Fikseriministeren

På kontoret til landets nye fiskeriminister, Per Sandberg, henger det en lampe laget av trespiler. Flisene er pent samlet i begge ender, men på midten spriker de i alle retninger. Lampen kaster et perfekt lys over både statsråden som har flyttet inn på kontoret, og hele Erna Solbergs regjeringsprosjekt.

Helt siden Frp og Høyre tiltrådte, har pressen, akademia og diverse andre politiske analytikere vært mildt hoderistende til Frps rabiate dobbeltkommunikasjon. Man kan ikke være litt i regjering, like lite som man kan være litt gravid. Siv Jensens splittede politiske personlighet har skapt mye trøbbel – hun har vært for å gi blaffen i menneskerettighetene som Frp-leder, men har vært helt uenig i det standpunktet som statsråd. For eksempel.

På utsiden av regjeringen har Per Sandberg sørget for at Frp skulle lykkes med det tilsynelatende umulige: Å være i opposisjon til makta, også når man selv er makta. Det spiller ingen rolle at han nå setter seg ved Ernas og kongens bord. «Hvis jeg på et tidspunkt blir oppfatta som blankpolert, er det noe som har gått fryktelig feil», sa han ved nøkkeloverrekkelsen i Nærings- og fiskeridepartementet i går.

Ja, faktisk går Sandberg lenger enn som så. Han sa at han har vurdert å kjøpe seg to hatter for å tydeliggjøre hvilken rolle han til enhver tid bekler. Kanskje en fiskehatt og en partihatt? «To hatter må det være», slo han i alle fall fast. Og la til at det vil være samfunnsskadelig dersom han ikke skal få lov til å fortsette sin lidenskapelige dyrking av dobbeltkommunikasjonens edle kunst. «Media, samfunnet og politikken trenger politiske diskusjoner. Man kan ikke legge lokk på politiske debatter. Man må ha respekt for at ingen er tjent med at politiske ledere blir kastrert fordi de får en utøvende rolle», sa Sandberg. Og la til at pressen har et klart ansvar for å bidra på dette punktet, slik at Frps muligheter for dobbeltkommunikasjon holdes vidåpne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frps første nestleder er altså verken fast i merden, fanget i garnet eller hekta på kroken. «Ingen er tjent med at jeg legger lokk på meg», som han sa. Spørsmålet om hva slags partipolitiker Sandberg kommer til å bli, er dermed ettertrykkelig besvart. Men hva slags fiskeriminister blir han?

På det punktet var Sandberg forbløffende utydelig i går. Retorikken han bruker, kan tyde på at han ønsker å framstå som alles venn. Oppdretterne, kystfiskerne og industritrålerne – alle skal med. Sandberg snakket om å gå om bord i sjarken for å lære og forstå.

Men norsk fiskeripolitikk er ikke skrudd sammen slik at en fiskeriminister kan være på lag med alle. Det er ikke mulig å fremme interessene til både kystflåtens mange mindre fartøy og de store industritrålerne. Man må velge. Og Frp har valgt tydelig side i fiskeripolitikken, også i de partiprogrammene der Sandberg har hatt en hånd på roret. De står ikke på sjarkeierens side, for å si det sånn.

LES OGSÅ: Per Sandbergs 16 beste sitater noensinne

I Frps gjeldende partiprogram står det at Deltakerloven og Råfiskloven skal «gjennomgås». Men tidligere har partiet vært langt tydeligere. Deltakerloven, som sikrer at det bare er aktive fiskere som kan eie og drive fiskeflåten, har Frp argumentert for å skrote. Det samme gjelder Råfiskloven, som sikrer fiskerne makt over prisen på varene de selger. I tillegg vil Frp har omsettelige kvoter. Partiet går med andre ord minst like langt som Høyre. Resultatet av dette frisleppet vil bli mer penger og makt til de store, kapitalsterke aktørene, til industritrålerne og til fiskerimilliardærene. Kystflåten risikerer å miste enda flere kvoter og få enda dårligere betalt. Småsamfunn langs kysten risikere å miste fiskemottaket dersom det ikke lenger kreves at båtene skal levere fisk til land etter det sinnrike systemet som hittil har sikret i alle fall en viss bosetning langs kysten.

Alle disse prosessene var avgåtte fiskeriminister Elisabeth Aspaker godt i gang med, selv om hun barberte bort de mest hårreisende forslagene da hun la fram Sjømatmeldinga tidligere i høst. Det gjenstår å se om Per Sandberg kommer til å trøkke til enda litt hardere. Gjør han det, vil han ikke ha mulighet til å framstå som sjarkfiskerens beste venn og den lille fiskers forsvarer – med mindre han er like god til å dobbeltkommunisere som fiskeriminister, som han er ellers. Men da trenger han flere hatter enn bare to stykker.