Nyheter

Flere kan slippe cellegift

Ny norsk forskning viser at det er mulig å regne ut hvor hissig en brystkreftsvulst er, og dermed kan flere pasienter få en behandling som er tilpasset dem, og kanskje slippe å ta cellegift.

- I bunn og grunn handler dette om å dele kreftpasienter inn i stadig mindre grupper slik at de kan få en behandling som er helt riktig for dem. Kreftcellene er som et samfunn i krig og da må vi finne ut hvem som har kommandoen, sier kreftforsker Anne-Lise Børresen-Dale.

De forsøker å være nøkterne, men det synes lett i øynene på Børresen-Dale, patolog Hege Russnes og bioinformatiker Ole Christian Lingjærdet at det de har funnet ut sammen med onkolog Hans Kristian Vollan, har potensial til å utgjøre stor forskjell for kreftpasienter.

- Det er alltid vanskelig å si helt klart hva et funn betyr, men vi ser at dette funnet har en prognostisk betydning, altså at vi har funnet en statistisk sammenheng som vi nå videre kan bruke til å selektere ut hvem som har hissig brystkreft og ikke. Dermed kan de som trenger det få den tøffe behandlingen, mens de som ikke trenger det, kan slippe det, sier Anne-Lise Børresen-Dale. Forskerne har altså funnet en statistisk sammenheng mellom endringene i kreftgenomene og sykdomsforløpet til 600 brystkreftpasienter gjennom ti år.

Blandet faggrupper

Veien til funnet har gått gjennom å bearbeide en formidabel mengde data.

- Prosessen er kort fortalt slik at man opererer ut en tumor, foretar en molekylær analyse, og får ut en rekke tall. Disse kan man kjøre inn i en matematisk modell slik at man får en score. Jo høyere score, jo hissigere er brystkreften, forklarer Lingjærdet.

Han kaller bruken av bioinformatikk i kreftforskningen for en stille revolusjon. Og dette er ikke kun relevant for brystkreftpasienter.

- Dette er også en metode vi selvsagt kan bruke på annen type kreft, sier han. Oppskriften på denne suksessen er blant annet blandingen av faggrupper, mener forskerne.

- Jeg mener det er helt essensielt det vi har gjort her, nemlig å blande fagfelt. Det er en ganske stor forskjell mellom det å se ned i et mikroskop, slik jeg gjør, og det å skulle regne ut med millioner av faktorer, slik Ole Christian Lingjærdet har gjort. Vi hadde ikke fått til dette hvis ikke vi var flere faggrupper sammen, sier Hege Russnes.

Vil gjøre framskritt

Det har skjedd mye innen kreftforskning de siste ti årene som gjør at man i større grad kan tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient. Det er en trend dette med individuell behandling, og i morgen starter en internasjonal kreftkonferanse i Oslo, Personalized Cancer Care, med akkurat dette som tema. I tre dager skal svært anerkjente forskere fra hele verden møtes og ha fokus på det å kunne forutsi hvor hissige svulster er, tidlig diagnostisering og hvordan man best mulig kan finne riktig behandling for hver enkelt kreftpasient. Denne konferansen ledes av Anne-Lise Børresen-Dale.

- Dette med individuell behandling er absolutt noe som er i tida nå. Det startet for en tid tilbake i begrenset omfang og så har det gradvis gått framover med de mulighetene vi har fått til å generere enorme mengder data fra enkeltsvulster. Vi har nå muligheter til å digitalisere data og lage matematiske modeller og det gjør at jeg tror vi vil få nye betydelige framskritt i tida som kommer. Vi har jo allerede sett endringer i kreftbehandlingen, som følger av denne gen- og systembiologiske forskningen, sier Børresen-Dale.

Individuell behandling

Individuell behandling er også tema for årets Rosa sløyfe-aksjon som starter om få uker. At hver brystkreftpasient er unik og dermed trenger en unik behandling, kan styreleder i Brystkreftforeningen, Tone Holsbøe, skrive under på. Hun ble selv behandlet for brystkreft for elleve år siden, og merket bivirkningene av både cellegift og hormonbehandling på kroppen.

- Jeg husker hvordan kroppen var så stiv at jeg ikke kunne gå i trapper. I tillegg fikk jeg store smerter i hendene på grunn av hormonbehandling, sier hun.

Holsbøe vet ikke om hun kunne ha sluppet de mange bivirkningene dersom den nye forskningen hadde vært der for elleve år siden, men hun mener funnet er stort og har potensial til å bedre livskvaliteten til mange kvinner.

- I Norge i dag er det slik at vi overbehandler mennesker, og det er klart at man som kreftpasient ikke kan si nei til behandling. Men overbehandlingen fører til mange senskader, sier hun.

- Det er så mange bivirkninger. Med cellegift blir kroppen forgiftet på grensen av hva den kan tåle. Dette kan blant annet føre til tidlig overgangsalder og svekket immunforsvar. Fra du blir operert er det vanlig med seks til sju år i behandling. Man lever altså i fem-seks år med plager, sier Holsbøe.

Hun mener også at mer individuell behandling er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

- Hvis man slipper å gå igjennom de tøffeste behandlingene så er det lettere å komme ut i jobb fortere, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen