Sølvstakene er pusset, og de lilla lysene tennes. Men julemat blir det ikke hjemme hos Åshild Wolstad før jula ringes inn.

Fiolett fest

Når Åshild Woldstad steller til jul, er rød julepynt forbudt helt fram til lille julaften. Hun følger tradisjonen fra da hun selv var småjente på gården.

Det dufter mandler, smør og sukker. Osen står opp fra det eldgamle krumkakejernet. En snev av salt fra kjelene med kokende svineknoker blander seg lystig inn og bringer løfter om den herligste julebordssylte. Åshild Woldstad er i full gang med juleforberedelser på gården ved Hokksund i Buskerud, og da skjer det tusen ting samtidig. Men julepynten har ikke kommet opp - og ikke skal den opp før lille julaften heller.

- Jeg er overrasket over at folk begynner å pynte til jul allerede i november og tidlig i desember. Hvorfor kan de ikke vente til jul, spør Åshild Woldstad.

 

Venter i fiolett

Åshild Wolstad fryder seg over juleforberedelsene og inviterer gjerne familie og venner til å delta.

- Jeg bruker den liturgiske fargen, selv om jeg i dag er utmeldt av statskirken. Det er jeg vant til fra jeg var liten. For meg handler advent om forberedelser, sier hun og tenner lilla lys i spisestuen.

Kransene på dørene er pyntet med lilla bånd, og på bordet ligger en håndsydd løper i lilla. For ikke å snakke om at hun selv er iført en mørk fiolett genser. Fiolett symboliserer advent og bot i den norske kirkens liturgi. Og advent betyr «Herrens komme». Ifølge Liturgisk senter er det en tid da man forbereder seg på at en prominent gjest skal komme; det er en tid med forventning og høytid. Og mens Woldstad steller til jul, kommer det ikke inn eneste rød julestjerne eller annen julestas.

- Mange drømmer om gammeldags gårdsjul, men det er ikke tradisjon for å starte pynting i november eller tidlig i desember. Alle juleforberedelsene var en del av arbeidet på gårdene. Det ble slaktet og bakt. Først når alt arbeidet var gjort, ble det pyntet. Sånn er det fortsatt her.

 

Travel tid

Wolstad står i med mye på gården. Hun baker minst sju sorter. Det er goro, sirupsnipp, sandkaker og alle de andre gamle sortene. Så skålder hun mandler som skal brukes til kransekaker og brente mandler. Hun lager sylte, ribbe og alle de andre godsakene hun skal ha på julebordet. I tillegg hekler hun grytekluter, vasker filleryer, pusser sølv og kobber og stryker festdukene som etterpå blir lagt med stramme tellekanter i lintøyskapene. Og ikke minst planlegger hun hvordan huset skal pyntes:

- Jeg lager en liste over alle gjøremål. 16. desember er jeg ferdig med matlaging og bakst. Da trenger jeg et par dager på helgerengjøring før pyntingen starter. Jeg bruker noen dager på å pynte fordi huset er så stort, sier hun.

- På soverommet kommer det engler, og i trappene er mus et tema. Jeg nyter å drive med juleforberedelser selv om det tar mye tid. Det er ikke noe du bare kan gjøre på to dager rett før jul. Jeg prioriterer vekk å gå på julebord. Julebord skal vi jo ha i selve jula. (NTB Tema)