Finneren er vinneren

– Kulturminneloven åpner for at finner av løse kulturminner kan få finnerlønn, forklarer seniorrådgiver Lars Reinholt Aas hos Riksantikvaren.

– Hittil i 2020 er det utbetalt til sammen 299.800 kroner, fordelt på 127 ulike saker. I 75 av sakene ble finnerlønnen fastsatt til 1.000 kroner eller mindre. Den største utbetalingen hittil i år er på 25.000 kroner for en norsk middelaldermynt.

Les også: Over 2.000 gjenstander til Kulturhistorisk museum i år

Nye retningslinjer

Nærmere 70 av utbetalingene av finnerlønn i år, har skjedd etter funn av gjenstander i Nordland, Troms og Finnmark, som er Tor-Ketil Krokmyrdals primære «jaktmarker».

– Det er i Sør-Troms og nordre deler av Nordland at jeg søker mest, forteller han.

Denne spydspissen ble høydepunktet for Tor-Ketil Krokmyrdals metalljakt i 2020. Han mener spydspissen er fra overgangen mellom vikingtida og middelalderen, noe som tilsier at den kan være om lag 1.000 år gammel. Foto: Suchada Krokmyrdal

Arbeidsredskapet som benyttes da, er en metalldetektor. Krokmyrdal er nemlig formann i Nord-Norsk Metallsøkerklubb.

– De mange finnerlønnene fra Riksantikvaren til Nord-Norge i år, synes å vitne om at klubbmedlemmene har vært svært aktive i 2020?

– Nei, disse finnerlønnene vitner ikke om aktivitet i år, men heller om et etterslep i utbetalinger av finnerlønn for funn som er gjort tidligere år, svarer Krokmyrdal.

I januar 2019 fastsatte Riksantikvaren nye retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn. De har tilbakevendende kraft for alle funn gjort helt tilbake til 2014. De nye retningslinjene innebærer også at funn gjort i denne perioden, hvor finneren ikke har bedt om finnerlønn, likevel skal vurderes med tanke på mulig finnerlønn.

– Det varierer hvor fort dette er blitt fulgt opp ulike steder i landet. I år har det blitt mest til oss, forteller Krokmyrdal.

Denne norske penningen i sølv, utstedt av Eirik Magnusson og datert 1280-1285, viste seg å bli verdt 25.000 kroner på deling for finneren og grunneieren, takket være ordningen med finnerlønn. Mynten ble funnet i Ringsaker kommune. Foto: Riksantikvaren

Spenner og mynter

«Oss» er primært «den faste gjengen», som Krokmyrdal formulerer det, i Nord-Norsk Metallsøkerklubb. Der er Krokmyrdal selv en av de mest ivrige.

– Jeg jobber jo som arkeolog og reiser dermed en del. Fritida når jeg er på jobb, bruker jeg til metallsøking, forteller han.

– Hva er de mest spennende funnene du har gjort i år?

– Jeg fant en stor spydspiss i usedvanlig god stand, helt i overflaten av en nypløyd åker. Den har jeg tolket til å være fra overgangen mellom vikingtida og middelalderen, svarer Krokmyrdal.

– Jeg har også funnet mange spenner og mynter, blant annet arabiske direm i sølv fra Midtøsten. De kom hit under vikingtida. Vikingene, som brukte sølvvekt og ikke mynter, klippet dem opp når det skulle handles med dem.

– Hvor mange funn har du gjort i år?

– Jeg har levert inn… 63… pluss 20…, summerer Krokmyrdal ut fra det han sånn umiddelbart husker.

– Kan disse funnene føre til mye i finnerlønn, tror du?

– Det har jeg ingen formening om.

Les også: Fortida forsvinner fra landet

100.000 i finnerlønn

I teorien er det ikke noe tak på finnerlønnene som Riksantikvaren kan utbetale, forteller seniorrådgiver Lars Reinholt Aas.

