret spiller jeg instrumenter for brukerne i et eget rom, alt fra piano til gitar, for dem som ønsker det. Musikk kan gi god respons på traumatiske opplevelser. Det blir et fristed hvor man bygger opp mental styrke. Foreløpig jobber jeg kun som frivillig, men jeg har en drøm om å ta utdanning som musikkterapeut i Ålesund, sier Bekkåsen, som har en fortid som trommeslager i mandalsbandet Rockensemblet.

I dag går han kun på lettere medisiner, har en strukturert hverdag og har lært seg mentale teknikker for å holde lidelsene på avstand.

– Jeg har studert mindfulness og bruker det aktivt hver dag. I tillegg har jeg fått god åndelig og mental hjelp av shiatsu­terapeut Henning Bokneberg. Jeg trener og går turer. Hver kveld skriver jeg også dagbok. Skal jeg nå målet, må jeg være tålmodig, dedikert og jobbe hardt. Jeg er jo fullt klar over at 99 prosent av unge uføre aldri kommer tilbake i arbeid. Men jeg føler allerede at jeg har fått en ny start og ser endelig lyst på livet, sier han.

Bekkåsen tror det er mange rundt om som sliter med skjulte lidelser.

– Jeg tror mange lever i usikkerhet eller mangler håp, og holder det inne i seg selv og venter med å søke hjelp. Da jeg gikk til psykolog første gang, følte jeg det som et nederlag. Jeg håper min historie kan bidra til at folk søker hjelp når de trenger det, sier 30-åringen, som i den verste sykdomsperioden kom seg gjennom pedagogikkstudiet på Universitetet i Agder.

LES OGSÅ: Unge jenter sliter psykisk

Kan bli vurdert på nytt

Lederen for Nav Mandal, Sissel Wiig, sier Nav vil gjøre alt de kan for å få folk tilbake i arbeidslivet.

– Vi har hatt noen få tilfeller der folk på uføretrygd har kommet seg tilbake i arbeidslivet igjen. Det blir da gjort en vurdering av om brukeren er blitt friskere, har fått ny motivasjon eller om det er andre elementer som gjør at tilstanden er endret. Etter det kan vi sette inn tiltak til å få vedkommende ut i arbeid. Men det er vanskelig når man har vært borte fra skole og arbeidslivet lenge, understreker Wiig.

Hun er glad for alle som drømmer om å vende tilbake i arbeids­livet.

– Det er kjempeflott, vi er veldig glade for at folk har mål om å komme tilbake. Mandal ligger veldig høyt både på uførestatistikken og tall for arbeidsavklaringspenger, sier Nav-lederen.

– Et liv i fattigdom

Uføretrygdede i Norge lever et liv i fattigdom, mener kommunelege Stein Erik Grytten i Mandal. Han mener det må bli enklere å gå fra ufør og ut i arbeidslivet.

– Regjeringen sier de skal satse på å få unge uføre tilbake til arbeidslivet, men det virker som om Norge har bestemt seg for at denne gruppen skal stå utenfor. De færreste som får uføretrygd kommer tilbake i arbeid, og vi har dårlige alternativer om noen ikke kan jobbe fulltid, sier kommunelegen i Mandal.

Han legger ikke skjul på at Mandal sliter med at svært mange unge står utenfor arbeidslivet. Det har stor innvirkning på livskvaliteten.

– Det er kjempeviktig å delta i arbeidslivet. Blir man utenfor, kan det sosiale livet bli innskrenket, og for mange fører uføretrygd til et liv i evig fattigdom. Svært få ønsker et slikt liv. I Mandal er vi i gang med en prosess der vi prøver å se på bakenforliggende årsaker. Vi tror jo at uføretrygd går i arv i dag og at det blir sosialt akseptert i familiene. Men arbeidet er komplisert, for vi ser jo ikke resultatene før om 20 år, sier Grytten.