Det forekom 418 såkalte «bird strikes» her til lands i fjor. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Flere fugler 
krasjer med fly

FLERE SMELL: Stadig oftere krasjer fly med fugl i Norge. Slike sammenstøt økte med 30 prosent fra 2012 til 2013.

- Økningen i antall sammenstøt med fugler er betydelig, sier seniorrådgiver Eirik Svare i Luftfartstilsynet.

Statistikk fra tilsynet viser at det var 418 såkalte «bird strikes» i 2013 mot 316 året før. I snitt skjer det altså over ett sammenstøt med fugl per dag. I tillegg er det mørketall. Tidligere år har tallet ligget på rundt 300. I tillegg kommer 71 sammenstøt mellom fugl og norskregistrerte fly i utlandet.

2. januar i år krasjet et Norwegian-fly med en svane da det skulle ta av ved Værnes lufthavn. Flyet måtte snu etter fem minutter i lufta. Kristine Aksnes var på vei fra Trondheim til Bergen.

 

Truffet av svane

- Det var et dunk på lik linje med en koffert som falt ned av hattehylla. Så fikk vi opplyst over høyttaleren at vi hadde hatt et sammenstøt med en ørn. Da vi landet og gikk ut, så vi at det var et hull i venstre vinge og tydelige blodspor etter det som viste seg å være en svane. Det så dramatisk ut, sier Aksnes, som likevel ikke er blitt redd for å fly etterpå.

«Birdstrikes» har alltid vært fryktet i luftfarten. Selv Orville Wright, den ene av brødrene som oppfant flymaskinen, kolliderte med en fugl i 1908. Men han kom helskinnet fra det. I dag er det et så stort problem at store verdenskongresser holdes om saken.

Det har vært flere store flyulykker i utlandet på grunn av sammenstøt med fugl. Men norsk sivil luftfart har foreløpig vært spart for den store katastrofen. Forsvaret har imidlertid mistet fire jagerfly. Første gang det skjedde, i 1971, mistet også piloten livet. Siste tilfelle var i 2001, da en F-16 traff en gråmåke utenfor Bodø og styrtet i havet. De to pilotene skjøt seg ut.

 

Sammensatte årsaker

Årsaken til at fugler og fly oftere støter sammen, er sammensatt. Flygingene innenlands øker litt for hvert år, og flyene er ikke alene i lufta. Med vår lange kystlinje og store våtmarksområder har Norge et rikt fugleliv. Kollisjonene viser sesongvariasjoner, med flest sammenstøt i juli, august og september. Forhold som kan spille inn er om høsten er varm og trekkfuglene holder seg hjemme lenger.

- De fem flyplassene, blant de litt større, som har høyest kollisjonsrate er Karmøy, Kjevik, Rygge, Vigra og Sola. De hadde over ti kollisjoner per 10.000 flybevegelser, det vil si landing eller avgang, forklarer Svare.

Flyplassene Gardermoen, Værnes og Bodø har vesentlig lavere kollisjonsrate.

I et fugleperspektiv er en flyplass en stor åpen landingsplass. Her kan fuglene kose seg uten et menneske i sikte. Er det stygt vær kan for eksempel sjøfugl trekke i land. Er det pent vær kan de varme føttene på lun asfalt.

De fleste flyplassene i Norge har egne folk som følger med på fugleflokker og kjører rundt og skremmer bort fugler. Kreativiteten er stor. Widerøe har for eksempel forsøkt å male propellene i sterke farger for å se om det gir effekt.

 

Kritisk fase

- Avgangs- og landingsfasen er mest kritisk, og potensialet er størst for store fugler eller ved kollisjon med flere fugler samtidig. Vanlige norske rutefly skal likevel kunne operere på en motor, dersom den andre faller ut.

Svare sier at kraften av en fugl blir mangedoblet hvis den møter et fly i fart.

- Sammenstøt med måke er det vanligste, men også gås, større rovfugler og svane kan i fart være en potensiell risiko. Hvis flyet treffer store flokker, kan det også gjøre at motoren ikke klarer å tygge unna fuglene.

- I Norge har vi mye fugl og prøver å ta vare på dem og våtmarksområdene. Og flyplassene ligger jo der de gjør?

- Det er et åpenbart dilemma, sier seniorrådgiver Eirik Svare i Luftfartstilsynet.

ester.nordland@dagsavisen.no