Kontrollhøring

Føler seg glemt

Etterlatte og pårørende er misfornøyde med oppfølgingen de har fått etter terrorangrepene i fjor. Samtidig fikk kommuner uten ofre millioner i støtte.

Helsetjenesten var god da katastrofen rammen, men har sviktet de etterlatte og pårørende i tida etter terroranslaget. Det mener den nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene, skriver NTB.

I gårsdagens 22. juli-høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sa Trond Blattmann, leder for støttegruppa, at samfunnet ikke har tilbudt nok psykososial hjelp.

- Et framoverlent helsevesen som ikke tok et nei for et nei, er noe vi har etterspurt hele veien. Mange var ikke i stand til selv å ta kontakt, sa Blattmann.

 

Forskjeller

Hvor god hjelp de berørte har fått, avhenger av hvor i landet de bor. I går kom det fram at forsvarskommuner i nord har hatt en god hånd om oppfølgingen, mens bydel Gamle Oslo fikk strykkarakter.

50 millioner kroner er delt ut i såkalte skjønnsmidler til kommunene etter at de har lagt ned sine tilbud, hevder Elke-Maria Bunk i Støttegruppa.

Hun etterlyser svar på hva disse pengene er brukt til og slår fast at mange fortsatt har store behov for helsefaglig oppfølging. Støttegruppen har derfor bedt om en uavhengig kontroll av skjønnsmidlene til kommunene.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) mener flere kommuner bør samarbeide for å sørge for god nok psykososial oppfølging etter 22. juli og andre kriser som rammer innbyggerne.

- Vi har fått veldig klare tilbakemeldinger om den mangelen som finnes ute i kommunene på psykososial oppfølging, og det er en utfordring som vi må ta, sier Bekkevold, som er saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen, til NTB.

Flere kommuner fikk penger til oppfølging av ofrene for 22. juli uten å være berørt av terroren. Enkelte steder skal pengene ha gått til ny asfalt. Larvik fikk for eksempel 460.000 kroner - uten å ha et eneste offer eller etterlatt i sin kommune. Pårørende og etterlatte spør seg nå hva pengene er brukt til. Ordfører Rune Høiseth (Ap) kan ikke svare på stående fot, skriver NTB.

- I etterkant skal jeg innrømme at vi burde ha vært mer påpasselige og dokumentert dette beløpet krone for krone. Men når en kommune får skjønnsmidler fra Fylkesmannen, går midlene inn i den store potten. Dette er ikke øremerkede midler som er rapporteringspliktige, sier han.

Høiseth medgir at kommunen kunne ha sendt pengene tilbake, slik at de ble brukt et sted der det var større behov for dem. Han understreker at kommunen hadde flere indirekte berørte og at kriseteamet ble nedsatt som forebyggende tiltak etter 22. juli.

 

Les også: Varsler terrorkjør mot regjeringen

 

- Svikt over alt

De etterlatte, pårørende og overlevende etter terrorangrepene har vært de som i tydeligst grad har rettet kritikk mot politiet for feilene som ble begått og som trolig medførte at dødstallet økte helt til 77 før Anders Behring Breivik var pågrepet. Støttegruppen mener at Gjørv-granskingen bekrefter det som allerede var deres oppfatning om at det er svikt over hele linjen.

- Vår oppfatning er at politiet kunne vært på Utøya tidligere og at bomben i regjeringskvartalet kunne vært forhindret hvis fattede vedtak hadde blitt satt ut i livet, sa Blattmann.

- Vi er ikke opptatt av å finne syndebukker, men vi er opptatt av at det blir plassert ansvar for at det fattes gode vedtak i etterkant, la han til.

samfunn@dagsavisen.no