Folk flest misliker Vy, Equinor og Oslo Met – mener virksomheter bør rette seg etter Språkrådet

Nye navn på tradisjonsrike, offentlige virksomheter klinger svært dårlig i folks ører. Flertallet vil gi Språkrådet større innflytelse, viser en undersøkelse.

Deltakerne i den ferske undersøkelsen ble spurt om navneskiftene til Vy, Equinor og Oslo Met. De som har svart, er negative til alle disse navneendringene, men Vy kommer desidert dårligst ut. Hele tre av fire nordmenn er negative til endringen – bare 7 prosent av de spurte er positive til NSBs nye navn, viser undersøkelsen som Opinion har gjennomført for Språkrådet.

Seks av ti nordmenn mener offentlige virksomheter i større grad bør rette seg etter rådets innspill når de skal bytte navn.

– Vi er ikke ute etter å ta en omkamp om endringer som allerede er gjort. Men statlige virksomheter er vår felles eiendom, og navnene som blir brukt, har en viktig demokratisk funksjon. Vi gir ikke råd for vår egen del, men for språkbrukerne sin del. Derfor er det oppløftende at folk i så stor grad er enige i rådene våre, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Heller fly enn Vy: Nordmenn er vesentlig mer fornøyde med flytilbudet enn togtilbudet

Negative reaksjoner

Det vakte relativt kraftige, negative reaksjoner da NSB og Nettbuss i mars skiftet navn til Vy – etter å ha brukt hele 280 millioner kroner på å komme fram til dette navnet. Blant kritikerne var nettopp Språkrådet, som anbefalte NSB å beholde navnet sitt, siden det sto i en særstilling i folks bevissthet.

Senest mandag viste en fersk omdømmeundersøkelse fra YouGov at Vy faller markant på alle parameterne – anbefaling, inntrykk, omdømme og tilfredshet.

– Det er gått særdeles kort tid siden vi skiftet navn, så folk har ikke fått tid til på venne seg til Vy. Endringer av denne størrelse og karakter tar tid, sier pressesjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy til NTB.

Han mener dessuten navneendringen er blitt en symbolsak for motstandere av jernbanereform og konkurranseutsetting.

Les også: Refser ukloke navnebytter

Skal spørre Språkrådet

Wetås påpeker at det i retningslinjene for navnesetting på statsorganer står at Språkrådet bør konsulteres på et tidlig tidspunkt i arbeidet, og at de legger vekt på at navnene blant annet skal være gjenkjennelige og selvforklarende. Men mange virksomheter tar kontakt for sent i prosessen, noen tar ikke kontakt i det hele tatt.

– Tallene i undersøkelsen viser at de offentlige virksomhetene har mye å tjene på å ta kontakt med Språkrådet. Navnesaker er en prioritert oppgave for oss, vi har stor fagkunnskap og vi har tillit i befolkningen, sier hun.

Lundeby bekrefter at det daværende NSB valgte å ikke følge Språkrådets anbefaling i arbeidet med å finne et navn som også formidlet at selskapet ønsket å bli oppfattet som innovativt og nyskapende.

– Jeg må si jeg er overrasket over at Språkrådet bruker tid og ressurser på en slik undersøkelse framfor å framstå som en attraktiv rådgiver, sier han.

Kommentar: «Vy. Et bedre bilde på vår tids historieløshet skal man lete lenge etter»