Sana Jalal Ahmad (20) fikk i høst jobb på Nordre Aasen bo og habiliteringssenter. Her er hun sammen med to år gamle Mikkel. - Det å kunne godt norsk er veldig viktig, men det har jeg alltid visst, sier Sana.

Flere innvandrere i arbeid

Arbeidsledigheten blant innvandrere går ned, men bare blant menn. Kvinnene står på stedet hvil.

Norge går fortsatt klar av den økonomiske krisa som herjer i Europa. Arbeidsledigheten i hele befolkningen har gått ned fra 2,7 til 2,6 prosent siden tredje kvartal i fjor. Også blant innvandrere går ledigheten ned - fra 7,0 prosent til 6,6 prosent. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

- Også innvandrere påvirkes av gode økonomiske tider i Norge, sier Bjørn Olsen, rådgiver i SSB, til Dagsavisen.

For ti år siden var ledigheten blant innvandrere 9,2 prosent, altså langt høyere enn i dag. Samtidig var arbeidsledigheten for hele befolkningen også høyere den gang, med 3,5 prosent.

 

Gode tider

Forskningsleder Jon Rogstad ved FAFO mener det ikke finnes noe bedre integreringstiltak enn gode tider.

- Tidligere forskning har også vist at sysselsettingen av innvandrere er særlig konjunkturavhengig. Men med dagens lave arbeidsløshet, er etterspørselen stor etter all tilgjengelig arbeidskraft. Tallene og nedgangen, som er helt spesiell for Norge, viser med all tydelighet at Norge ikke er preget av finanskrisen som mange andre land, sier han til Dagsavisen.

- Hvis det blir dårlige tider, vil innvandrere være de første som mister jobben?

- Fra tidligere erfaringer kunne man svare ja, de er sist inn på arbeidsmarkedet og først ut, sier Rogstad.

Han understreker at det nå kan være andre momenter som spiller inn. Forskeren mener det er positivt at flere innvandrere nå er i jobb.

- Det innebærer at mange får prøvd seg i arbeidsmarkedet, og ikke minst at mange arbeidsgivere får prøvd å ha innvandrere som ansatte. Erfaring gjør at flere arbeidsgivere trolig vil se mer på hva personene kan, framfor hvor de kommer fra. Det vil kunne føre til mer likebehandling enn tidligere, sier FAFO-forskeren.

 

«Språk er avgjørende»

På Nordre Aasen bo og habiliteringssenter står miljøarbeideren Sana Jalal Ahmad (20) ved sengekanten til to år gamle Mikkel. Ahmad, som kom fra Irak til Norge i 2004, hadde vanskeligheter med å få seg jobb etter videregående.

- Jeg sendte hundrevis av søknader via internett, og jeg var stadig innom butikker med søknader, forteller Ahmad.

I høst fikk førstegenerasjonsinnvandreren seg jobb på bo og habiliteringssenteret, etter å ha fått hjelp fra JobbX - et jobbsøkerkurs for flerkulturell ungdom. Det ga resultater.

- Det at jeg nå har fått denne jobben betyr veldig mye for meg. Jeg liker å jobbe med mennesker, og jobben gir meg lærerike utfordringer hver dag, sier Ahmad. Hun mener språket har vært avgjørende for henne.

- Det å kunne godt norsk er veldig viktig, men det har jeg alltid visst. Jeg har vært på mange jobbintervjuer, og de som snakker godt norsk, gjør det bedre på intervjuene, sier 20-åringen.

Sanas sjef, Yngvar Hurlen, nikker gjenkjennende: Språket er avgjørende i denne jobben.

- Man må kunne kommunisere med barna og foreldrene, sier han.

 

Høyere ledighet blant kvinner

Selv om Ahmad har fått seg jobb, viser tallene at trenden blant innvandrerkvinner er en annen. I 2002 var ledigheten lavere blant innvandrerkvinner (8,6 prosent) enn blant innvandrermenn (9,7 prosent). Nå er det stikk motsatt: Ledigheten blant mennene er 5,9 prosent, mens den ligger på 7,5 prosent hos innvandrerkvinner.

- Mye av grunnen er nok at det har vært en kraftig nedgang i ledigheten i mannsdominerte yrker, som bygg, anlegg og industri, der mange fra Øst-Europa jobber, sier Olsen.

Det er store forskjeller mellom innvandrergruppene. Innvandrere fra Norden, det øvrige Vest-Europa og Nord-Amerika har den laveste ledigheten, etterfulgt av Øst-Europa, Sør- og Mellom-Amerika og Asia. Innvandrere fra Afrika har fortsatt den desidert høyeste ledigheten, med 14,2 prosent.

- Dette henger mye sammen med hvorfor man kommer hit til landet. Personer fra EU-landene kommer primært for å jobbe, mens det er en stor andel flyktninger og familiegjenforente som kommer fra Afrika og til dels Asia, og som bruker lengre tid på å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier Olsen.

samfunn@dagsavisen.no