Flere tar høy utdanning: – Masteren min hadde ikke vært nødvendig for å få den jobben jeg har

De siste seks årene har nærmere 160.000 flere tatt høyere utdanning, i form av master- og doktorgrader. NHO oppfordrer alle til å utdanne seg, uansett nivå.

Tall fra SSB viser at andelen nordmenn med høy utdanning, i form av master- eller doktorgrader, har økt med 156 041 på seks år, basert på tall fra 2013 til 2019. Og i år har antall søkere til høyere utdanning vært rekordhøyt, står det i en pressemelding fra Samordna opptak.

– Det er et økende behov for kompetanse, men på alle de ulike nivåene, sier områdedirektør for politikk i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Mari Sundli Tveit.

Tveit mener at samfunnet har et kompetansegap. Dette kompetansegapet er NHO opptatt av å tette. Hun understreker at Norge også trenger at flere tar fagbrev.

– Men høyere utdanning er absolutt en gode, sier hun. 

Les også: Høye søkertall til høyere utdanning: Nå er tilbud sendt ut

Interessebasert motivasjon for studiet 

Men ikke alle med utdanning på masternivå hadde trengt den høye utdanningen. Amalie Kvamme (29) fullførte en master i historie i fjor. Hun har også en bachelor i sammenlignende politikk. Motivasjonen for å ta graden var basert på ren interesse. 

– Det var bare fordi jeg synes det er spennende, det lå ikke noe strategisk bak, sier hun. 

Etter endt studie søkte Kvamme bredt etter arbeid innenfor historieformidling, arkiv, museum, arrangementer og lignende, men uten å få napp. Så begynte hun å tenke på læreryrket, vel viten om at hennes fagkombinasjon ikke var den beste for å få seg lærerjobb. 

– Jeg har praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg, så jeg har en lektorgrad. Hvis noe skal forsvare studievalget mitt, er det ideen om å bli lærer, sier hun med et smil. 

Men da Kvamme fant ut at arbeidsmulighetene for historie- og samfunnsfaglærer var få i Oslo, la hun tanken om å bli lærer litt på hylla. 

– Det er høy konkurranse, og historie og samfunnsfag er to ganske små fag. Man burde ha språkfag eller realfag i kombinasjon, for å få flere muligheter i arbeidsmarkedet, sier hun. 

Jobbsøkingen fortsatte og Kvamme søkte jobber der hun kunne få kombinert ferdigheter hun hadde tilegnet seg på studiet, med interesser og erfaringer hun har gjort seg gjennom frivillige verv. 

Overutdanna 

Kvamme jobber nå som jobbkonsulent i Fretex jobb og oppfølging, som er en arbeids- og inkluderingsbedrift. Der hjelper hun andre ut i arbeid, noe hun trives svært godt med. 

– Jeg tror det var de frivillige vervene jeg har hatt på fritiden som gjorde at jeg fikk jobben, mer enn utdanningen min. De vektla personlig egnethet. Sånn sett er jeg overutdanna nå, det hadde ikke vært nødvendig med en master for å få jobben, sier hun og småler. 

– Noen tenker kanskje at jeg skulle valgt mer strategisk i begynnelsen, men når jeg ikke en gang er sikker på hva jeg vil bli i dag, så hadde det ikke vært et bedre alternativ for meg å begynne på for eksempel byggingeniør, legger hun til. 

Kvamme informerer om at arbeidsgiveren hennes er opptatt av å hjelpe alle mulige folk ut i arbeid, og at de derfor også ønsker et mangfold i bakgrunn også blant jobbkonsultenene. 

Les også: Advokat Jon Wessel-Aas: – Dette er uforståelig og hårreisende

– Høyere utdanning er absolutt en gode 

– Jeg oppfordrer alle til å ta utdanning uansett nivå. Det er viktig å investere i kompetanse, sier områdedirektør for politikk i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Mari Sundli Tveit. 

Hun tror andelen nordmenn som tar høyere utdanning kommer til å øke enda mer, stilt overfor de nye mulighetene til norsk næringsliv.

Når NHO spør sine bedrifter hva slags kompetanse de trenger og ønsker, ser de at det er økt etterspørsel etter utdanning på alle nivåer. 

– Det viktigste er å få folk til å tilegne seg relevant kompetanse og utdanning! Det er grunnmuren for samfunnet vårt og for bedriftene.

NHOs bedrifter etterlyser folk med utdanning på alle nivåer, forteller Mari Sundli Tveit. Foto: NHO. 

Livslang læring

Tveit mener befolkningen må tenke mer på livslang læring: At man skal lære og utdanne seg gjennom hele livet. Stilt overfor et arbeidsliv og en samfunnsutvkiling som stadig er i endring, vil det i økende grad være behov for livslang læring, mener hun. 

– Den tradisjonelle forståelsen av utdanning er at det er noe man gjør i begynnelsen av livet, for så i ta fatt om arbeidslivet. Men, arbeidslivet er kompetansetungt og endrer seg raskt og ofte. For mange kan det være et behov for å oppdatere kompetansen med å ta kurs, emner eller moduler også i voksen alder, sier hun.  

Les også: 48.052 studenter og elever har fått tilleggslån fra Lånekassen

Utdanning vektlegges 

Konsulentjobben har fått Kvamme inn på nye trakter. Hun beskriver seg selv som en som lar veien bli til mens hun går. Hun kan nå tenke seg å jobbe som rådgiver i skolen.

Ved å hjelpe folk ut i arbeid, legger hun merke til at utdanning blir vektlagt mer og mer. 

– Det er vanskelig å få noe annet enn jobb i butikk, lager eller som sjåfør, uten noe utdanning, men det er jo ikke master det er snakk om, sier hun. 

