Fødende mister fødselsomsorg

Færre fødeavdelinger og lengre reisevei gjør at flere fødende ikke når fram til fødeavdelingen i tide. Samtidig legger kommuner ned jordmødrenes følgetjeneste.

– Den siste oversikten viste at kun 20 prosent av kommunene her i landet hadde følgetjeneste, men flere av disse tilbudene er nå lagt ned som følge av endring av betaling for tjenesten. Jordmødre har ikke fått lønn for viktig beredskapsjobb siden oktober i fjor, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF til Dagsavisen.

Ifølge Helsedirektoratet har kvinner med over 90 minutters reisevei fra sitt eget hjem til planlagt fødested, rett til jordmor med i bilen eller ambulansen.

Lang reisevei som følge av sterk sentralisering i fødetilbudet har gjort at dette gjelder stadig flere kvinner.

Samtidig viser det seg at det ikke bare er jordmormangelen som truer ordningen. Nå krangles det også om hvem som skal betale regningen for å sikre mor og barn forsvarlig oppfølging utenfor fødeavdelingen.

Les også: – Man planlegger å lage Utkant-Norge i Oslo, og gi 10.000 nyfødte et dårligere tilbud enn de har nå

– Uholdbar situasjon

Ifølge Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet er ordningen i ferd med å rakne:

– Resultatet av omleggingen av finansieringen er at jordmødre i kommunale beredskapsordninger sies opp av kommunene – uten at helseforetakene er villige til å ta over eller betale for ordningen Helsedepartementet har pålagt dem å følge opp, sier Schjelderup.

Hun er oppgitt over det hun mener er ansvarsfraskrivelse og byråkratisk sommel:

– Situasjonen er uholdbar både for de fødende og jordmødre som ikke får betalt for livsviktig arbeid.

Leder i Den norske jordmorforening, Kari Aarø, støtter Jordmorforbundets beskrivelse av virkeligheten:

– Følgetjenesten i Norge er ikke god nok. Etter en omlegging av finansieringen av jordmortakster har flere kommuner lagt ned følgetjenesten. Ett eksempel er Målselv. Jordmorvakta i Flora ble reddet med et nødskrik av bystyret rett før jul, men det er usikkert hvor lenge de får beholde den, bekrefter Aarø.

Hun rapporterer om økende bekymring for fødende kvinner rundt om i Norge:

– Vi får mange tilbakemeldinger fra jordmødre i følgetjenesten. Ett eksempel er en jordmor som hadde 400 timer overtid i fjor fordi hun hadde både følgetjeneste og aleneansvar for gravide i fire ulike kommuner, forteller Aarø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Underrapportering

I løpet av de siste 15 årene er over 6.000 barn født utenfor sykehus i Norge – som i snitt er 400 per år.

I 1980 skjedde fire av tusen uplanlagte fødsler utenfor sykehus. I dag er tallet sju av tusen, ifølge Medisinsk fødselsregister (MFR).

Lege Hilde Engjom ved Haukeland universitetssykehus har sett på 637.000 fødsler i Norge over en tiårsperiode.

Ikke bare fant hun at andelen kvinner i fruktbar alder med over én times reisevei til fødeavdelingen økte med ti prosent fra 2000 til 2010. Hun fant også en klar sammenheng mellom reisevei og risiko for både mor og barn:

* Førstegangsfødende med over en times reisevei til fødeinstitusjon hadde 50 prosent økt risiko for å få potensielt livstruende komplikasjoner.

For barnet var situasjonen enda mer alvorlig:

* Kvinner med ikke planlagt fødsel utenfor institusjon har nesten fire ganger så høy risiko for at barnet dør under fødsel eller i løpet av første levedøgn.

Nå skal Engjom gjøre en oppfølgingsstudie om utviklingen fra 2010 og helt fram til 2018.

– Vi skal følge opp reisetid og hvordan det går med mor og barn. Det viser seg at vi trenger en bedre overvåking av komplikasjoner hos mor da vi har påvist mangler i rapporteringen til Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister. Kvaliteten på disse dataene er ikke god nok, sier Hilde Engjom til Dagsavisen.

Les også: Stortinget ba regjeringen "sikre dagens fødeinstitusjoner". Flere av dem kan ble nedlagt

– Følger ikke FNs råd

Om nedleggelse av fødeenheter, økt reisevei og manglende følgetjeneste, sier hun:

– Dette er urovekkende. En jordmor som bistår fødende uplanlagt hjemme eller under transport har dårligere vilkår for å overvåke at mor og barn tåler fødselsarbeidet, og gi nødvendig behandling, sier Engjom.

Hun viser til at FN i sin veiledning i 2016 slår ettertrykkelig fast at kvinner har rett til trygg reproduktiv helse.

– Dette fordrer blant annet fysisk og geografisk tilgjengelighet til institusjoner med kyndig personell, medisiner og utstyr, slår lege Hilde Engjom fast.

LES OGSÅ: – Stor jordmormangel kan sette barn i fare

Brev til Høie

Den 15. mars i år sendte Jordmorforbundet NSF brev til Helse- og omsorgsdepartementet der de tar opp omleggingen av finansieringen for følgetjenesten og konsekvensene dette har. Foreløpig har de ikke fått svar.

Senere har også Den norske jordmorforening sendt brev til departementet om saken.

– Jordmorforbundet stiller seg undrende til en passiv holdning i en så alvorlig sak. Situasjonen nå er så prekær at den krever strakstiltak, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF.

Les også: Dobling i tidlige hjemreiser etter fødsel

 

Fødetilbud  Norge

* Sterk sentralisering i fødetilbudet gir færre fødeavdelinger. Etter WHOs beregningsmodell er det i dag for få akuttinstitusjoner i Norge.

* Av 56.000 årlige fødsler, fødes omlag 350 ufrivillig utenfor fødeavdelinger. 

* Forsker og tidligere doktorgradsstipendiat i Norsk Luftambulanse, Björn Gunnarsson, har tidligere konkludert med at hovedårsaken til økningen er sterk sentraliseringen av fødeomsorgen.

* For 40 år siden var det rundt 160 fødesteder i Norge. I dag er det kun 45 igjen. En rekke av de få gjenværende fødeavdelinger er nå nedleggingstruet. Det gjelder Kristiansund fødeavdeling, Brønnøysund fødestue, Sandnessjøen fødeavdeling og fødeavdeling på Innlandet.