Klagene tas på alvor, understreker assisterende politidirektør Vidar Refvik og analysesjef i POD, Espen Frøyland.

Flere klager på politifolks oppførsel

KRITIKK: Antall klager på politifolk for uhøflig opptreden, ukorrekt handlemåte og trakassering øker. Samtidig er det færre som klager på maktmisbruk, brudd på taushetsplikt og politiets saksbehandlingstid.

Dette viser en rykende fersk undersøkelse utført av Politidirektoratet (POD). Undersøkelsen er et ledd i et større prosjekt direktoratet gjennomfører for å sikre kvaliteten på politidistriktenes behandling av klager fra publikum. Den viser også at svært mange av de som klager får helt eller delvis medhold.

 

6 av 10 klager på atferd

Politidirektoratet har gått gjennom alle klager som kom inn til politidistriktene i første kvartal i 2013 og sammenlignet tallene med en tilsvarende undersøkelse gjort i 2009. Undersøkelsen viser at 57 prosent av de som klager gjør det på grunn av politiets atferd, en kraftig økning fra 2009, da 38 prosent av klagene gjaldt politifolks oppførsel. Ifølge POD er «uhøflig opptreden, ukorrekt handlemåte, trakassering eller lignende», hva de fleste klagerne hevder å ha blitt utsatt for.

Undersøkelsen viser også at 31 prosent klager på saksbehandling eller service, mot 35 prosent i 2009. Årsak til klagene er manglende svar ved henvendelse, manglende utrykning, manglende oppfølging, lang kø, ventetid og feilinformasjon.

Ni prosent, eller nær én av ti, klager fordi de hevder seg utsatt for maktmisbruk fra politiets side. Dette er klager på bruk og synlighet av skytevåpen, bruk av håndjern og hund i tillegg til misbruk av stilling. Antall slike klager har gått ned fra 11 prosent i 2009.

 

Klager til «mester‘n»

I PODs undersøkelse er det kun klager, og ikke anmeldelser som er undersøkt. Anmeldelser for straffbare forhold begått av politifolk behandles av Spesialenheten for politisaker, mens POD og landets politimestre behandler klagene mot sine tjenestemenn. Mens Spesialenheten henlegger om lag 97 prosent av alle saker, får langt flere politifolk smekk over fingrene for ha opptrådt kritikkverdig når publikum klager til sin lokale politimester. Ordningen ble innført så sent som i 2006 og skal fange opp de sakene hvor det åpenbart ikke er begått straffbare handlinger, men hvor publikum mener det er begått kritikkverdige forhold i utførelsen av tjenesten.

 

«Uheldige» tilfeller

PODs undersøkelse viser at langt flere får helt eller delvis medhold i sine klager på politifolk, nå sammenlignet med i 2009. I så mange som 68 prosent, eller nær 7 av 10 av klagesakene er politimesternes «dom» over de innklagede politifolkenes handlemåte: «uheldig, men ikke grunnlag for kritikk».

Andelen saker som avgjøres med «Grunnlag for kritikk» øker også noe, fra 13 prosent i 2009 til 17 prosent i 2013. I bare 12 prosent av klagesakene er konklusjonen at polititjenestemennene verken har handlet uheldig eller kritikkverdig. Dette er en kraftig tilbakegang fra forrige evaluering fra 2009 da konklusjonen i 54 prosent av klagene mot politifolk var at de verken hadde opptrådt uheldig eller kritikkverdig.

- Dette viser at politiet tar klager på alvor, og at vi har fått på plass en klagehåndteringsprosess som fungerer. Spesielt positivt er det at sakene i dag undersøkes i langt større grad før avgjørelse tas. Vi er på riktig vei, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik.

Han mener den store økningen i avgjørelser med konklusjonen «uheldig, men ikke grunnlag for kritikk» skyldes at politiet er blitt flinkere til å kategorisere klagene riktig.

- Tidligere ble klagesakene avgjort ut fra om det var grunnlag for kritikk eller ikke. Nå kan en sak avgjøres som uheldig, selv om det ikke er grunnlag for kritikk. Det betyr at politiet ikke har gjort noe som er kritikkverdig, men likevel burde løst saken på en bedre og smidigere måte, sier Refvik.

 

Klager per e-post

På landsbasis mottar politiet i gjennomsnitt 500-600 slike klager i året, noe som regnes for å være lavt sett i forhold til politiets store publikumskontakt og mange tjenestehandlinger. I første kvartal i fjor mottok politiet 173 klagesaker fordelt på 25 politidistrikter og ett særorgan. Oslo politidistrikt lå på «klagetoppen» med 40 saker, mens politidistriktene Helgeland, Nordre Buskerud og Vest-Finnmark lå på bunnen med én klage hver. Klagene mottas via en rekke ulike kanaler. Noen møter personlig opp i publikumsvakt, andre sender e-post og brev, mens enkelte snakker med tjenestemenn de treffer eller kjenner.

tore.letvik@dagsavisen.no