Fikk nei til lydbøker

Onsdag skrev Dagsavisen om Mai-Linn Holdt som studerer juss. Hun har dysleksi og er helt avhengig av lydbøker for å lære. Hun kan låne bøker fra Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek som tidligere er produsert til blinde, men i motsetning til blinde har hun ikke krav på å få produsert lydbøker.

Det samme gjelder trafikkskadde.

Kaja Bestvold Torgersen (22) var utsatt for en trafikkulykke i 2013 mens hun gikk på folkehøgskole. Hun fikk en kraftig hjernerystelse. Ett år etter var hodesmertene ikke over, og hun fikk konstatert postcommotiosyndrom – det vil si langvarig hjernerystelse.

– Jeg sliter med å lese. Jeg får så innmari vondt i hodet av det.

LES OGSÅ: Ordblinde Mai-Linn får ikke lydbøker

Moren leste pensum høyt

Hun har møtt på samme problem både på samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og på statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, der hun for tiden studerer på halv tid.

– Det har vært svært vanskelig å skaffe pensum. Lydbiblioteket har det ikke. Og da jeg spurte om å få produksjonsstøtte, fikk jeg høre at det bare var til blinde og svaksynte.

Det endte med at moren til Kaja måtte lese store deler av pensum for henne.

Gjelder mange

Personskadeforbundet LTN har fått flere henvendelser fra personer med samme problem som ikke får produsert lærebøker.

– Det er veldig gammeldags at man knytter en rettighet opp mot en diagnose og ikke et behov. I praksis er det å diskriminere enkelte fra høyere utdanning. Det kan da umulig være i tråd med arbeidslinjen, sier Ingeborg Dahl-Hilstad i Personskadeforbundet LTN.

– Det er lite kjennskap til utfordringene vår gruppe står overfor. Man møter lite forståelse. Ofte ser man frisk ut og må bruke mye tid på å forklare.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Reagerer

Arbeiderpartiet ønsker å stramme inn lovgivningen for å styrke rettighetene til funksjonshemmede som trenger læremidler. I dagens lovverk heter det at institusjonen så langt det er mulig og rimelig skal legge til rette for studenter med særskilte behov.

Marianne Aasen (Ap) reagerer på at dyslektikere og trafikkskadde ikke får produsert lydbøker.

– Lydbøker er én form for teknologi. Det er mange dataprogrammer for dyslektikere som oversetter kontinuerlig det du holder på med. Og det finnes dataprogrammer som jobber med tekst, slik at skrivingen går mye enklere. Det burde være en selvfølge at de med lesevansker får slike tilbud, sier Aasen.

Julie Sørlie Paus-Knudsen er leder for studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Hun mener det gis for lite informasjon til studenter med lærevansker både når det gjelder hvilke rettigheter de har og hvilke muligheter de har. Hun mener rådgiverne også har for lite kompetanse på feltet.