Fire storstreiker på rad tærer på lærerne

- Vi har LO i ryggen, men vi har ikke en feit streikekasse hvis streiken fortsetter i månedsvis og vi får et bredt uttak, sier leder i Skolenes Landsforbund (SL), Anne Finborud.

Årets lærerstreik har formelt allerede vart i flere måneder, selv om den store opptrappingen kom mandag. Og i dag trappes den ytterligere opp. Til sammen streiker over 7.700 lærere fra og med i dag.

Det tærer på lærerorganisasjonene. Selv om årets streik er mye større for lærerne enn tidligere streiker, har det vært omfattende streiker i kommunesektoren. Fire ganger på rad har hovedoppgjøret ført til streik.

At SL er en liten organisasjon med begrensede midler, gjør at de prøver å ta ut streikende der det vil ramme arbeidsgiver hardt.

- Derfor har vi tatt ut barneskoler og ungdomsskoler til nå. Vi må presse på en måte som rammer arbeidsgiver. Det virker som det har større effekt, sier Finborud.

[ Her er skolene som rammes ]

Treffsikker

Det er blitt skrevet at det store Utdanningsforbundet skal sitte på en streikemilliard. Men for de mindre lærerorganisasjonene er ikke pengesekken like stor. I likhet med SL forsøker derfor lektorlaget å treffe så godt som mulig med uttaket sitt de også.

- Vi har bygd opp en god økonomi, men vi er en liten organisasjon. Så vi må tilpasse streikeuttaket etter størrelsen vår. Men vi satser også på treffsikkerhet. Det er sånn at en mattelektor som tas ut i streik ikke bare har en klasse, som noen på barnetrinnet kan ha. Det kan ramme 4-5 klasser, sier leder Gro Elisabeth Paulsen.

De tidligere streikene har vært bredere streiker organisert av UNIO. Forbundsleder Anders Folkestad sier at arbeidstid også har vært et tema ved tidligere streiker.

- De foregående streikene har vært forbundsmessig bredere og har hatt misnøye med lønn som hovedgrunnlag. Så har det vært elementer av andre ting som for eksempel arbeidstid i grunnlaget, særlig for lærerne, sier Folkestad.

- I opptakten til hovedoppgjøret i 2006 hadde KS et råkjør mot arbeidstidsordninga i skoleverket, og angrep lesepliktavtalen og kompetanselønnssystemet. Den gangen hadde Utdanningsforbundet nasjonale demonstrasjonsstreiker mot KS. Men det ble ikke tariffstreik den gangen, sier han.

[ Les også hva Arne Strand skriver om streiken ]

Forståelse

Finborud i SL mener streikene tyder på at partene ikke har samme virkelighetsforståelse.

- Vår forståelse av hvorfor det er streik, er tradisjonelle motsetninger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og en litt nyliberalistisk utvikling med forsøk på å individualisere kollektive ordninger, sier hun.

- Ved hvert eneste hovedoppgjør har KS presset, presset og presset på arbeidstidsavtalen. De har oppnådd høy tilstedeværelse, og på videregående er det snakk om 1.150 timer per årsverk. I dag kan vi være til stede ni timer om dagen, og mine medlemmer mener grensen for hva som er fornuftig tid å være bundet, allerede er overskredet, sier Paulsen i lektorlaget.

stian.fyen@dagsavisen.no