Innenriks

– Flommen vi ser nå er helt etter boka

Det er bare å bli vant til våte dager og varmt vær. Voldsomme flommer og økt nedbør blir normalen framover. Det tar statsbudsjettet lite høyde for, sier Tore Furevik leder ved Bjerknessenteret.

I Odda i Hordaland har kommunen satt opp båter for å frakte skoleelever og arbeidsfolk inn til byen mandag, siden flere veier er stengt på grunn av flommen. I Skjåk i Oppland har 16 personer blitt flydd ut av isolerte strøk av politiet, mens ekteparet Thorvald (93) og Signe (89) ble evakuert med traktor. Utenfor huset deres steg Ottaelva i faretruende fart. I sommer var Skjåk rammet av tørke.

Kombinasjonen av tung nedbør og smelting av snø har ført til vårflom og stengte veier, evakuering og høy rasfare flere steder i Norge. Det er det bare å venne seg til. For dette vil bli den nye normalen, sier klimaforsker Tore Furevik, leder av Bjerknessenteret, et av Norges fremste forskningssentre på klimaendringer.

Les om hvordan Norge vil se ut i 2100 nederst i saken!

Han er ikke det minste overrasket over helgens flomnyheter.

– Det kommer til å bli enda varmere og enda våtere. Særlig mer ekstremregn. Vi ser at dette allerede er i ferd med å skje, og klimamodellene viser at det bare kommer til å bli verre, så dette er helt etter boka. Det kommer særlig til å bli mer nedbør på Vestlandet om høsten og i tidligere vintermåneder, sier Furevik til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Lena Kolden har vært og sjekket huset sitt etter at mildvær og mye regn ga vårflom i Skjåk kommune. Foto: Ørn Borgen/NTB Scanpix

Han tror folk etter hvert kommer til å måtte flytte fra de mest utsatte plassene i Norge.

Les også: Regjeringen vet ikke hva slags effekt statsbudsjettet får for klimaet

– Skrikende gap

I møte med klimaendringene er det to hovedutfordringer: Å kutte i klimagasser for å begrense ytterlige oppvarming, og det å tilpasse seg endringene som allerede er i gang.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det satt av omtrent samme sum som året før til klimatiltak- og tilpasning i kommunene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det er satt av 158 millioner kroner til dette, mot snaut 154 millioner i inneværende år.

I tillegg er det satt av 329 millioner kroner til skred- og rasfaretiltak.

Det er ikke i nærheten av nok, sier Tore Furevik.

– Det er et ekstremt behov for klimatilpasning ute i de enkelte kommunene, og det et er et skrikende gap mellom behovene for tilpasning og det som er foreslått i statsbudsjettet, sier Furevik til Dagsavisen.

For eksempel har Odda ifølge Furevik brukt 100 millioner kroner på å utvide og sikre Opo, byens store elv, etter en kjempeflom i 2014. Denne helgen truet vannmassene igjen Opo-brua i sentrum.

Fure varsler to typer mer ekstrem nedbør: tungt sommerregn som dannes lokalt på grunn av oppvarming av bakken, og kraftig høstregn som følger med lavtrykkene fra vest.

Behovet for tilpasning er enormt, sier Furevik, som beskriver dette som «et helt nytt klima».

Les også: Kjøreforbud for diesel i Berlin

Kutt det beste

Samtidig som statsbudsjettet ble lagt fram sist mandag, kom FNs klimapanel (IPCC) med et alarmerende budskap: Det må monumentale endringer til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. IPPC advarer om at ytterligere oppvarming er farligere enn tidligere antatt. Det norske statsbudsjettet inkluderte klima bedre enn tidligere år, sier Furevik, blant annet på grunn av den nye klimaloven, som krever en oversikt over statsbudsjettets klimaavtrykk.

Saken fortsetter under bildet. 

Aurskog Høland  20180703.
Ståle Hansen driver med ammeku på Aurskog Høland. Hansen sliter nå med dårlige f™ravlinger som følge av tørken. Nå vurderer han å sende dyr til slakt på grunn av fôrmangelen. Gresset er helt svidd ned.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Ståle Hansen var en av flere bønder som slet med dårlige avlinger som følge av tørken i sommer. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix

Den beste måten å unngå de verste klimaendringene på, er likevel kutt i klimagassene, påpeker Furevik. Heller ikke her er Norges statsbudsjett særlig lystig lesing for en som bekymrer seg over framtidens klima.

Fra 2010 til 2030 legger regjeringen opp til et kutt i klimagassutslipp på rundt 17 prosent i forhold til 2010.

– Det er et skritt i riktig retning, men likevel altfor puslete, sier Furevik.

Ifølge den internasjonale klimaavtalen Norge skrev under i Paris, skal vi kutte 40 prosent av utslippene i forhold til 1990-nivå innen 2030. Siden 1990 har utslippene i Norge gått opp.

Nylig vedtok regjeringen statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Det innebærer først og fremst kutt i klimautslipp og at nye bygg og planer skal inkludere tilpasning til høyere temperaturer. I byene dreier klimatilpasning seg om å for eksempel drenere overflatevann bedre, mens det i små flate bygder, er vanskeligere og dyrere å tilpasse seg et nytt klima. Faren for storflom øker over store deler av landet (se illustrasjonskart).

Slik ser Norge ut i 2100 hvis utslippene øker raskt 

* Årstemperatur: Økning på 4,5 grader (spenn mellom 3,3 og 6,4)

* Årsnedbør: Økning på ca 18 prosent (spenn mellom 7 og 23 prosent)

* Styrtregnepisodene blir kraftigere og hyppigere

* Regnflommene blir større og kommer oftere

Snøsmelteflommene blir færre og mindre

* I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder.

* Det blir færre isbreer og de som er igjen er mye mindre.

* Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm.

Kilde: Norge 2100

Mer fra Dagsavisen