Kvamme mener flere burde ta fagbrev. Hun har lite tro på strategien om at så mange som mulig bør ta studiespesialiserende på videregående. 

– Det er lettere å få generell studiekompetanse i ettertid, enn det er å ta fagbrev i ettertid. Det er stor konkurranse i lærlingbedrifter, spesielt i Oslo, sier hun. 

Dersom Kvamme får jobbe som rådgiver i skolen en dag, vil hun tidlig opplyse elever om mulighetene innenfor arbeidsmarkedet, og at det er mange forskjellige jobber der ute. Selv mener hun at ungdomsskolen informerte elevene mest om «standardjobbene» da hun var elev. 

– Det er et problem at yrker som fagbrev fører til, ikke anses som like stas som høyere utdanning. Jeg synes også det er viktig å informere elever om lønn. Man kan få mye mer betalt som elektriker for eksempel, enn med en mastergrad, sier hun og legger til: 

– Høyere utdanning betyr ikke nødvendigvis høyere lønn. 

Mener ungdom bør veiledes mot fagarbeideryrket 

– Jeg elsker fagarbeidere, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen.

Han mener at både industrien og offentlig sektor trenger de dyktigste hodene og hendene som fagarbeidere i årene fremover. Han understreker at master- og doktorutdanninger også er viktig.

– Vi trenger begge deler, men vi må ha et tydeligere fokus på fagarbeid og fagutdanninger, sier Larsen. 

Odd Haldgeir Larsen mener det er viktig at ungdom ledes inn mot fagarbeideryrket. Foto: Jan Lillehamre.

Han tror det store problemet i dag er at unge blir ledet inn mot teoretiske fag og emner og at holdninger hos foreldregenerasjonen, men også samfunnet generelt, ofte spiller en rolle for hvilke retninger ungdom velger å gå.

– Snekker for eksempel, er en fantastisk yrkeskarriere med mange muligheter foran seg. Fagarbeid er sikre yrker, og på inntektssiden kan du like gjerne titte på fagarbeideryrke, kontra en bachelorutdanning, sier han.

Det er viktig at ungdommer ledes inn mot fagarbeideryrket og det bør være rådgivning for fagarbeid allerede på ungdomsskolen, mener Larsen. 

– Vi må synliggjøre næringslivet, både privat og offentlig, på en annen måte og i en tidlig sektor, sier han. 

Larsen trekker frem et eksempel for å understreke viktigheten av fagarbeidere: Da Norge fant oljen for første gang, hadde vi ikke noen med kompetanse til å jobbe offshore, mener han.

– Men vi hadde sveiseren, rørleggeren og dykkeren som på kort tid kunne omstille seg til slikt arbeid. Vi hadde ikke klart oss uten fagarbeidere på den tiden.

Les også: Planla master - så dukket drømmejobben opp

– Norge må ha mange høyt utdannede mennesker 

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, mener det er veldig bra at andelen nordmenn med høy utdanning har økt så kraftig de siste årene.

– Jeg er uenig med de som snakker om en mastersyke. Vi vet at hvis Norge skal vinne konkurranser om arbeidsplasser og industri, så må vi ha mange høyt utdannede mennesker. Disse tallene er positive, sier han.

Når det gjelder fagarbeid, sier Asheim at regjeringen allerede har gjort flere endringer for fagskoler, og at stortinget har vedtatt å øke antall plasser på fagskoler med 1.500 allerede neste år.

– Vi har en strategi som handler om å se på kvaliteten til fagskolene, og hvilken rolle de skal spille. Etter at mange ble permittert eller arbeidsledig på grunn av koronaviruset, har kortere studietilbud og fagskoler tilbyr, spilt en viktig rolle.

Rekordmange søkere 

150.784 personer hadde per. 16. april i år søkt opptak til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak. Dette er 12.052 flere søkere enn i 2019. 9.432 har søkt om studieplass ved fagskolene.

– Vi luktet lunten om at mange kom til å søke høyere utdanning i år, da Norge ble stengt ned. Derfor har vi opprettet 4.000 flere plasser i år. Det har skjedd før, at dårlig økonomi fører til at flere tar utdanning, sier han.

I vanskelige tider synes Asheim det er bra at folk bruker tiden sin på å utdanne seg. Han mener det er positivt for Norge og positivt for dem som i år begynner å studere.

At søkertallet i år har vært rekordhøyt, har også ført til at flere ikke fikk plass på studiet de ønsket. Asheim forstår skuffelsen, men mener det er viktig å ha en plan B.

– Mange har nok ønsker lenger ned på lista si som kanskje er interessante. I tillegg har vi fortsatt over 200 studier som har ledige plasser, blant annet innenfor lærer- og barnehagelærer, sier han.

– Så hvis man ønsker å ombestemme seg å studere noe annet enn man først tenkte, er det fortsatt mulig å søke seg til utdanninger som har ledige plasser, legger han til.

Les også: Tara hadde aldri gått på skole før hun begynte på universitetet som 17-åring. Nå har hun doktorgrad i historie

Angrer ikke på fullført master 

Ferdigutdannede Kvamme understreker at hun ikke angrer på at hun tok en master. Hun opplevde det som spennende og lærerrikt og det formet henne mye. Hun tror det er lettere å velge en interessebasert studieretning dersom man ikke vet helt hva man vil. 

– Det er ikke så viktig for meg å få brukt graden min i jobben jeg har. Hadde jeg visst hva jeg ville bli da jeg begynte å studere, hadde jeg kanskje valgt noe annet, sier hun. 

De fleste av Kvammes studievenner er nå i arbeid, men det er varierende i hvor stor grad arbeidet er direkte relevant i forhold til historiestudiet, forteller hun.