Tor Mikkel Wara blir etter alle solemerker ny justisminister i Solberg-regjeringen.

First House-Wara forsvarte Listhaugs hemmelige kundelister

Som First House-partner forsvarte påtroppende Frp-statsråd Tor Mikkel Wara i 2013 at Sylvi Listhaug holdt sine First House-kunder hemmelig. Han kalte kravene om åpenhet «en politisk kampanje».

 

Flere medier, Dagbladet var først ute, meldte onsdag formiddag at Tor Mikkel Wara blir nye justisminister for Frp i Solberg-regjeringen.

Wara har jobbet i kommunikasjonsbransjen i en årrekke, og er i dag partner i kommunikasjonsbyrået First House.

Det blir ikke den første Frp-overgangen fra First House til Erna Solbergs regjering – Sylvi Listhaug kom den samme veien da hun ble landbruks- og matminister i 2013.

Og da ble det bråk: Listhaug nektet å opplyse om hvilke kunder hun hadde jobbet for i First House, og byrået nektet å legge fram kundelistene.

En av hennes fremste våpendragere da var nettopp Wara.

Senterparti-veteran Per Olaf Lundteigen er klar:

– Dersom Wara ikke kan legge fram kundelistene sine, så synes jeg han bør takke nei til å bli statsråd.

Wara forsvarte Listhaug-hemmelighold

Lundteigen var i 2013 en av forkjemperne for åpenhet om First House-Listhaugs kundelister, sammen med blant andre daværende leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Martin Kolberg.

– Problemet oppstår i det øyeblikket en av de ansatte blir utnevnt til statsråd, og ikke kan fortelle hva hun har gjort i First House. Dette er ikke mulig å leve med for politikken, sa Kolberg i en NRK-debatt med nettopp Wara, som var sendt ut av First House for å forsvare hemmelighold.

Wara viste til at First House har gitt sine kunder et løfte om hemmelighold, og han svarte Kolberg at det var en selvfølge at Listhaug holdt løftet om å ikke fortelle hvilke kunder hun har jobbet med.

– Dette er den private sfæren, og der er et ord et ord, sa Wara, som mente at bråket rundt Listhaug er resultat av en politisk kampanje.

Overfor Dagsavisen tok Kolberg til orde for en egen lov for å tvinge fram åpenhet.

En slik lov skulle sikre at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget får vite hvilke kunder framtidige statsråder og statssekretærer har hatt som PR-rådgivere.

– Det er bare åpenhet som kan løse denne situasjonen. Det vil si at kontrollkomiteen får tilgang til disse listene, sa Kolberg til Dagsavisen og minnet om at komiteens oppgave er å kontrollere forvaltningen og regjeringen.

Kolberg har ikke besvart Dagsavisens henvendelse i dag.

– Et demokratisk problem

Lundteigen mener utviklingen i kommunikasjonsbransjen de senere årene bare forsterker kravet om åpenhet. 

– Situasjonen siden den gang har bare forsterket min argumentasjon for det jeg sto for da – åpenhet om kundeforhold. Vi hadde en stor debatt om Listhaug. Og Wara har hatt en mye lengre karriere i bransjen enn henne. Vi ser hvordan slike selskaper, som First House, er stadig viktigere i å forme opinionen. Da burde det være selvsagt at han kan fortelle åpent om dilemmaer knyttet til habilitet og inhabilitet som han kommer i når han blir en del av regjeringen, sier Lundteigen.

Han mener det er maktpåliggende at offentligheten får innsyn i hvilke kunder, offentlige eller private, som kommunikasjonskonsulenter har bistått. 

– Det er et demokratisk problem at folk fra denne bransjen går inn som statsråder eller statssekretærer og dermed får unik makt i samfunnet, uten at folk flest er klar over hvilke roller de har spilt rett før de gikk inn i den nye jobben.

– Som en del av den rødgrønne regjeringen hadde også Senterpartiet et slikt tilfelle. Erlend Fuglum kom fra First House til jobben som statssekretær, før han så gikk tilbake igjen. Jeg antar du mener at det er et like stort problem?

– Ja, det stemmer. Jeg var tydelig på det da, og jeg kan si det igjen nå: Det er en del av en ukultur som jeg tar avstand fra, samme hvilket parti de tilhører.

Lundteigen mener åpenhet er viktig fordi kommunikasjonsbyråene bistår kunder og selskaper, både offentlige og private, eksempelvis når det skal fattes politiske vedtak som får betydning for selskapene.

– Vedtakene kan være avgjørende for rammebetingelsene til disse selskapene. Det kan bety at det blomstrer eller visner om vedtaket får det ene eller andre utfallet.