– For funn av edelt metall gjelder for eksempel regelen om at finner skal få utbetalt metallverdien pluss minimum 10 prosent. Dette betyr i prinsippet at det i slike tilfeller er vekten av funnet som avgjør hvor høy finnerlønnen settes til.

– I fjor fikk Søgne Dykkerklubb 100.000 kroner i finnerlønn etter å funnet vraket av den nederlandske galeasen Juffrau Elisabeth, som sank i 1760. Er det en rekord som kommer til å bli stående, tror du?

– Det er vanskelig å svare på, men det er sannsynlig at det i framtiden også vil dukke opp funn som innstilles til høyere finnerlønn, svarer Aas.

– Så det finnes fortsatt skatter «der ute» som dere er villig til å betale mye for? 

– Riksantikvaren utbetaler finnerlønn i tråd med våre retningslinjer. Det er også viktig å være klar over at finner i tråd med gjeldende bestemmelser er pliktig å levere inn slike funn, som er statens eiendom. Finnerlønn er en påskjønnelse og oppmerksomhet til finner og grunneier, ikke et statlig kjøp av gjenstander.

Les også: Hærverk ødelegger landets helleristninger. Vil stanse vandaler med vakter

Ikke finnerlønn for alt

– Hva er det dere drømmer om skal bli funnet? 

– Vi mener at alle funn som gjøres både ved metallsøking og ved utgravinger, bidrar til ny kunnskap om vår forhistorie og representerer på ulike måter et viktig kildemateriale for forskning, formidling og forvaltning, svarer Aas.

– Hva må til for at et funn skal utløse finnerlønn?

– Det er en rekke forhold som må vurderes for at en finner skal få finnerlønn. Blant de viktigste er at den som har funnet noe har opptrådt i tråd med de regler og retningslinjer som finnes, påpeker Aas.

– Det innebærer blant annet at finner ikke må ha skadet et automatisk fredet kulturminne. Man kan for eksempel ikke grave i en automatisk fredet gravhaug og så få finnerlønn for det man finner. Videre gis det ikke finnerlønn for alle typer funn. Om man finner en rusten spiker fra før 1537, som er grensen for statens eiendomsrett, vil man ikke få finnerlønn. Funnets sjeldenhet og kulturhistoriske verdi er også momenter som må vurderes. Finnerlønnen skal deles likt mellom finner og grunneier.

– Må det betales skatt av finnerlønnen? 

– Ja, finnerlønn er skattepliktig inntekt, jevnfør Skatteloven paragraf 5-50, første ledd.

Skal varsle fylkeskommunen

Aas kan ellers fortelle at de aller fleste gjenstandene som blir innlevert, er funnet av privatpersoner etter søk med metalldetektor, men det forekommer også at bønder gjør funn og det gjøres funn i forbindelse fritidsaktiviteter, som for eksempel barnelek.

– Hvordan bør folk gå fram hvis de finner noe av historisk verdi?

– Dersom en privatperson gjør et tilfeldig funn man mener kan være av historisk verdi, skal finner gi beskjed til fylkeskommunen innen første virkedag, slik at en fagperson kan vurdere gjenstanden og eventuell foreta nødvendig registrering og sikring av funnområdet.

– Dersom gjenstanden blir funnet gjennom et målrettet metallsøk gjelder også andre regler. Det er da en forutsetning at Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metallsøker er fulgt. Dette innebærer blant annet at finner skal ha bedt grunneier om tillatelse til søket og at finner har holdt minst 25 meter avstand til nærmeste kjente automatisk fredete kulturminne. Brudd på retningslinjene vil normalt føre til bortfall av finnerlønn.

– Hvor blir det av gjenstandene som blir innlevert?

– Gjenstandene oppbevares ved de fem arkeologiske forvaltningsmuseene - Kulturhistorisk museum ved universitetet i Oslo, Arkeologisk museum ved Universitet i Stavanger, Universitetsmuseet i Bergen, NTNU Vitenskapsmuseet og Norges Arktiske universitetsmuseum i Tromsø.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.