Innenriks

Finnmark fant veien til heltidsjobb

ARBEIDSLIV: Deltids­spøkelset kan jages på dør i pleie- og omsorgssektoren hvis både arbeidsgivere og arbeidstakere er villige til 
å strekke seg litt lenger.

Det konstaterer Fafo-forskerne Leif E. Moland og Lise Lien etter å ha sett nærmere på hva de allerede har klart å få til i vårt nordligste fylke.

* Kommunene i Finnmark har om lag dobbelt så mange heltidsansatte i pleie- og omsorgssektoren som gjennomsnittskommunen i Norge.

* 10 av de 12 kommunene med flest heltidsansatte i pleie- og omsorgssektoren, ligger i Finnmark.

* Gjennomsnittlig stillingsprosent i samme sektor er på cirka 80 prosent i Finnmark, mens den i Aust-Agder og flere andre fylker ikke er høyere enn om lag 60 prosent.

- I Finnmark har målsettingen om flere store stillinger og heltidsstillinger fått større gjennomslag i hele bedriftskulturen enn andre steder i landet. Det finnes mange «fyrtårn» med mange heltidsstillinger også andre steder i landet, både i form av enkelte sykehjem og enkeltkommuner, men i Finnmark er målet om større stillinger generelt sett mye bedre og bredere forankret, sier Moland.

Fire viktige grunner

Det er fire viktige grunner til at sykepleiere og andre helsearbeidere i Finnmark jobber mindre deltid enn kolleger i andre fylker, går det fram av den nye rapporten «Heltid i nord - hvorfor lykkes Finnmark?», som er skrevet på oppdrag fra KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon:

* Kommunene i Finnmark har som mål å øke andelen store stillinger/heltidsstillinger.

* Ikke minst sykepleiere, men også hjelpepleiere og helsefagarbeidere i fylket, er veldig opptatt av å få store stillinger.

* Den høye andelen heltidsansatte har kommet etter utprøving av mange ulike tiltak, blant annet jobbing på tvers, bruk av såkalte ønsketurnuser, noe mer helgejobbing, økt grunnbemanning og lange langvakter.

* Finnmarkskommunene har en heltidskultur. Arbeidsgiverne tilbyr heltidsstillinger fordi det er mangel på arbeidskraft og de trenger å utnytte den tilgjengelige arbeidskraften på best mulig måte. Samtidig jobber en stor andel av kvinnene heltid både fordi de kan og vil. Dette bidrar til at begge parter er villige til å strekke seg litt lenger og er med på nye måter å organisere arbeidet og arbeidstida på.

Fafo-forsker Lise Lien mener den store arbeidslysten blant finnmarkskvinnene til dels kan forklares ut fra historiske forhold.

- Kvinnene i Finnmark var tidlig ute i lønnet arbeid. I tillegg hadde Finnmark lavere levestandard og lavere lønnsnivå enn andre steder i Norge. Dette kan ha fungert som et insentiv for kvinnene til høy deltakelse i arbeidslivet.

Lønnsmessig likestilt

Tall fra 2008 viser at menn i Finnmark i snitt tjente 70.000 kroner mindre enn den norske gjennomsnittsmannen, mens kvinner i Finnmark tjente marginalt mindre enn snittet for andre kvinner i Norge. Det betyr at kvinners inntekt i Finnmark betyr mer for den samlede familieøkonomien enn i andre deler av landet. For å komme opp i en anstendig inntekt for husholdningen, holder det ikke at mor i huset nøyer seg med en liten deltidsstilling.

- Dette kan være en av årsakene til at det er mye mer arbeidsmessig likestilling i Finnmark enn i andre fylker, ikke minst Aust-Agder. Der er det fortsatt vanlig at ansatte i pleie- og omsorgssektoren er ansatt i en deltidsstilling eller også er hjemmeværende husmor, opplyser Lien.

Da hun og Moland framla sin rapport, påpekte Sigrun Vågeng, nylig avgått administrerende direktør i KS, at det fortsatt er så mye som 290 av landets 428 kommuner, som har færre enn 25 prosent heltidsansatte innen pleie- og omsorgssektoren.

- Nyutdannede må tilbys hele stillinger for å få utviklingen inn i et nytt spor, understreker Vågeng.

Også leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild Bye, er opptatt av at «gode, trygge ledere» hele tida må presse på overfor politikere og andre, for å få på plass flere heltidsstillinger i sektoren.

Moland tror at kommuner også utenfor Finnmark, i mye større grad vil innse at de må utnytte arbeidskraften langt bedre, etter hvert som eldrebølgen begynner å flomme inn over oss. Men heltidsstillinger blir nok ikke vanlig i pleie- og omsorgssektoren før i beste fall rundt 2030, anslår han.

En holdningsendring bare blant arbeidsgiverne vil likevel ikke være nok. Også mange av dem som jobber i sektoren må begynne å tenke nytt. Bye forteller at hun gjentatte ganger forgjeves har forsøkt å overbevise sykepleiere i 50-årene som alltid har jobbet deltid, om at de bør skaffe seg heltidsjobb.

Moland innser at dette er en utfordring det kan bli vanskelig å møte.

- Dessuten rekrutteres det fortsatt unge sykepleiere som ønsker å jobbe deltid, påpeker han.

Men hvis arbeidsgiverne begynner å utlyse hele stillinger fra ansettelsesdag én, tror Moland at neste generasjon sykepleiere vil tilpasse seg en slik endring.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen